Hu jenta er datter av Margrethe Havre, som pleide å henge en del på mitt 'gromgutt-territorium' på Sand, siden at hennes far (Bjørn Havre) hadde en teppebutikk der (som het Sandbu Tepper)

https://www.svelviksposten.no/isac-16-og-eline-16-i-berger-il-ble-verdensmestre-utrolig-deilig/s/5-74-166916

PS.

En gang (mens jeg gikk på Berger skole, hvor jeg gikk fra 1979 til 1983).

Så gikk jeg bort til min farmor på Sand, etter skolen.

(Noe jeg pleide å gjøre hver dag (på den tida).

For å spise middag.

Og jobbe for min slekt sin møbelfabrikk, som lå i bygget ved siden av min farmors hus).

Og så kom Bjørn Havre kjørende, motsatt vei.

(I sin grønne Mercedes stasjonsvogn).

Og mens han kjørte, så skjedde det noe rart.

En hjulkapsel falt av bilen, og begynte å rulle langs bilen, mens den kjørte bortover mot Gamlehjemmet.

Før hjulkapselen skjente av veien, og ut i grøfta.

Og der lå den, i X antall dager/uker, før jeg tok den med hjem.

Og jeg hang den over senga mi, på det første rommet mitt, i Leirfaret (hvor jeg bodde aleine (min far og Haldis Humblen tvang meg) fra 1981 til 1989).

(For min far var Mercedes-fan.

Noe som hadde smitta over på meg, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra 'Min Bok'):

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS 3.

Så Bjørn Havre var en slags 'filur'.

Som plutselig dukka opp, på mitt 'gromgutt-territorum', på Sand.

(Uten at det var noe slags næringslivs-forening der (eller noe lignende).

Hvor både Havre-slekten og min slekt deltok.

For å si det sånn.

Så jeg prata aldri med han Havre (som plutselig bare dukka opp, på mitt 'gromgutt-område' der liksom, og bygde teppe-butikk)).

De første årene, etter at jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.

Så var alle jordene/eiendommene der våre (sånn som jeg forstod det på min farmor).

Det var bare å gå på ski der og fange humler der, osv.

(Sånn som jeg husker det.

Og min far henta gamle Donald-blader på loftet, i et bygg (muligens min farfars første fruktkasse-fabrikk, som han visst startet sammen med en Philip Eastwood).

Og det 'Donald-bygget' lå lenger unna min farmors hus (i krysset riksveien/Snippen) enn der Havre bygde.

For å si det sånn).

Og det gikk en sti, fra riksveien (nå er det visst fylkesvei) og ned til kiosken til a Liv.

Og den kiosken gikk konkurs, X antall år før jeg flytta tilbake til Berger.

Så jeg pleide å gå ned den stien (en snarvei) når jeg gikk bort til min farmor.

Og det fortsatte jeg med, også etter at Havre/Sandbu Tepper dukka opp der (og reiv/fjerna den nevnte kiosken, i forbindelse med sin ny-bygging) husker jeg.

Og det stod vel i lokalavisa (på midten av 80-tallet) at Sandbu Tepper hadde økonomiske problemer.

Og da var det sånn, at en gang jeg gikk den snarveien (forbi Sandbu Tepper) at jeg så, at Margrethe Havre stod og hang, ved postkasse-stativet.

Min farmor kunne også gå ut (enkelte ganger) for å prate med post-dama.

Men hu ville da følge med i kjøkkenvinduet.

Og så rushe bort, når postbilen dukka opp.

(For å si det sånn).

Men Margrethe Havre stod bare og hang der (ved postkassene) selv om postbilen ikke hadde dukka opp enda (husker jeg).

(Kledd i bare en tynn genser.

Var det vel.

Og hu var kanskje 13-14 år gammel (hu er født et år eller to før meg).

Noe sånt).

Og da så hu litt dum ut.

(Må man vel si).

Og jeg husker at jeg tenkte.

At hu venter på noe slags viktig 'konkurs-brev', fra en myndighet eller bank, eller noe lignende (som hu skulle hente for faren sin, og som det hasta med da).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.