Nå har det kommet fler kommentarer om Ribsskog-familien, da de bodde i Nord-Norge. Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk, da de bodde der oppe

Hei Erik!

Skjønner at du går og “bærer” på endel ting om din familie. For å ta spørsmålene i rekkefølge. Om han var kommunist tro jeg ingen på Stokmarknes vet noe om, men man kan jo meninger om mangt og meget. Han var nok en vanlig nordmann. Vedr. din mor Karen har jeg aldri hørt at hun var sinnsyk, snakket med en som hadde gått i samme klasse som henne på skolen, han husket henne som en trivelig og omgjengelig jente. Hun hadde sikkert venner på Stokmarknes. De var jo sørfra, men det var ikke noe galt i det. Det er jo fortsatt mange på Stokmarknes som er “søringa”.

Vedr. brua over til Børøya så blei den ferdig i 1967(den som er midt imot på det andre bildet), jeg kom heim etter 2 år i fredskorpset i Uganda og da var den akkurat ferdig. Den betydde en ny giv for Stokmarknes og Hadsel og er nå utbygd med bolig og industriomr. Bruen i bakgrunnen er Hadsel-brua fra 1978, ved flyplassen på Skagen. Ellers så kan du gå inn på http:www.urke.com/stokmarknes så får du se et bedre bilde av Stokmarknes som viser at det er mer enn en gate her etterhvert.

Vedlegger foto av Møysalen 1266 moh. høyeste fjell i Lofoten og Vesterålen (har vært der 3 ganger) akkurat slik ser det ut idag, med hurtigruten som seiler ut fra Stokmarknes. Din bestefar nevnte fjellet i sitt kåseri.

Ha en fin dag.

Mvh.

Ivar Mikalsen.

vidam@online.no

Ivar Mikalsen

for en halvtime siden Bra?

Kommentarene under er nye siden du sist var innom.

Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.

Hei,

det var veldig bra å få svar, fra noen som husker Ribsskog-familien, da de bodde i Hadsel!

Mormora, Ingeborg, var nok ikke så snill mot morfaren min Johannes da, tror jeg, siden hu sa at den brua til Børøya ikke var vellykka.

Jeg har hørt både mora mi, Karen (da hun levde), og Martin, si at de savna å bo i Nordland, og jeg tror også at Johannes likte seg bra i Nord-Norge, det kunne vi jo høre i det kåseriet.

Johannes og Ingeborg, de bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, da jeg vokste opp, så han fikk bo ved kysten, og hadde båt der, som vi noen ganger tok med mora mi og søstra mi og meg med, siden vi bodde i Larvik, like ved.

Men vi har jo ikke så høye fjell på Østlandet, jeg har jo sett bilder fra Nord-Norge før, så jeg skjønner det, at de savna å være i Vesterålen, så jeg får ta meg en tur opp og se hvordan det ser ut i virkeligheten der oppe, hvis jeg får sjangsen til det en gang.

Jeg tror noe kan ha foregått, på Østlandet, når de flytta ned dit, siden det gikk så skeis med Ellen og Martin og mora mi, og Johannes fikk grått hår, av å gå leite etter Ellen, som ungjente, i Oslo, når hu gikk på forsøksgym der da, og hadde visst sagt til Martin, at hvis han gjorde ei av ungjentene han tulla med, i Hurum, gravide, så ville han skyte seg selv.

Og jeg husker også at Johannes var veldig nedfor.

Jeg gikk jo på skole i Larvik, i 1978 og 79, og da kjørte Johannes forbi en gang, i 1979, var det vel, med en blå Mazda, han hadde.

Og da, så stoppa jeg han, og fikk han til å kjøre meg hjem, for det var jo ikke hver dag han kjørte forbi, siden han bodde i Nevlunghavn, et par mil unna.

Og da var Johannes helt nedfor, og molefunken, som en robot nesten, som skulle gjøre ærend for Ingeborg da, og handle på Nanset marked, en butikk i Larvik.

Så jeg tror det må ha vært et eller annet som har skjedd, etter at de flytta ned til Østlandet igjen.

På skolen i Larvik, i første klasse, så måtte vi lage en heks, for vi måtte ha håndarbeid.

Og da ba mora mi meg om å gi den til Ingeborg.

Så det var konflikter i familien.

Ikke vet jeg hva som egentlig foregikk, men Ingeborg sin familie i Danmark, var ikke adelige, (Gjedde-familien), har jeg funnet ut nå, etter at Ingeborg døde, så hun har altså løyet om sin familiebakgrunn da.

Og Ingeborg kjente også mye folk, i Larvik-distriktet, og fikk mange fine gjester, i bursdagsselskapene sine, i Nevlunghavn, siden hun var barnebarn, av en veldig mektig dansk general, som het Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

Og han rustet ikke opp, så det kan ha vært at den familien var tyske spioner, eller noe, lurer jeg på nå, og at dette tysk/danske/illuminati-nettverket, har tulla med Johannes og Ellen og mora mi eventuelt da.

Ikke vet jeg nøyaktig, men jeg lurer på hva som har skjedd da.

Men det var hyggelig å høre det, at mora mi ikke gikk for å være sinnsyk, oppe i Nord-Norge, som faren min pleide å si.

Da jeg skulle på sesjon i Drammen, i 1988, så måtte jeg fylle ut på et skjema, om noen i familien hadde hatt sinnsykdom.

Og da sa faren min, Arne Mogan Olsen, at mora mi, (Karen), og morfaren min, (Johannes, som var rådmann hos dere), hadde hatt problemer med sinnsykdom.

Men jeg kan ikke huske at noen andre har sagt at morfaren min var sinnsyk.

Så kanskje noen i Vesterålen, husker om morfaren min Johannes Ribsskog, gikk for å være sinnsyk, eller om faren min kan ha jugd, når han sa at Johannes var sinnsyk og en annen gang, da han sa at Johannes var kommunist.

Tusen takk for svar, og på forhånd takk hvis noen veit noe mer om, om Johannes var sinnsyk og kommunist, som faren har sagt ved et par anledninger ihvertfall.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog

nå

---

http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h

Her er en oppdatering fra Origo-siden Vesterålsliv, hvor vi diskuterer hvordan det var da Ribsskog-familien bodde i Stokmarknes

• frontpage


• Nyheter


• Din kommune


• Sport


• Kultur & fritid
  


• Bildeserier


• Meninger


• Tema

• Forsiden


• Kalender


• Samtaler og innlegg


• Bilder

	Rediger Du kan redigere dette innlegget som du har skrevet.

'Hav og fjell farvel', kåseri fra NRK radio, fra 1965, om Hadsel og
Vesterålen, fra min morfar Johannes Ribsskog, (tidligere rådmann i Hadsel).

Min morfar Johannes Ribsskog, bodde med kone (Ingeborg), og tre barn, Karen
(min mor), Ellen og Martin, i/ved Stokmarknes, på 50 og 60-tallet.

De flyttet nedover til Østlandet, rundt 1965, (siden min morfar var fra
Rælingen), og det gikk ikke så bra med de, så jeg lurer på om noen vet hvordan
det var, da Ribsskog-familien bodde i Hadsel, på 50 og 60-tallet?

Og det gikk ikke så bra med barna, mora mi, Karen Ribsskog, havna på
institusjon, for folk med psykiske problemer, og døde i 1999. Tante Ellen, hu
havna med en gang på narko-kjøret i Oslo, som hippie, og morfaren min måtte gå å
leite etter henne, hele tida, og onkel Martin, han er en ustelt hippie, som bare
liker seg i skauen og sånn.

Så jeg lurer på om noen husker noe, fra da Ribsskog-familien bodde i/ved
Stokmarknes?

Mora mi skal visst ikke ha hatt noe venner, har hu danske mormora mi sagt,
som jeg ikke gikk så bra overens med.

Her er linken til kåseriet fra min morfar, hvis noen er interessert:

Johannes
Ribsskog – ‘Hav og fjell farvel’.

Johannes
Ribsskog – ‘Hav og fjell farvel’.

Johannes,
Ribsskog,
Hadsel

Vist 69 ganger. Følges av 2 personer.

Erik
Ribsskog

i går kl 11 Send tips Bra! fra Inger Hope
og Tor Johannes Jensen

Skriv ut

Kommentarer

Hei! Jo jeg husker familien Ribsskog godt. Jeg var borte fra Stokmarknes fra
1957 til 1967, men jeg var jo heime på ferie så jeg husker godt hans
Nordlandsbåt med rød og hvite striper i seilet. Også husker jeg at fru Ribsskog
“gikk seg vild” på fjellet, men da de fant henne satt hun på trappa på
Ørnheihytta, så det gikk nå bra, det var tåke og dårlig sikt.
Ribsskog var
vel også den første rådmannen i Hadsel kommune.
Hans kåseri var meget
interesant å høre på. Vedlegger et bilde fra Stokmarknes okt.2009.
Mvh. Ivar
Mikalsen.

Ivar
Mikalsen

for fire timer siden Bra?

Hei,

det var veldig hyggelig å få respons både her og på Origo-mail!

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, var jo fra Danmark, og jeg ble tidlig uvenn
med henne, da jeg gikk i første klasse, så lærte jeg at Danmark ikke var snille
mot Norge, under dansketida, og da jeg sa det til hu, så klikka hu litt da, og
vi var uvenner etter det, for det meste.

Hu sa jo også at familien hennes var fra den danske adelsfamilien Gjedde, og
morfaren hennes het Anders Gjedde Nyholm, og han var øverstkommanderende general
i Danmark, under mellomkrigstiden.

Men jeg så på nettet, at den adelsslekten, Gjedde, var utdødd, så de er fra
en annen Gjedde-familie.

Så det er vel litt alvorlig at en sånn familie, med viktige generaler, lyver
om familiebakgrunnen?

Jeg har ihvertfall blitt tullet med hele livet. Jeg mistenker at Ingeborg var
i Malteserordenen, eller en annen orden, og jeg har måttet rømme til England nå,
jeg mistenker også søstra mi litt, for urent trav, Pia Ribsskog.

Min far, og Ingeborg, sa at Johannes var kommunist.

Men for meg så virker han som en vanlig nordmann.

Gikk han for å være kommunist i Hadsel, eller?

Faren min sa på 70-tallet, da jeg og søstra mi var unger, at mora vår, (Karen
Ribsskog), var sinnsyk.

Gikk hu for å være sinnsyk der opp eller?

Ingeborg og søstra mi sa at mora mi ikke hadde noen venner i Nord-Norge, men
at Ellen var populær.

Gikk de for å være sørfra, da de bodde der, eller gikk de for å være
Stokmarkinger?

Var tanta mi Ellen sånn at hu spådde i hånda og likte orientalske ting,
nesten som ei spåkone, da hu bodde der, eller var det her noe hu begynte med da
hu gikk på forsøksgym i Oslo?

Jeg har ikke så mange å spørre i familien, så jeg prøver her, og jeg sier
igjen på forhånd tusen takk for svar, og igjen takk for bra respons!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Morfaren min, Johannes Ribsskog, var også i Larviksavisene, når han var
pensjonist. Her er noe jeg huska fra 70-tallet, da jeg bodde i Larvik, og
morfaren min bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, og som Larvik bibliotek
klarte å finne i mikrofilm-arkivet sitt og sendte på e-post til meg i
England:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/larvik-bibliotek-er-flinke-og-greie.html

Erik
Ribsskog

for en time siden

Du kan redigere
eller slette kommentaren din i en halvtime til.

Jeg kom på en ting til.

Øya på bildet. Ingeborg sa at Johannes fikk bygd ei bro, men den var ikke så
vellykka, for det var ikek så mange som ville bo på øya, men var det øya på
bildet der, at dem bygde bro til, og stemmer det at det var Johannes som fikk
bygd broa, og at det ikke var vellykka?

Var det fordel å få broa over sundet der, (seinere, fra øya og over resten av
sundet), eller hadde det vært bedre å fått broa lenger unna, for å slippe all
biltrafikken gjennom Stokmarknes.

Mora mi fortalte noen ganger om Stokmarknes, og da sa hu at det bare var en
gate der :), men det stemmer vel ikke. Jeg sa det samme om Fredrikshavn i
Danmark, at det bare var en gate, men det er jo fler gater.

Men mora mi tulla ofte, ellers så var hu hysterisk, hu sa at hu skjønte
nyhetene på samisk, men det var vel bare tull, eller er det sånn folk får inn
samisk der oppe, eller bare tulla mora mi?

Ellen har kjøpt ei hytte, eller gård, i Finnmark, men jeg husker at Martin sa
i 2005, at hu skulle ha kjøpt i Nordland, istedet, men Martin gikk konkurs med
Fiskedam, i Spydeberg, i Østfold, på begynnelsen av 90-tallet vel, så han har
nok ikke råd til å kjøpe eiendom i Nord-Norge.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik
Ribsskog

nå

---

http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h

PS.

Her er Ørnheihytta, hvor bestemor Ingeborg, (som døde tidligere i år), satt på trappa, da hu gikk seg vill på fjellet i Hadsel, på 50 eller 60-tallet. (Så fant noen henne der da, så kan man kanskje diskutere om det var en bra ting, eller om det var en dårlig ting, selv om det nok kanskje er litt vel slemt. Men men):

Broren min Axel, er nok litt oppkalt etter Atle Farmen, fra Torstrand i Larvik, som gikk i klassen min

http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/124275_gamle-forretninger

PS.

Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.

Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.

Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.

Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.

Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.

Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.

Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på 'A', og som var på fire bokstaver.

Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.

Så valgte de Axel da.

Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.

Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.

Men men.

Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.

Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.

Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.

For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.

Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.

Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.

Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.

Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.

Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.

Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.

Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.

For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.

Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.

Så sånn var det.

Så jeg var der en gang, ihvertfall.

Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.

Men jeg gjorde det feil.

For jeg hadde ikke så mye penger.

Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.

Det var ihvertfall noe med 50 øre.

Og det var egentlig ikke lov.

Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.

For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.

Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.

Så sånn var det.

Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.

Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.

Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.

Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.

Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.

Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.

Men men.

Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.

De sa at møte var hos Jacob.

Men så var det hos Atle.

Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.

Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.

Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.

Men men.

Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.

Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.

Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.

Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.

Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.

Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.

Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.

Enda vi bare leika sisten.

Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.

Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.

Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.

For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.

For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg skrev en del på Veggavisen, i fjor, før forumet ble slettet. Men jeg tok back-up av noen poster: Grandiosa Original har blitt solgt i Sverige.

PS.

Ja, nå viser det seg at de har startet en ny versjon av Veggavisen da.

Origo Veggavisen, virker det som:

http://veggavisen.origo.no/-/local_paper/show/48_veggavisen

Men de har visst slettet de gamle postene.

Hvorfor det lurer jeg på.

Her har folk tatt seg tid, og skrevet sine egne meninger, om alt mulig.

Og det står sikkert mye der, som andre kunne ha hatt nytte av.

Og som kanskje ikke står i aviser osv.

Hva med folks yttringsfrihet?

Er ikke folks meninger verdt noenting?

Hvorfor tar ikke avisene opp slik sletting av flere tusen poster, sikkert flere titusen poster, som folk har sittet i mange timer og sikker år tilsammen og skrevet?

Skal ikke slikt lagres i nasjonalarkivet slik som aviser og andre ting som er publisert i Norge?

Her er det mange spørsmål, synes jeg.

Det er egentlig ganske mange spørsmål, synes jeg, ved samfunnet nå for tiden, sånn som det har blitt.

Det er ikke alt jeg har tid til å se etter i sømmene.

Men sånt her er det vel journalister som skal se på.

Hva er det de driver med?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog