Faren min sier at jeg dytter han i grøfta. Men det er han som har tulla med meg hele livet, og latt meg bo alene fra jeg var ni år, osv. Meningsløst

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Fanskog - Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

---

arnemogan@gmail.com <arnemogan@gmail.com>	Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM
To: eribsskog@gmail.com
arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg: Din som er gitt av GUD! Kjenner du ikke selv det er galt hva du gjør??? Du skulle ikke dyte oss ned i grøfta men få oss opp Erik som dette her de skriver om deg Blogg: Fanskog - Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb Innlegg: ERIK LEVER! Kobling: http://fanskog.blogspot.com/2011/04/erik-lever.html -- Drevet av Blogger http://www.blogger.com/

---

PS.

Faren min har visst også blitt religiøs.

Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.

Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.

Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.

Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.

Han er som en tenåring enda kanskje.

Noe sånt.

Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.

Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.

Også kommer alle disse e-postene.

Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.

Men men, det er noen som har vanskelig for det.

Det er som er litt 'tette' kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.

(Eller ihvertfall vage/uklare).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.

Og likevel får jeg den her dritten.

De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.

Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.

(Eller burde jeg si Olsen-banden?).

Det virker ihvertfall sånn for meg.

I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.

(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.

(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).

Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.

På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).

Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.

Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).

Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.

Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.

Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).

At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.

(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).

Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.

Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.

Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).

Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.

Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.

Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.

Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.

Så la meg være i fred, er min melding her.

Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.

Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.

Det er som i den romanen 'Metamorfosen', av Kafka.

Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.

(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).

Sånn er det nok med faren min og.

Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.

Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.

Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.

Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.

Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?

Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?

Hva vet jeg.

Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.

Så jeg kjenner ikke han så bra.

Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.

Så Vestfold har enda et sånt 'svin på skogen', vil jeg si.

Men ingen aviser skriver.

Hvorfor er Vestfold så inhumant?

Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så 'nazistisk' og inhumant fylke?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792

Det jeg tror nå, er at Axel er med i Olsenbanden

At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i 'Ågot-huset', da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.

Også har den gjengen spredd seg fælt.

Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.

Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).

Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).

Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.

Hm.

Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.

Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.

Kanskje litt merkelig.

Hva er det som foregår?

Hm

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg husker medlemmene enda.

Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.

Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.

Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.

Noe sånt.

Kire, det var meg.

Evo, det var fetteren min Ove.

Aip, det var søstera mi Pia.

Enel, det var kusina vår Lene.

Idieh, det var kusina vår Heidi.

Ymmot, det var fetteren vår Tommy.

Ennasus, det var kusina vår Susanne.

Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).

Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.

Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 2.

Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.

Dette har ingen som helst forbindelse til meg.

Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.

Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.

Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.

Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.

Så etter det, så ble det bare sånn.

Men men.

Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.

Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.

Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.

For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.

(For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).

Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.

Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med 'medlemmet sitt', i 'giv akt', mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge 'røver'-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).

Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.

Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.

Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Han her var visst broren til oldemora mi, Helga Dørumsgaard. Han tok visst æren for noen av hennes dikt, sa mormora mi, Ingeborg Ribsskog

Tjenestebeskrivelse

Asbjørn Dørumsgards bauta

Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

Asbjørn Dørumsgard (1887 - 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord - Rælingssangen.

Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.




Asbjørn vokste opp som nest yngst av 8 søsken i skolestua Åmot på Nygard. Som 18-åring gikk han på teknisk skole, men syntes ikke det yrket passet ham. En tid var han elev ved Elverum lærerskole. Der ble han alvorlig syk og måtte reise hjem.

Han ble altså ikke tekniker, heller ikke lærer. Men skrive var det han ville, og journalist ble han.
Den unge journalisten hadde en lyrisk åre, og allerede som 23-åring fikk han utgitt den første lille diktboka ”Under plogen”. I alt kom det 15 diktsamlinger. Den siste, ”Skytilen går”, kom ut høsten 1966 i anledning hans 80-årsdag den 28. febr. 1967, og er en samling av hans beste dikt. De første gangene brukte han riksmål og nynorsk, men det var først da han gikk over til romeriksmål at hans vakreste dikt ble skapt. Det var hovedsakelig fra romeriksnaturen og folket her han hentet stoffet, men han oversatte også en del fra utenlandske diktere.

Asbjørn Dørumsgard hadde sterke politiske og sosiale interesser. Den unge journalisten fikk redaktørjobben i Akershus Social-Demokrat allerede som 20-åring. I 1921 startet han sin egen avis Lillestrømposten som eksisterte i 10 år til den gikk sammen med Akershus Arbeiderblad.Han var ordfører i til sammen 18 år, først i Fet og Rælingen, som 26-åring landets yngste. Da Fet og Rælingen ble skilt i 1929 ble han ordfører i Rælingen.

Han var redaktør for den første Rælingen bygdebok som kom ut i 1955. Der kan en lese om alle de komiteer, nemnder og råd han var medlem av. I tillegg var han redaktør for flere årbøker, bl.a. for Romerike Historielag og andre organisasjoner. Fordi han ønsket å kalles bonde, drev han det lille gårdsbruket Nygard, hvor han var bosatt til sin død i 1968. Han var en meget sammensatt personlighet, dyktig, stridbar og skarp som politiker og med stor lokalhistorisk og kulturhistorisk viten som er nedtegnet i de nevnte bøker og skrifter om de emnene, og med en dyp respekt og varhet for naturen som kommer frem i hans lyrikk.

(Tekst av Bodil Dørumsgard)

---

http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

PS.

Nå fant jeg mora til bestefar Johannes, dvs. Helga Dørumsgaard, i kirkeboka, for Rælingen.

Og her kan man ihvertfall tyde det, at mora hennes het Karen, (det samme som for han Asbjørn), og faren het Arnt Oluf Dørumsgaard, og var gårdbruker, mener jeg det kan se ut som at det står:



PS 2.

Jeg må vel gi ære til klokkeren, ute i Rælingen der, på 1880-tallet, at han skrev kanskje enda penere enn presten, eller hvem han andre skriver'n var.

Bare fleiper.

Her kan man tyde, synes jeg, at faren var kirkesanger og at mora ikke het akkurat det som det stod under Asbjørn Dørumsgard-artikkelen skrevet av en Berit eller Bodil Dørumsgard, var det vel.

Men men.

Her er mer om dette:





PS 3.

Faren til Asbjørn og Helga Dørumsgaard, het visst Arnt _Olsen_ Dørumsgaard.

Og han var visst også fra Trøndelag.

Og farfaren til Johannes, fra Trøndelag, het Johannes _Olsen_ Ribsskog.

Det behøver vel kanskje ikke å bety noe.

Annet enn at begge fedrene deres het Ole kanskje.

Det her kan jeg vel eventuelt slektforske mer om seinere.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Og vi husker det, at hu 'jing og jang'-dama, som voldtok meg, i studenthybelen min, på Abildsø, (som jeg har anmeldt), i 1990, hu het Siri Rognli _Olsen_, og var også fra Trøndelag, (Ranheim).

Så her er det kanskje noe 'Olsenbanden'-lurings.

Vi får se.