Jeg fikk et brev fra Forsvaret

PS.

Her var det mye tull.

For det første, så skriver de under 'pårørende', på noe de kaller minirulleblad.

At det er Pia Charlotte Ribsskog, (min yngre søster).

Men de skriver at hu er født i år 2000.

Og hu er egentlig født i 1971.

(Selv om hu er kjent for å være litt dum/umoden, (fra sin oppvekst hos vår mor i Larvik).

Noe jeg har blogget om tidligere).

Og de skriver mitt St. Hanshaugen-postnummer, (0171), som Pia sitt postnummer.

Men Pia bodde i Tromsøgata, øst for Akerselva.

Så hu hadde nok ikke det samme postnummeret, som meg på St. Hanshaugen/Vestkanten.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Det står også, på dokumentet i PS-et overfor.

At jeg ikke møtte på rep-øvelse, på 11. februar 1998.

Men det må ha vært lagfører-kurs.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og jeg meldte meg ikke som frivillig, til å være lagfører, (i HV-støtteområdet).

(Da de spurte, (om noen følte det som et kall).

På et møte, på Lutvann, på 6. februar 1996)

Jeg jobbet på Rimi Nylænde, på den tida, (i februar 1996).

Og der hadde jeg ekstra ansvar.

(Jeg var leder/assisterende butikksjef.

Og jeg hadde også en uoperert kneskade, (noe Heimeverns-nemnda vel burde ha visst om), under dette møtet, i februar 1996.

For å si det sånn).

Så jeg følte ikke noe behov, for å også ha ekstra ansvar, i Heimevernet.

(Jeg har aldri vært i Speidern for eksempel.

Og jeg var litt lei av telt-livet, etter noen mislykkede camping-ferier, (med mye regnvær og kjeftende onkel), med min far og de, i Brunlanes, på begynnelsen/midten av 80-tallet).

Det med Heimevernet var snakk om verneplikt, (etter at jeg var ferdig med uavkortet førstegangstjeneste og en rep-øvelse i IR 4).

Og ikke noe jeg søkte meg til frivillig.

(For å si det sånn).

Jeg tenkte vel, at å være lagfører, i Heimevernet.

Det måtte være noe, for de som hadde, en gørr kjedelig/monton jobb, som de hadde hatt, i mange år, (for eksempel en vanlig lagermedarbeider, uten ekstra ansvar).

(Noe sånt).

Jeg selv hadde, (i 1993 og 1994), jobbet samtidig, i tre Rimi-butikker, (på Lambertseter).

(Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.

Og jeg jobba også innimellom, i andre Rimi-butikker.

Som Rimi Manglerud, Rimi Nordstrand, Rimi Oppsalstubben, Rimi Bølerlia, Rimi Askergata, Rimi Skullerud.

Osv., osv.

Jeg hadde som mål å bli butikksjef, og var fokusert på det.

Og hadde egentlig ikke som mål, å ha en ledende stilling, i Heimevernet.

Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, var jo forsvarssjef, (Chef for generalkommandoen), i Danmark.

Og Danmark og Norge er jo ikke samme land.

Så derfor ble det kanskje litt rart, med meg i Forsvaret.

For å si det sånn.

Og jeg hata egentlig hver dag av førstegangstjenesten.

Jeg var veldig selvstendig, og var ikke så glad i å gå på ski, (og bo i knappetelt), osv.

Og heller ikke så glad i å bli skreket til, av befal, osv.

Må jeg si.

Og som man kan se i papirene overfor.

Så veide jeg 56 kilo, som 18-19 åring, (jeg var 1.84 høy).

I april 1989.

Så jeg var vant til å være, litt tynt/pinglete, (som Ungbo-Wenche kalte meg).

Og jeg var vant til, å ha nok med, å henge med liksom, i Forsvaret/infanteriet, (også på grunn av at jeg gikk lite på ski, etter at jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979).

Må jeg si.

Og den helvetes-uka, som lagførere må gjennom.

Det var ikke noe som fristet, (for å si det sånn).

(Jeg led noen ganger litt under oppveksten, (av sult/kulde), hos min litt sprø/fattige mor, i Larvik, (blant annet).

For å si det sånn).

Og Forsvaret kalles jo Norges største barnehage.

Så å tilbringe mer tid enn nødvendig der.

Det var ikke noe jeg traktet etter.

For å si det sånn).

Og også for de andre fraværene, (nevnt i brevet fra Forsvaret), så hadde jeg gyldig grunn.

(Noe jeg har blogget om tidligere.

Og også skrevet om i mine memoarer.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg må si, at når Forsvaret er så jævlige/'gnomete', at de setter opp folk, på lagfører-kurs, uten å si fra.

Så burde vi avskaffe verneplikten, i Norge.

Det er klart det er fordeler med verneplikt.

Men når det utarter sånn, og byrdene blir så ujevnt fordelt.

Så synes jeg, at det det blir, som noe destruktivt, (for enkelte folk, som blir mobbet).

Så jeg synes heller, at Norge da burde ha, et vervet forsvar.

(Som i USA og England).

Istedet for denne ufrivillige/'russiske' dritten her.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Når det gjelder det skjemaet, hvor man skulle skrive, om man var vokst opp, hos mor eller far.

Så var det for få valg.

Det var bare 4-5 bokser.

Men ingen boks som het: 'Vokst opp først hos mor og så hos far'.

Eller: 'Bodde først hos begge foreldre, som så skilte seg, bodde så hos moren i 5-6 år, og så hos faren'.

Eller: 'Bodde først hos begge foreldre, som så skilte seg, bodde så hos moren i 5-6 år, og så hos faren, som så flytta ned til ei vestlending-dame ved navn Haldis, og så flytta lillesøster Pia inn hos meg, etter at jeg hadde bodd aleine, i 7-8 år'.

Og det samme med boksen, hvor man skulle skrive antall søsken.

Jeg hadde jo også en en yngre halvbror, (Axel).

(Og noen bonus-søsken.

Jan, Viggo og Christell).

Men det var ikke noe boks for halvsøsken og bonus-søsken.

Det stod bare søsken.

Så jeg kunne jo ha skrevet '1', (som jeg faktisk gjorde), for min helsøster Pia.

Eller '2', (for Pia og Axel).

Eller '5', (for Pia, Axel, Jan, Viggo og Christell).

Eller '3', (for Pia, Axel og Christell).

Men da ville kanskje noen, (hvis de var i 'gnome-humør'), sagt at det var feil.

Så disse skjemaene til Forsvaret, var noe dritt.

(Må man vel si).

De var kanskje laget, på en tid, hvor skilsmisser osv., ikke var så vanlig.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

De har heller ikke fått med seg, at jeg har fått førerkort.

(Noe jeg fikk meg i 1995.

For å si det sånn).

Men på den rep-øvelsen i 1999, (må det vel ha vært).

Så kjørte jeg fram og tilbake, mellom Hurdal og Oslo, (husker jeg).

(Dette var noen uker før min mor døde.

Høsten 1999).

Og det hadde jeg avtalt om, med øvelses-ledelsen.

For jeg hadde en ny assistent, (Stian Eriksen), på Rimi Nylænde.

Og han var for fersk, til å klare å drive butikken, helt aleine, i en uke.

Så jeg jobba på Rimi, på mandagen.

Og så kjørte jeg opp til Hurdal, på tirsdagen.

Og så ned igjen til Oslo, på tirsdag ettermiddag/kveld.

(Og så var jeg vel på date, (på Grunerløkka), med ei irc-dame, som fikk låne noen pocket-bøker av meg.

Noe sånt).

Og så på jobb, på onsdagen.

Og så opp til Hurdal, på torsdagen.

Og så skulle jeg egentlig dra hjem, på fredagen.

Men øvelsen var mer eller mindre ferdig, på torsdag ettermiddag/kveld.

Så da spurte jeg, (de i øvelses-ledelsen), om det var greit, at jeg kjørte ned, til Oslo, allerede den dagen.

(Siden at øvelsen var ferdig.

Mer eller mindre).

Så kunne jeg jobbe på Rimi, på fredagen.

Og det var greit, sa de 'stjernegrisene', (som noen kalte de høyere offiserene osv., på Terningmoen).

Så det at jeg ikke møtte, på rep., i 1999.

Det er surr, fra Forsvaret.

(Må jeg si).

For jeg fulgte den aktuelle avtalen, til punkt og prikke.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.