Min Bok 10 - Kapittel 44

Det var også sånn, (på Arvato).

At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).

(Dette var den samme tanna.

Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.

(Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.

At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.

(Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.

Noe sånt).

Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.

Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.

(For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.

Noe sånt).

Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).

Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden at min onkel, jo var tannlege.

Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.

For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.

(Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.

På gammeldags vis, (må man vel si).

Noe sånt).

Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).

Det var jeg ikke vant med.

(Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).

Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).

Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.

Det vil si skoleåret 1988/89.

Og jeg var også, et par ganger, hos 'militær-tannlegen', da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.

Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.

Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).

Og å ringe onkel Runar, på nytt.

(Etter dette mislykkede tannlege-besøket).

For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.

Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).

Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.

(Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))

Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.

Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.

Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det 'plutselig' hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.

Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).

Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).

At jeg måtte dra, til tannlegen, da.

Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).

Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.

Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.

(For å si det sånn).

Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).

For å begynne, å rotfylle og sånn.

Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.

(Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.

For å si det sånn).

Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.

Det hadde vel kanskje, vært mulig.

Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.

Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.

Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.

Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i 'kjeften' min, etter at de 'Lilyhammer-sakene', som jeg drev med osv., var ferdige, da.

(For å si det sånn).

Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).

Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.

(Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.

(Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).

Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av 'kjeften' min, ennå.

Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).

For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.

Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.

Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.

Men det er jo noe som heter kundeservice.

Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).

(Hvis man lesper, for eksempel.

Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.

Noe sånt).

Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.

Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.

Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.

Og svart på Microsoft-telefoner.

Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.

(For å si det sånn).

Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).

Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).

(Og vel også nedverdigende, for meg.

Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.

Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.

Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).

Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.

(Sånn som jeg husker det).

Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.

Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).

Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).

Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.

Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.

Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.

Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og da jeg gikk, på handel og kontor.

Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.

Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).

Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av 'tannlege-bedøvelse'), sitte og svare på telefoner).

Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.

Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.

Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).

(For å si det sånn).

Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).

Så en som har vært hos tannlegen.

Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.

Må få lov til, å slippe, å 'drite' seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.

Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.

Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).

Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.

For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.

Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.

Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.