Mer om mine lillesøstre

På 70-tallet, så vokste jeg opp, hos min mor, i Larvik.

Og da hadde jeg en lillesøster, som het Pia.

Og hu var et par år yngre enn meg.

Og jeg prøvde vel, (muligens fordi at jeg/vi var i opposisjon til min mor grunnet at hu hadde flytta fra faren vår).

Å få Pia til å innordne seg litt.

Siden at jeg var eldst.

Og siden at jeg muligens var som en slags adoptiv-far, for henne.

(Grunnet den nevnte skillsmissen).

Og siden at skikken vel kanskje er/var sånn, at det var ment, at storebrødre, skulle ha, litt kustus på, (og få respekt fra), sine yngre søstre/søsken.

(For å si det sånn).

Og hvis Pia fikk nok, av 'storebror-hersjinga' mi.

Så begynte hun å gråte, (husker jeg).

Og så sladra hu til mora vår.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Høsten 1979.

Så flytta jeg, fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

Og etter noen måneder, så ble det, nesten det samme der, (må jeg si).

Min far flytta til ei dame, som het Haldis Humblen.

Og hu hadde en datter, ved navn Christell, som var et par år yngre enn meg.

(Pia og Christell gikk seinere i samme klasse.

Da Pia flytta etter meg til vår far.

Våren 1983).

Og da ble jeg bedt om, (av min far og Haldis), om å være som broren, til Christell.

(Sånn som jeg husker det).

Og da behandlet jeg vel henne, på samme måte cirka, som jeg hadde behandla Pia, noen år tidligere, (nede i Larvik/Tjølling/Hedrum/Brunlanes).

Men Christell oppførte seg ikke, som Pia, når hu fikk nok av 'hersjinga' mi, (sånn som jeg husker det).

Christell var villere.

(Nesten som en villkatt, eller noe sånt).

Og hu klikka.

Og hu begynte å rope og bære seg.

Hvis hu følte seg urettferdig behandla, da.

(Istedet for å begynne å gråte, som Pia.

For å si det sånn).

Så Christell var ikke som jentene i Larvik, (sånn som jeg husker det).

Det var som at jentene i Larvik var homo sapiens, liksom.

Og så var Christell neanderthal.

(Noe sånt).

Christell hadde slanke armer og bein.

Og langt og pent lyst hår.

(Som hu fikk tyggegummi i en gang, husker jeg.

Så hennes frisør-mor Haldis måtte klippe vekk litt av håret.

Noe som ikke var bare-bare, tenkte jeg.

Siden at Christell hadde så langt og fint jente-hår, da.

For å si det sånn.

Så jeg tenkte at den 'tyggis-saken' kanskje ville få noe etterspill.

Noe sånt).

Så Christell så jo feminin ut, liksom.

(Og hu kledde seg mye i rosa og trange/tynne klær, osv.

Og hu dreiv mye med 'jente-ting', som å ta spagaten, osv.).

Men Christell var kanskje litt, som ei gutte-jente.

Eller nesten som at hu var lesbisk, da.

(Noe sånt).

Siden at Christell ville klikke, (som om hu hadde rabies liksom).

(Istedet for å begynne å gråte, som Pia).

Hvis hu følte seg urettferdig behandla.

Og Christell ville også noen ganger, (i bilen osv.), begynne å klore, (med sine lange jente-negler), og også begynne å klype og/eller bite, (sånn som jeg husker det).

(Nesten som en gaupe, eller noe lignende).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.