Min Bok 10 - Kapittel 32

Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

(Noe sånt).

For siden at jeg holdt, med Everton.

Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

(Noe sånt).

Men hvorfor hu sa det her, ('utenom sammenhengen' liksom), det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

(Noe sånt).

At de skulle flytte, til Oslo.

Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: 'Er det ikke der du har bodd, da?'.

(Noe sånt).

Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

Før Marianne Høksaas 'plutselig', forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

(Noe sånt).

Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

(En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

(Sånn som jeg forstod det).

'De tenker bare på penger', (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

(Noe sånt).

Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

For 100 pund mer i måneden.

Hvor mye var det, liksom.

Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

(Sånn som jeg husker det).

Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes 'danser-kropp' osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

(Noe sånt).

Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske 'Abba-søstrene', i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel 'haug', andre Arvato-ansatte).

At hu syntes, at det hadde blitt, så mye 'fælt', (eller noe i den duren), i Liverpool.

Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

(Noe sånt).

For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

(Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

Og da, (sa Margrethe Augestad).

Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

(Noe sånt).

Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og 'arbeidsby', på den her måten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

PS.

Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som 'vanlig' ansatt der.

Så han hadde altså, sin 'kone'/samboer, som sjef.

Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

For de andre 'vanlige' ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.