Min Bok 7 - Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

(De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

Jeg hadde jo mye penger.

Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

Og de ville ha vodka, da.

(Noe sånt).

Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

(Av en eller annen grunn).

Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

(I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

(Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

(Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

(En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

Og vel også vanlige CD-er).

Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

(Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om 'the Forge-tida', da.

(Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten 'vår'), på the Forge.

Helt fra september 2004 til februar 2005.

Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele 'leilighet-gjengen', å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

(Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

(For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

Noe sånt).

Så jeg fikk sendt den 'mp3-radioen', til Federica, (i Roma), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

(Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

(Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

Og jeg fikk en svar-e-post.

Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

(Noe sånt).

Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

(Noe sånt).

Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

(For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min 'klasse').

Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble 'driti ut', av både engelske forelesere og medstudenter.

(Noe sånt).

Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

(Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 235: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VIII

Det var også sånn.

At da jeg veddet en del, på nettet, under fotball-EM, i 2004.

Så benyttet jeg meg av tilbud, for nye medlemmer, da.

Og ble medlem på 5-6-7 nettsteder, hvor man kunne gamble, da.

(Noe jeg jo var vant med, fra språkreise-ferier, til England, på 80-tallet.

At de hadde bookmakere, på hvert gatehjørne nesten, (for å si det sånn).

Jeg spilte jo for eksempel en gang noen pund, på at Stefan Edberg, ville vinne Wimbledon.

Det første året han vant, (var det vel).

Nemlig sommeren 1988 da, (så jeg nå, på Wikipedia).

Da jeg var på språkreise, (sammen med min tremenning Øystein Andersen), i Brighton.

Men jeg hang ikke sammen med min tremenning, (som jeg ikke kjente så godt ennå da, forresten), hele tida.

Så den veddinga mi, på Wimbledon.

Det var noe jeg gjorde, en gang, som jeg liksom hadde litt fritid, fra min tremenning Øystein Andersen, da.

For han fikk noen unge språkreise-kamerater, i Brighton, som han hang en del sammen med da, (husker jeg).

Og da ville jeg gå rundt aleine litt, i Brighton sentrum osv., da.

Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at det var en online bookmaker, som hadde et sånt tilbud, om at hvis man ble medlem, så kunne man spille for det dobbelte, av det beløpet, som man deponerte, da.

Og da deponerte jeg tusen kroner, (mener jeg å huske).

Og jeg fikk to tusen kroner, å spille for, da.

(Noe sånt).

Og da spilte jeg blant annet på at en kjent spiller, fra Latvia, ville score, (i en bestemt kamp), husker jeg.

(Og satset tusen kroner på det, da).

Men denne spilleren, (jeg tror det må ha vært Verpakovskis), han scorte ikke i akkurat den kampen, (som jeg hadde veddet på), da.

Så det var ikke sånn at jeg vant på alle veddemålene mine, liksom.

Men jeg gikk vel to-tre-fire tusen, i pluss, på denne veddinga mi, på fotball-EM, i 2004.

(Mest på grunn av at jeg vant drøye 6.000 kroner, på det veddemålet, om at Milan Baros, ville bli toppscorer, i dette fotball-EM, da).

Så jeg gikk noen få tusen i pluss, da.

Og jeg så også en annonse, (på nettet vel), om et nytt kredittkort.

Og da slo jeg sammen studielånet mitt og Rimi-lønnen.

Og skrev at jeg hadde cirka 200.000, i årslønn, da.

Og da fikk jeg også et kredittkort, på rundt 10.000 kroner, vel.

Like før jeg flyttet, til Sunderland, da.

Og jeg jobba jo heltid, (og muligens også en del overtid), hele sommeren 2004, da.

Så det var ikke sånn at jeg var blakk, på den tida jeg flyttet, til Sunderland, (for å si det sånn).

Jeg hadde vel ihvertfall med meg cirka 20.000 (eller noe i den duren), på lønnskontoen og på det nevnte kredittkortet tilsammen, da jeg dro til Sunderland, (høsten 2004).

(Og dette var etter at jeg hadde betalt en del tusen, (på forskudd), for den lagerboden min, hos City Self-Storage.

Og etter at jeg hadde betalt for leiebil for flyttinga.

Og flybilletter, osv.).

Så jeg følte meg nesten rik, (husker jeg), på den tida, som jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

For jeg kom jo til å få studielån, i tillegg.

Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu dama på internasjonalt kontor, ved HiO), at levekostnadene, i Sunderland, var rimelig lave, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at det var sånn, denne sommeren.

(Altså sommeren 2004, da).

At jeg noen ganger brukte wap-funksjonen, på mobilen min, (husker jeg).

Mens jeg stod på Vevelstad togstasjon, (må det vel ha vært), og ventet på toget tilbake til Oslo, på lørdagskveldene osv. da.

(Etter å ha jobbet ferdig min vakt, den dagen.

Som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, da).

For å se om veddemålene mine, på fotball-EM, (som jeg hadde plassert kvelden før, for eksempel, da).

Hadde gått inn, (eller ikke), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.