Jeg kjenner ikke igjen min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg på det bildet her. Han hadde et mye mer 'Tande-P-aktig' utseende, (sånn som jeg husker det). Fra Østlandets Blad 23. september 1998

https://www.nb.no/items/ceb1d4a758a9c519052984a64ca079a5?page=57&searchText="arne%20risvåg"~1

PS.

Gratulasjonen overfor, er jo fra høsten 1998.

Og det var den høsten jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde).

(Dette var muligens i oktober 1998.

Noe sånt).

Og da var det sånn, (som jeg har blogget om tidligere), at jeg 'måtte' være med, på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, den første eller andre uka, som jeg jobba som butikksjef.

(Selv om jeg da ennå ikke var helt varm i trøya, som butikksjef.

For å si det sånn.

Så det ble mye nytt på en gang, da.

Må jeg si).

Og da introduserte min butikksjef-kollega Irene Ottesen meg, for Arne Risvåg.

(Av en eller annen grunn).

Arne Risvåg holdt med Liverpool, og jeg holdt med Everton.

Og Everton hadde vunnet den siste bortekampen mot Liverpool, (var det vel).

Så jeg hadde noe jeg kunne nevne da, (overfor denne ukjente personen, (det var vel muligens sånn at Irene fortalte meg, at Arne Risvåg også var interessert i engelsk fotball)).

Og jeg slutta jo å jobbe som butikksjef, sommeren 2002.

For jeg skulle begynne å studere heltid igjen, (på ingeniørhøyskolen/HiO IU).

(For jeg har en arbeidssak mot Rimi/Ica.

For å si det sånn).

Og så var det sånn, at jeg skulle jobbe som leder/låseansvarlig, ved siden av studiene.

(For å beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen.

Som bare kosta cirka 4.000 i måneden, å leie, var det vel.

Noe som var billigere enn markedsleie, (og jeg slapp å flytte/bo i bofelleskap), for å si det sånn).

Og det ble til at jeg jobba som den eneste heltids-lederen, (siden at en leder-kollega ble sykmeldt), på Rimi Bjørndal, i X antall uker, sommeren 2002.

(Noen uker etter at jeg hadde slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

For å si det sånn).

Og da, (etter at jeg hadde jobba doble leder-vakter, (i denne veldig travle Rimi-butikken), i 3-4 uker).

Så dukka butikksjef Irene Ottesen opp på Rimi Bjørndal, (hu var da ferdig med sin ferie, (jeg hadde mata kattene hennes osv., mens hu var borte)), i lag med nettopp Arne Risvåg.

Så det er mulig at Irene Ottesen er den nevnte 'Sussebassen', da.

(For å si det sånn).

Men det bildet av Arne Risvåg, (fra gratulasjons-annonsen), må vel ha vært en del år gammelt.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Dette er visst et nyere bilde av Arne Risvåg:

https://www.facebook.com/photo/?fbid=459535570724938&set=gm.323288954416111

PS 4.

Nå har jeg avtjent min førstegangstjeneste i infanteriet.

Og der lærte vi mye om kamuflasje, osv.

Og den hjelm-kamuflasjen til Arne Risvåg, tror jeg må være den dårligste, som jeg noen gang har sett.

Den funker muligens bare i Sahara, (eller på Mars), for å si det sånn.

(Og han har også glemt å bruke kamo-stift, (Forsvaret hadde sin egen, (som vi fikk gratis), men man kunne også kjøpe en mindre 'kvise-skapende' en, fra Top Secret, fortalte noen av mine Terningmoen-medsoldater meg)).

Så dette er muligens noe tull, fra Arne Risvåg.

(Noe sånt).

Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.

Så var det sånn en gang, rundt årtusenskiftet, at Arne Risvåg, (som jeg hun kjente fra butikksjef-møter/kurs/fester/seminarer), ville at jeg skulle dra hjem til han, på Kolbotn, og hjelpe han med noe data/internett-greier.

Og jeg prøvde å hjelpe han, så godt jeg kunne.

(Uten at jeg husker nøyaktig hva dette var om nå.

For å si det sånn).

Og Arne Risvåg hadde en veldig traust/kjedelig leilighet, (sånn som jeg husker det), på Kolbotn.

Det var ingen effekter på veggene, (eller i reolene), som kunne minne om, at Risvåg er veldig begeistret, for paint-ball og David Bowie.

(Noe man kan se på Facebook, at han visst er).
 
Men ikke alt var A4 ved Arne Risvåg, (på den tida).

(Selv om han hadde en kjedelig/traust leilighet).

Coca-Cola dreiv og smørte Rimi sine butikksjefer, (må man vel si), med gratis fotball-EM-billetter, (til EURO 2000, i Belgia og Nederland), våren/sommeren 2000.

Og da mente Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF, at jeg burde tigge Coca-Cola om noen billetter, til fotball-EM.

Men jeg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde), hadde aldri vært på en fotball-landskamp før.

(Jeg hadde kun sett norske serie/cup-kamper, (på steder som Larvik, Berger, Drammen, Bærum og Oslo).

For å si det sånn.

Jeg bodde jo hos min mor i Larvik på 70-tallet.

Og hos min far på Berger, (sør for Drammen), på 80-tallet.

Og jeg var tippeansvarlig, (på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde), og da fikk jeg tippekomisjonær-kort, så det hendte at jeg så noen av VIF sine kamper, på Bislett, (da de hadde Drillo som trener osv.), på 90/00-tallet.

Og en gang som jeg var med min far og leverte køyesenger/vannsenger i Oslo-området, på 80-tallet, så var det sånn, at jeg gikk litt nedi lia der, (under en levering i Bærum), og så litt på en dame-fotball-kamp, husker jeg.

Uten at jeg husker hvor i Bærum, som dette var.

Mens min far dreiv med noe greier, i forbindelse med en vare-levering).

Min klassekamerat Geir Arne Jørgensen, (eller om det var en annen klassekamerat), spurte en gang om jeg ville være med han, faren og noen andre klassekamerater, til Ullevål, for å se en fotball-landskamp.

Men min har hadde sagt at Jørgensen-folka ikke var en fin familie, (og Geir Arne og jeg hadde derfor vært uvenner i mange år), så det var ikke aktuelt.

(For å si det sånn).

Selv om jeg beit tenna sammen, en gang som Berger IL, dro på fotball-tur til Gøteborg.

Og Tom Ivar Myrberg og jeg måtte sitte på med Geir Arne og faren, (helt til Sverige).

(Var det vel).

Og jeg hadde vel planer for ferien, (jeg lurer på om det var bryllupet til min bonusbror Jan Snoghøj i Hallingdal, og å dra med David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), og de, til Arvikafestivalen).

Så dette forslaget fra PØF, (om at jeg skulle kjøre til Nederland/Belgia, etter å ha tigget Coca-Cola om fotball-billetter), var ikke aktuelt.

(Og det var også veldig kort 'varsel', fra PØF.

Og hvorfor skulle distriktsjefen styre mine ferier.

De ville jeg har kontroll på selv.

Og dette med smøring, ble det vel ellers sagt om, (fra Rimi sitt hovedkontor), at vi skulle holde oss unna.

Det ville muligens blitt vanskelig for meg, å si nei til Coca-Cola, hvis de ønsket å sette en halvpall, (med en av sine varer), her og der, i etterkant av denne billett-utdelingen.

Og jeg ønsket å ha kontroll på butikken, (sånn at det ikke ble kaos der).

For å si det sånn.

Og hvis jeg var underminert overfor Coca-Cola så kunne det endt med, at jeg ville mistet kontrollen, på leverandørene, sånn at resultatet ville blitt kaos, (mer eller mindre), i den ganske trange/lille butikken.

Så å motta noe smøring, (og risikere noe som kunne utarte til at det ble kaos i butikken).

Det var det siste jeg ønsket, for å si det sånn.

Og det var også sånn at jeg og mine to yngre søsken Pia og Axel hadde fått drøye 100.000 hver, etter vår mor, som døde året før.

Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde råd til å dra på ferie.

Men av flere grunner så dro skulle jeg ikke på en lang sydentur, (jeg fikk så mye rynker, (kråketær under øynene), sommeren 1998, da jeg var i Ayia Napa, (som 27/28-åring), så jeg chilla litt, når det gjaldt sydenturer, til jeg fikk kontroll på utseendet igjen, må jeg si).

Og det var også for få ansatte, noen ganger, i sommerferiene, så det hendte at jeg måtte jobbe noen vakter selv, midt i ferien.

På grunn av at de andre lederne var uerfarne, og denne butikken var det umulig, å bare være en ansatt i, (vil jeg si).

Det måtte være minst to på jobb.

For det skjedde mye, (rundt vareleveringer og flaskebordet osv.), nede i kjelleren.

Så en person måtte nesten sitte i kassa.

Mens en annen person tok seg av vare-leveringer osv., da.

For å si det sånn).

Men på det neste Storefjell-butikksjef-seminaret, (var det vel), høsten 2000.

Så spurte jeg Arne Risvåg, (som var butikksjef på Rimi Karlsrud, og derfor hadde samme distriktsjef), om han hadde hørt, om dette smøre-forsøket.

Og da sa Risvåg at han og noen kamerater/kolleger, hadde latt seg smøre av Coca-Cola.

Men på grensen til Belgia/Nederland, så hadde de blitt stoppet, av politiet.

Og politiet hadde ment at disse var fotball-hooligans, (de hadde hatt noe verktøy liggende bak i bilen, for å bytte dekk med, eller hva det kan ha vært).

Og politiet hadde visst blitt så forskrekka, av disse dekk-bytte-verktøyene, (eller hva det var), at Arne Risvåg og kameratene, ikke slapp inn i Belgia/Nederland, men måtte kjøre tilbake til Norge, uten å ha fått sett, et minutt, med EM-fotball.

Så dette var noe merkelige greier, fra PØF/Rimi og Coca-Cola, (vil jeg si).

Mantraet var ellers, (i Rimi), at vi ikke skulle la oss smøre.

Men her var det smøring over en lav sko, (og det var godkjent av Rimi sitt hovedkontor osv.), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Når det gjelder paint-ball, (eller airsoft, som det visst heter nå).

Så har jeg blogget om flere ganger.

At min tidligere kamerat Glenn Hesler, ville ha meg med på paint-ball, rett etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, (sommeren 1993).

Og jeg var et helt år i infanteriet.

Og vi var en stående Nato-styrke, som øvde mye med Miles, (et amerikansk laser-krigs-simulerings-system, som man monterte på uniform og våpen), osv.

(Vi i IR 5 var stasjonert på Terningmoen, sammen med ski og vinterskolen for infanteriet, (het de vel), som var Nato sine 'vinter-krig-eksperter'.

Og vi var noen ganger 'prøve-kaniner' for amerikanske stridsdommere/offiserer, osv.

Så vi dreiv nok mer med Miles osv., enn andre styker, i Norge.

For å si det sånn).

Så jeg syntes, at å drive med paint-ball, hørtes barnslig/kjedelig ut.

Samtidig var det nedgangstider, og jeg hadde bare en deltidsjobb i Rimi, (jeg fikk bare rundt 5.000 i dimmepenger, når jeg var ferdig med militæret).

Og fra infanteriet, så skjønte jeg, hvor mye penger, som det koster, hvis man skal ha fullt militær-utstyr, osv.

(Man må vel ha feltstøvler, uniformsjakke, uniforms-bukse, felt-skjorte, belte, vann-flaske, våpen, magasiner, magasintasker, kuler, stridssekk, kamo-stift, feltlue, hjelm, varmt undertøy.

Osv., osv.).

Glenn Hesler hadde noen år før fått masse penger, fra et forsikrings-selskap, i erstatning, etter en moped-ulykke, på 80-tallet.

Og på grunn av denne ulykken, så var han også fritatt fra militæret.

Så han ble som en liten sutre-unge, (må man vel si), når jeg ikke hadde lyst til å streve/stresse, med dette paint-ball-greiene, (som blir som noe 'jente-greier', for infanterister, må man vel si).

I Forsvaret så var det også befal overalt, som passet på, at sikkerhets-regler, (og lignende), ble fulgt.

Men sammen med masse raringer, fra Romerike.

Så ville nok noen ha blitt skadet.

Var det derfor de ville ha meg med, i skauen, for å drive med paint-ball.

Var det derfor Glenn Hesler ble så sur.

Fordi at de da ikke fikk til å skade meg?

Det kunne nesten virke som at Romerike-folka, (jeg var selv fra Berger/Strømm/Larvik), hadde planlagt noe sånt.

Hvorfor skulle Glenn Hesler ellers være så opptatt av, at jeg skulle bli med.

Når de var en hel gjeng, fra før.

(Og det ble istedet til at Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, med den samme gjengen.

Og da var det hele tida masse rare hull i banen, (når jeg skulle ta frispark osv.).

Så jeg ble ofte skada, når jeg spilte fotball med disse, (men aldri når jeg spilte 50-100 kamper for Berger IL, cirka ti år tidligere, for å si det sånn).

For å si det sånn).

Og det er vel bare mislykka folk, (og tenåringer), som synes at paint-ball er morsomt.

(For å sette det litt på spissen).

De som har som vært infanterister/fotsoldater, har vel fått nok av øvelser/trenings-økter, (og denslags), fra før.

(Og synes at dette med paintball virker gørr kjedelig og dyrt.

Må man vel si).

Mens de som Forsvaret ikke ville ha, kanskje er gærne etter å drive med sånne krigs-leker osv., da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn.

At mens Glenn Hesler prata om paint-ball.

(Og jeg forklarte, at det hørtes dyrt/kjedelig ut).

Så var vel min lillesøster Pia, (som fyller 50 om noen uker), i samme rom.

(På Ungbo, i Skansen Terrasse).

Og hva hu, (som vår fetter Ove en gang kalte en hønsehjerne), tenkte om dette.

Det kan man jo lure på.

Når Glenn Hesler, (som er gutt/mann), ikke skjønte dette med infanteriet kontra paint-ball.

Da kan man lure på, hva min lillesøster Pia tenke, (som i mange år var adoptert, (av vår fars kone/samboer #4 Haldis), og som da vokste opp med to eldre stebrødre, (Jan og Viggo Snoghøj), som vel var fritatt fra militæret, siden at de var halvt danske, (og onkel Håkon slapp visst også militæret, siden at han savnet bestemor Ågot sin mat)).

Hva som da foregikk inni huet hennes, (kvinnfolk har visst mindre hjerner, enn menn).

Det kan man kanskje lure på.

For hu er ikke så utadvent.

Hu er mer tilkneppet, (som det vel heter), inadvent og 'fantejente-aktig'.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.