Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)

Når jeg våkna idag, så tenkte jeg, at søstra mi er nok under kontroll av faren min, antagelig.

Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.

Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.

Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.

Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.

Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?

Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.

Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.

Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.

(Enda han bodde nede hos Haldis).

Men han naboen var så klagete.

Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.

Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.

Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.

Nei, ikke parkett.

Det var sånne furu-planker da.

Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.

Hva heter det da.

Det heter kanskje parkett.

Ja, det heter parkett ja.

Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.

Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.

Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.

Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.

Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.

Men men.

Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.

Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.

Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.

Så sånn er det.

Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.

Så dukka faren min opp der.

Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.

Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.

Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.

Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.

Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at 'jeg orker ikke han der jeg'.

Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?

Noe sånt.

Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.

Også omtaler hun meg, som 'han der'.

Hun omtaler broren sin, som 'han der'.

Så det var jo helt på trynet.

Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.

Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe 'mafian'.

Ihvertfall så advarte jeg mot han.

Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.

Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.

Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.

Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.

Så jeg advarer mot faren min.

Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.

Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.

Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.

Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.

Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.

Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?

Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.

Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.

Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.

Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.

Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.

Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.

Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.

For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.

Eller hva dette kan komme av.

Pia spiller ikke med rene kort.

Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.

Så søstra mi driver med noe grumsete greier.

Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.

Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.

For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.

Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.

Så det blir bare tull, med Pia.

Hun er ikke en oppegående person.

Nei, hun er en som det bare blir tull med.

Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.

Så derfor har kutta ut søstra mi og.

For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.

Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.

Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.

Ellers så må man ikke kutte de ut.

Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.

Hun bare lar alt flyte, liksom.

Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.

Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog