Min Bok 8 - Kapittel 12: Mer fra Løvås

Onkel Martin hadde, et 'hemmelig' sted, på Løvås, visste han meg, en gang.

Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.

(Noe sånt).

I andre etasje der, så hadde Martin, et slags 'hemmelig' sted da, (husker jeg).

Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).

Og Martin, Grete og jeg, var da, på en 'ute-plass', bort mot Enga, (ved 'baksiden' av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.

Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.

Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).

Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).

Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.

Og det var noe sånt, som at: 'Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.

Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).

Og så pleide vi å sitte, 'her og der' liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.

(Om kvelden osv, da.

Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det 'mafian-greiene', inne i Oslo.

Og vi prata også mye, om gården osv., da.

Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.

Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).

(Noe sånt).

Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).

Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.

(Noe sånt.

Og dette kan man vel også se, i Larvik.

For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt 'festplass-område' i), hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.

Og man kjører 'Lågendal-veien', fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.

Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.

(Det står skilta, til Lysebo, vel).

Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.

Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en 'parallell-dal'), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.

Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.

Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.

Og at det var noe, som het, kulturskog.

Naturskog, var uberørt skog.

(Altså urskog, må man vel si).

Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.

(Noe sånt).

Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).

Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).

(Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).

Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).

Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard

Terje Dørumsgaard 20. januar kl. 13:57

Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.


mvh.

Terje Dørumsgaard

Erik Ribsskog 20. januar kl. 14:47

Hei,

ja, jeg så et bilde av faren din.


Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.

Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.

Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.


Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?

Kan det ha vært på det nivået der?

Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?


Hvis det er lov å spørre.

Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.

For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).


Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.

Og det var ingen tidsfrist.

Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).


Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.

Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.


Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.

Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.

Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.


Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).

Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.


Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.

For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.


Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.

Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.


Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.

Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.


For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.

Så jeg blir tulla med overalt.

Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.

Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.


Vi får se hva jeg klarer.

Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.

Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.


Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.

Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.

Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.


Men men.

Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.

Hvis ikke tre.

Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.

Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.


Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.

Men men.

Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.

Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.


Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.

Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.

Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?


Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.

Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.


Så sånn er det.

Beklager det!

Mvh.

Erik Ribsskog

---