Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), var nesten som en Rimi Stormarked-butikk, siden at vi hadde ferskvarer. (Fra Akershus Amtstidende 23. februar 2001)

https://www.nb.no/items/9c12872ae1c21bbf4920a1f63ca93127?page=5&searchText=%22monica%20rimi%22~5

PS.

Man kan kanskje si, at Rimi Kalbakken, var en 'tulle-butikk'.

For riktignok hadde vi ferskvaredisk.

Men av varer, så var det bare snakk om 'ørten' slag biff, (som vi solgte oppskåret, og pakket inn, i ferskvaredisken).

Og det var også snakk om noe grilla svinekjøtt, som vi solgte, som noe slags 'lunsj-snacks', i ferskvare-avdelingen.

(Sånn som jeg husker det).

Og vi hadde også en kylling-grill, som Carolina, (som var ferskvare-ansvarlig), og Gurvinder, (som jobba både på gølvet og i ferskvaren, og muligens også i kassa), dreiv og solgte kyllinger fra, (fra bak ferskvaredisken).

(Vi hadde ikke oppskåret pålegg, løsvekt-ost og fisk.

Som Rimi Stormarked Vinterbro.

Jeg hadde jo jobba i ferskvareavdeling selv, (på lørdager), på OBS Triaden, studieåret 1991/92.

Men på Rimi Kalbakken så var det alt for høyt svinn.

(Noe distriktsjef Anne Neteland hele tida klagde på).

Og ferskvareansvarlig Carolina, hu klagde på, at hu egentlig ikke hadde lyst til å jobbe i ferskvareavdeling, (hu kom fra en 'vanlig' Rimi-butikk noen hundre meter unna, som ble nedlagt, (samme butikk som assistent Monica kom fra vel, og vel også butikkmedarbeider Aziza)).

Så jeg turte ikke å forslå, at vi skulle ha fler vareslag, (som oppskåret kjøttpålegg og pålegg-salater i løsvekt), i ferskvareavdelingen.

Ikke før vi eventuelt hadde fått ned svinnet.

For å si det sånn).

Og Carolina og Gurvinder, hadde forresten noen lignende uniformer, av Rimi Stormarked Vinterbro sine ferskvare-ansatte.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hvis Rimi Kalbakken hadde blitt gjort om, (det vil si omprofilert), til Rimi Stormarked Kalbakken.

(Noe butikken egentlig var.

Må man vel si).

Så hadde vi kanskje fått høyere lønnsbudsjett og et mindre strengt svinn-mål.

Så da hadde vi kanskje sluppet å bli sammenlignet med 'vanlige' Rimi-butikker hele tida, når det gjaldt disse tingene.

Og da hadde vi kanskje fått litt mer ro over driften.

Sånn at vi kunne ha begynt med oppskåret pålegg osv., i ferskvareavdelingen.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Selv om jeg hadde jobbet i ferskvare-avdeling.

Så hadde jeg ikke bestilt til ferskvare-avdeling før.

(For jeg var bare lørdagshjelp, (i ferskvare-avdelingen, på OBS Triaden).

For å si det sånn).

Men assistent Kjetil Prestegarden mente, at jeg burde se på hvordan Carolina bestilte kjøtt.

Og hu bestilte enkelte slag biff, for et par tusen kroner i uka, (to hele biffer av cirka fem kilo, kan det vel kanskje ha vært).

Og det var ikke bare et slag biff, som vi hadde.

Vi hadde vel entrecote, ytrefilet, indrefilet, flatbiff og mørbrad.

Og sikkert et par slag til.

(For å si det sånn).

Og hvis vi bestilte ti kilo i uka, av hvert slag.

Så kan man kanskje regne en kilopris, på 200 kroner, per kilo.

Da ble det 2.000 kroner, per slag.

Og så var det kanskje åtte slag.

Da ble det 16.000 kroner i uka, som vi kjøpte biff for.

Og vi solgte vel knapt halvparten, (så det ut som, fra statistikken til Carolina).

Så la oss si, at vi kasta biff, for 8.000 i uka.

Da blir det over 30.000 i måneden.

Så da har vi en tredel av svinnet, til butikken.

(Noe sånt).

Og om de kasta kylling der og, det veit jeg ikke.

Men det gjorde de vel antagelig, hvis jeg skulle tippe.

Så hvis ferskvare-avdelingen hadde et svinn, på cirka 50.000 i måneden.

Det er godt mulig.

Men hu som var ferskvareansvarlig.

Nemlig Carolina.

Hu hadde ikke fått noe særlig opplæring, i å bestille.

For eksempel, så så det ut som, fra statistikken til Carolina, at vi aldri solgte en eneste mørbrad-biff.

(Dette gjaldt vel for 2-3 biff-slag.

Sånn som jeg husker det).

Men likevel så bestilte vi mørbrad-biff, for et par tusen, i uka.

Så det riktige hadde jo blitt, å slutta å bestille mørbrad-biff.

(Må man vel si).

Men så langt kom jeg ikke med Carolina.

For jeg måtte høre på hennes histore om at hu mer eller mindre ble tvunget til å jobbe, i ferskvare-avdelingen, (etter å ha blitt overført, til Rimi Kalbakken, fra en annen Rimi-butikk, (som hadde blitt nedlagt)).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.