Magne 'Mags' Winnem (som jeg var forlover for i 1993) har visst vært på forsida av et blad (for ikke så lenge siden)

https://www.parat.com/dm_documents/ParatStat_20210921_QkLge.pdf

PS.

Mags jobba visst i regjeringsbygget i 2011, men han hadde flaks, for han var på ferie, da Breivik slo til:



(Samme link som overfor).

PS 2.

Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2, så var det sånn, at Magne Winnem en gang, studieåret 1989/90, begynte å sutre (hjemme hos meg på Abildsø) fordi at jeg hadde mer hell med damene, enn han (når vi var ute på byen) og det kan kanskje ha vært på grunn av, at jeg har en vanlig høyde, på cirka 1.85, mens han selv, er cirka to meter høy, og da synes kanskje damene, at det blir nesten som freak-show (eller noe i den duren):



(Samme link som overfor).

PS 3.

Mer om 'sutre-anfallet' til Magne Winnem (studieåret 1989/90):

https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

PS 4.

Det første halvåret jeg var student (høst-semesteret 1989) på NHI.

Så brukte Magne Winnem student-boligene mine (min onde stemor Haldis sin leilighet i Uelands gate og hybelen min på Abildsø) som hotell (i helgene).

(Må jeg si).

Men jeg var vant til, at min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) gjorde noe lignende, året før.

(Da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen).

Så jeg lot kanskje Magne Winnem ta seg litt for mange friheter.

(Noe sånt).

Og hvis man 'spolte tilbake' halvannet år.

Til våren 1988.

Så visste jeg ikke hvem Magne Winnem var.

Men jeg var utvekslingselev i Drammen russe-året.

Og da gikk Magne Winnem i den samme klassen.

Og vi hang sammen i russetida.

Men russe-året var et hektisk år.

Jeg hadde kjøretimer, CC Storkjøp-jobbing, lang skolevei, to 'adoptivdøtre' (Pia og Cecilie), osv.

Så det var ikke sånn at jeg kjente Magne Winnem så bra egentlig.

Så jeg fikk litt bakoversveis, når han plutselig begynte, med den sutringa si.

(På toppen av at han brukte hyblene mine, som hotell).

Og at jeg skulle ha skylda for, at discotek-damene ikke likte Winnem.

(Noe han 'babla' om, i det samme anfallet).

Og at det var min feil, at Winnem ikke gikk til tannlegen, så ofte som han burde.

Det synes jeg at ble litt drøyt.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Det med de flekkene, som Magne Winnem hadde, på fortenna.

De bebreida han meg for.

Og da han nevnte det, så var det sånn, at jeg kom på, at det hadde jeg jo lagt merke til.

Men det var sånn: 'Ja, når du sier det'.

(Som min mor (eller en av hennes venninner) kanskje kunne ha sagt, på 70-tallet.

For å si det sånn).

Det var ikke sånn at jeg tenkte: 'Magne har flekker på tenna, det skal jeg ikke si til han'.

Men sånn trodde visst Magne Winnem at det var.

(Kunne det virke som).

Og han hadde vel speil på badet, han og.

Som alle andre.

Så han må vel ha sett dette selv.

(For å si det sånn).

Og han hadde jo også en mor og en far og to brødre, osv., osv.

Og de flekkene var vel nokså diskrete og, må man vel si.

Og hvis man ikke er tannlege, så tenker man kanskje ikke over (i farta) at sånne flekker skyldes det og det.

(For å si det sånn).

De gangene jeg har hatt hull i tenna.

Så har det som regel vært sånn, at dette har vært nedi en grop, i en jeksel (for eksempel).

At man kunne få hull, på fremsiden av fortennene.

Det var ikke noe jeg hadde tenkt så mye over (på den tida).

(Må jeg innrømme).

Og det var kanskje sånn, at jeg hadde sett, at Magne hadde noen små flekker (som var gule) på fortennene.

Men jeg har kanskje trodd, at det var noe som man kunne pusse bort.

(Eller noe lignende).

Og dette var vel sånn, som jeg halvveis la merke til, mens vi snakka, om noe annet.

Så da var det kanskje ikke naturlig, å snakke om, noen rare/små flekker.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde dessuten gulere tenner, enn Per Furuheim.

(Husker jeg at han 'messa' om en gang, i Olleveien (på Bergeråsen).

På første halvdel av 80-tallet.

Mens jeg satt i min fars bil.

Og venta på at han skulle bli ferdig, med et 'plikt-besøk' (eller hva det kan ha vært) hos Per sine foreldre.

For å si det sånn).

Og de tennene hadde jeg prøvd å få en skoletannlege (dette var i Drammen, russe-året) til bleike (for det hadde jeg hørt om, at var mulig, jeg hadde muligens snakket med min fars yngste bror Runar, som var tannlege, om dette).

Men skoletannlegen (som var en dame) nekta å bleike tennene mine.

Så sånt var noen ganger lettere sagt enn gjort.

(For å si det sånn).

Så jeg gikk rundt med kjempegule tenner selv.

(Etter å ha bodd aleine fra jeg var ni år.

Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok).

Så jeg var kanskje feil person å diskutere dette med.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

På begynnelsen av russetida.

Så var det forresten sånn, at Magne Winnem, dro meg med, til et vann (eller noe) i Røyken/Hurum.

(Det må vel muligens ha vært en arm av Drammensfjorden.

Noe sånt).

Dette var etter en russekro, hvor jeg hadde drukket, men Magne var sjåfør.

Og da sa Magne Winnem, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

(På grunn av at han hata sine kristne foreldre (og sin kristine oppdragelse) osv.

Noe sånt).

Så Magne Winnem hadde muligens problemer, med sin selvtillit, osv.

(Under en mer eller mindre vellykket fasade (han ble valgt til tillitsmann hvert år på skolen og han jobbet også som Rimi-leder, ved siden av datalinja).

Eller hva man skal si).

Dette har jeg blogget om tidligere, at muligens blir som en elefant i rommet (i våre dager).

(At Magne Winnem ikke har dødd ung og blitt et vakkert lik enda.

Det var kanskje på grunn av dette, at jeg lot Winnem ta seg en del friheter (som at jeg lot han bruke hyblene mine som 'hotell') på slutten av 80-tallet.

For å si det sånn.

Siden at jeg nok tenkte, at Magne Winnem ikke skulle være blant oss så lenge.

Så derfor burde jeg kanskje heller prøve å være kul (enn å være kjip).

For å si det sånn).

Og da kan man kanskje litt humoristisk si, at Magne Winnem sin kone Elin nå spiller rollen, som den elefanten (i rommet).

Siden at hu ikke liker å trene og sånn.

Og siden at hu derfor er litt feit/dvask (noe Magne Winnem klagde over en gang, i deres villa i Spikkestad, som de prøver å selge, for tida).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Da Magne Winnem forklarte (skoleåret 1988/89) at han hata sin kristne foreldre (og sin kristne oppdragelse).

Så skjønte jeg litt, hva han mente.

For jeg hadde jo hatt en lignende oppdragelse/oppvekst selv.

På den tida, som jeg bodde, hos min mor, i Larvik.

For min mor var kristen.

Og hennes foreldre (ihvertfall min morfar) var vel også kristne.

(Noe sånt).

Og de var også strenge/gammeldagse, da.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo flytta/flykta fra dette kristne/strenge/protestantiske.

Og til min far og de, på Berger.

Høsten 1979.

Så problemene til Winnem, ble litt kjedelige, for meg.

(Må jeg si).

Men jeg kjente meg kanskje litt igjen i settinga, da.

Magne Winnem hadde kanskje ikke noen, som han kunne rømme til.

(For å si det sånn).

Så han hadde kanskje vært fanget, i en kjedelig setting, i mange år.

Mens jeg flykta til min raggar-far (og hans slekt) på Berger.

Og var vant til å ha det mer fritt, da.

Og men siden at det litt for fritt etterhvert (hos min far).

Siden at min onde bonus-mor Haldis stjal min far (og lillesøster) fra meg.

Så måtte jeg bo aleine (uten at noen minnet meg på å pusse tenner osv.) fra jeg var ni år.

Og derfor hadde problemer med gule tenner selv.

(Og strevde med å få diverse tannleger (min onkel og Drammen-skoletannlegen).

Til å være litt mer 'amerikanske' og gjøre som kundene ønsket.

For å si det sånn.

Og jeg hadde også valgt bort, å ha regulering (noe ungdomsskole-tannlegene mente jeg trengte).

For jeg ble mobba på skolen (muligens fordi at jeg ikke hadde så mye/kule klær osv.).

Og da tenkte jeg, at hvis jeg på toppen av alt det andre 'tullet', også skulle ha regulering.

Så ville det kanskje blitt for mye mobbing.

Sånn at summer av mobbingen da kanskje ville blitt for mye å takle.

Noe sånt).

Så også det med Magne Winnem sitt tann-problem, ble litt kjedelig for meg, må jeg si.

Og jeg var jo også seint i puberteten.

Noe jeg syntes at var litt flaut.

Så derfor hadde jeg skydd damene litt (for eksempel den sommeren som Kenneth Sevland dro meg med på språkreise til Weymouth (sommeren 1986) da satt jeg mye hjemme hos vertsfamilien og så på TV, mens mine jevnaldrende Svelvik-kamerater dro på EF språkreiser-disco, osv.).

Så også det med Magne Winnem sine dame-problemer ble litt kjedelig for meg.

(Må jeg si).

Så omtrent alle av Magne Winnem sine problemer, ble kjedelig for meg.

(For å si det sånn).

Kanskje med unntak av at han hadde selvmords-tanker.

(Det at han ønsket å dø ung og bli et vakkert lik.

Som han sa under russetida).

Jeg var ikke så pesimistisk selv.

Jeg var ambisiøs, og tenkte at jeg hadde hele livet foran meg (på tross av problemene med min slemme bonus-mor osv.).

(For å si det sånn).

Jeg hadde hele tiden, sett fram til, å flytte, til Oslo, høsten 1989.

Det at jeg skulle studere (noe som var tatt opp i et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, at jeg skulle få meg en karriære i næringslivet, i Oslo-gryta) var egentlig en unnskyldning, for å flytte.

(Må man vel nesten si).

Selv om jeg også ønsket å få meg en bra jobb (og derfor syntes at det med utdannelse var viktig).

Når jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989).

Så kom jeg meg bort litt, fra min oppvekst, på Berger (på 80-tallet).

Men ond bonus-mor og 'bavian-ungdomsskole-klassekamerater'.

(For å si det sånn).

Så jeg syntes at det ble som en ny start, på livet.

(Mer eller mindre).

Og da prøvde jeg å legge meg bak meg, alt det vonde, fra Berger (det at jeg ble fryst ut både av slektninger og klassekamerater).

Og så begynne på nytt.

Og jeg var klar for 'rotte-racet' (som de sier) og å få meg noe ut av livet.

Så jeg var kanskje litt som en japp (som det var moderne å være, på den tida).

Men jeg var ikke en slags desperado (som man muligens må si at Magne Winnem er).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det er også sånn.

(Som jeg har blogget om tidligere).

At Magne Winnem muligens blir coacha litt, av en hardbarka gjeng, med musikere/gærninger (født på slutten av 60-tallet) fra Røyken.

(Kalle-gjengen.

Kan man kanskje kalle de).

Og disse Røyken-gærningen hyller liksom Magne Winnem, siden at han er fra Røyken.

(Kan det kanskje virke som).

Mens de kanskje ugle-ser meg litt, siden at jeg er fra Berger (en del mil unna).

Og man kan vel kanskje forstille seg, at Magne Winnem (på sin tidligere nevnte måte) har sutra (og beklagd seg over meg) til disse Røyken-gærningene/musikerne.

(For å si det sånn).

For noen ganger når jeg har gått ut på byen, så har det dukket opp sånne svære gærninger (muligens fra Røyken) som har sabotert for meg, når det gjelder oppsjekking av damer osv., da.

(På Manhattan når det gjaldt hu Laila Johansen fra Skøyen.

Og på Valentinos/Stedet, når det gjaldt ei fra Trøgstad (som jeg traff der på min yngre søster Pia sin bursdag, på slutten av 90-tallet).

Noe sånt.

Og på nyttårsaften i 1992 (mens jeg hadde jule-perm fra førstegangstjenesten).

Så var det en av Winnem sine kamerater (som kunne ha vært sivil-purk, kunne man kanskje mistenke, hvis man så han, siden at han var kraftig bygget, osv.).

Som absolutt skulle 'elge' på meg, og sove over på sofaen, hjemme hos meg, på Ungbo.

Og da hadde jeg sjekka opp to damer (ei flatbrysta og ei med pupper) på Scotchman (hvor Røyken-folka ville feste).

(Når man er i militæret så er man ikke så kresen på damer.

For man får mye testosteron, av de mange/harde øktene.

Og det var på den tida veldig få kvinnfolk, i Forsvaret.

For å si det sånn.

Og det var sånne 'veteran-historier', om hvor ille dette var.

Spesielt i Finnmark, osv.

Hvor soldatene hadde blitt gale, av å se en dame-sykkel.

Noe sånt.

Og når de så sykkelen, så skulle alle lukte på setet.

Var det vel).

Og disse damene ble med i samme drosje som meg.

Men etter at han 'sivil-purken' elga (i drosje-køen/drosjen) så gikk de av drosjen, nede på Alfaset.

Og han Røyken-karen gossa seg seinere over, at de damene ikke hadde blitt med meg/oss.

Noe sånt).

Så det er mulig at 'Kalle-gjengen' etterhvert ble Magne Winnem sin fan-club (eller hoff) liksom.

Og at de lot seg styre, av Magne Winnem sin sutring.

Og at de derfor gikk inn for å ødelegge for meg, på byen, osv.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.