Nasjonalbiblioteket har digitalisert Harry Potter sine skolebøker, (kan det virke som). Noe sånt

https://www.nb.no/items/a12ab43b974506aaabe64c1bdbc3d6d1?page=9&searchText=

Mer fra Norge

På torsdag 15. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Mye rot på Kiwi Sorgenfrigata:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Enda mer om dette:

PS 4.

Da jeg jobba, på Rimi Nylænde, som vanlig butikkmedarbeider, (noe jeg jobba som fra høsten 1993 til sommeren 1994, (da jeg begynte som leder)).

Så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde.

Hu sa en gang, på et personalmøte.

At vi ansatte, skulle rydde bort handlevogner med papp, hvis noen kolleger, hadde glemt igjen noen sånne vogner, mens de rydda hyller, for eksempel, (tidligere på dagen).

Og det var for at det ikke skulle bli trangt og jævlig, for kundene, å handle, i butikken.

(Sånn som jeg forstod det).

Og derfra, så kan man vel tolke det som, at at alt det 'skrotet', (tomkasse, handelkurver med småvarer, pappeske, og halvpall med mineralvann som er feilplassert, (og som egentlig skulle stått i mineralvann-avdelinga vel)).

De nevnte tingene burde da også vært fjernet/ryddet, (av de ansatte), må man vel si.

(At småvarene står i to handlekurver forresten, (som man kan se i det første PS-et).

Da lurer jeg på om de varene er fra en annen butikk, eller noe lignende.

For butikkfolk pleide å sette aktivitets-rester osv., oppi banankasser, (for eksempel).

Og så sette banankassa oppå topphylla.

Og så tar de kanskje ned den esken, når de rydder topphylla, (noen uker/måneder seinere).

Og så ser de om det da er plass i hylla, til varene i banankassa.

(For å si det sånn).

Men handlekurver er liksom ment for kundene, vil jeg si.

Så å sette aktivitets-rester i handlekurver, (og så sette handlekurvene oppå topphylla, (som det kanskje kan virke som at har skjedd her, før de så har tatt ned handlekurvene igjen, for eksempel)), det er litt ukonvensjonelt, vil jeg nesten si.

Noe sånt).

Tomkassen bruker de kanskje til å stå på.

Men den kunne kanskje stått oppå topphylla, når den ikke ble brukt.

Og det samme med handlekurvene med småvarer.

(Dette er noe som en ansatt har gått fra, (kan det virke som).

De har kanskje drevet med småvarer, innimellom at de har sitti i kassa, (tidligere på dagen).

Og så har de telt kassa klokka 16, (og gått hjem).

Uten å rydde ferdig 'skrotet' sitt, da.

For å si det sånn).

Og de Farris-brettene/pakkene/trauene/mange-pakkene.

De burde vel ha stått inne på lageret, hvis de ikke får plass, i brus-avdelinga.

De selger ikke så mye, sånn som de står, på bildet, ihvertfall.

For mange-pakningene er ikke åpnet.

Og i den lave høyden, så selger det mye mindre, enn hvis varene står i skulderhøyde, for eksempel.

Og uten pris-plakat, så selger det enda mindre.

Og det ser også 'russisk' ut, når halvpallen er så tom.

(Man kan også se at halvpallen står litt skeivt.

Og det kan muligens være fordi at noen har kommet borti halvpallen, (med en handlevogn, (eller jekketralle), for eksempel).

Og så har aktiviteten/'rotet' flytta på seg, siden at det er så lite varer/vekt, oppå halvpallen, da.

For å si det sånn).

Og er det virkelig aktivitetsplass, der Farris-en står.

Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så hadde vi faste aktivitetsplasser, (på egnede steder, i butikken, og når vi skulle velge hvor de faste aktivitetsplassene skulle være, så måtte vi tenke på sånt som at det ikke skulle bli for trangt for kundene, å gå forbi, osv).

Det er kanskje sånn, at Ringnes, har vært, (og stabla opp varer), på Kiwi Sorgenfrigata.

Også har de glemt å rydde ordentlig etter seg, da.

For å si det sånn.

Og det samme med Henning-Olsen Is, muligens.

Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Han 'rørleggeren' i kassa, blogga jeg om, i forrige 'Mer fra Norge'.

Og det var sånn, (husker jeg).

At han 'rørleggeren' snakka engelsk med en kunde, (ei gammel dame, et stykke før meg i køen).

Og da snakka han 'rørleggeren' litt merkelig, (husker jeg).

Han bare oversatte fra norsk til engelsk.

Ord for ord, liksom.

(Men med bra uttale, osv.).

Og det er ikke å snakke engelsk, (vil jeg si).

Det virka som noe tull, (vil jeg si).

For når man snakker engelsk, så er det gjengs, å være mer høflig, enn når man snakker norsk.

'Don't forget the please', lærte vi vel, (det var vel ei engelsk butikkdame som sa det), på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

Man skal si 'yes please' og 'no thanks', i England.

Men i Norge så sier vi kanskje bare 'ja' og 'nei'.

Så når man da oversetter ord for ord, fra norsk til engelsk.

Så blir det uhøflig på engelsk, (vil jeg si).

Så det reagerte jeg litt på, (når det gjaldt han 'rørleggeren'), husker jeg.

Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).

Så kjøpte jeg meg, et tynt belte, (på tilbud, til 20-30 kroner vel, på Hennes & Mauritz Oslo City), som jeg kun brukte, (til arbeidsbuksene mine), på jobb.

(Sånn som jeg husker det).

Og et lignende belte, burde kanskje også han 'rørleggeren' ha skaffa seg.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Jeg la varene mine, på frambåndet.

Og etter meg, (i køen), så dukka det opp, en ekkel asiat, (var det vel), med en tynn v-genser, uten noe under.

Og han begynte, å flytte på varene mine, (på frambåndet).

(Det var ei som skulle kjøpe snus vel, (og som ble spurt om legitimasjon), før meg i køen.

Og derfor så begynte jeg ikke å legge opp varene, nærme han 'rørleggeren', da.

For å si det sånn).

Så det var rimelig ekkelt, (må jeg si).

(At han eldre/homsete asiaten, dreiv og kåla, med varene mine.

For å si det sånn).

Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Enda mer om dette:

PS 11.

Det er også, veldig 'mongo', (må man vel si).

Å ha varer, (som på bildet ovenfor), mellom kassene og utgangen.

Hva tenker butikkfolka på da, (kan man kanskje lure på).

Er det at de prøver å lokke folk til å stjele, (kan man kanskje lure på).

Hm.

Det vil vel skape kaos ofte, hvis folk begynner å snu, etter å ha vært i kassa, for å kjøpe en ting til.

(Ihvertfall hvis det er snakk om 'Olga på 90 år-folk'.

Som de sa, (istedet for Ola Nordmann for eksempel), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, fra høsten 2000 til våren 2001)).

Da kødder butikkene med folk.

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det at det står sykler med reklame for et vekter-firma, på utstilling, (nå og da), i inngangspartiet, til denne Kiwi-butikken.

Det har jeg blogget om, mange ganger tidligere.

Og som jeg blogget om, i forrige 'Mer fra Norge'.

Så spurte jeg 'rørleggeren', om det sykkelstativet, kun var for vektere.

Og det klarte ikke 'rørleggeren' å svare på.

(Og det var heller ikke sånn, at 'rørleggeren' ropte opp en leder, på callinga, (og spurte om dette).

Sånn som vi ville ha gjort, i Rimi.

Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

Så at jeg, som har jobba en mannsalder, i butikk, (fra 1988 til 2004), blir fremmedgjort, (av disse nevnte vekter-syklene).

(Og ikke skjønner poenget).

Da er det noe rimelig merkelig, som foregår, (tørr jeg nesten å si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

Så var det sånn, (det var vel Eivind Thorstad som håndhevet dette).

At vaskefolka, ikke fikk lov til, å begynne å vaske gulvet, i butikken, før alle kundene, hadde gått.

Og dette har jeg blogget om mange ganger, (i årenes løp), om at det syndes mot, i 'våre dager'.

Og på Rema Sporveisgata.

Så tok dette 'synderiet' helt av, (må jeg si).

Jeg stod i selvbetjeningskassa, og slo inn varene mine.

Og en slags 'mafiso-aktig' kar, (muligens fra eks-Jugoslavia, eller noe lignende), kjørte meg nesten ned.

Jeg måtte rømme, fra der jeg stod, og slo inn varene.

Siden at denne mafisoen plutselig kom kjørende rett mot meg.

(For å si det sånn).

Så det var jo som noe som oste av kunde/menneske-forakt og mafia, (må jeg si).

Disse som driver denne butikken, eier ikke et eneste 'kundeservice-gen', (kan det virke som).

Så denne butikken burde muligens ha vært stengt.

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Det butikken må gjøre.

Hvis vaske-folka vasker der, mens det er kunder i butikken.

Det er, (husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder).

At de må bytte vaskefirma.

Og så heller få et vaske-firma, som de kan ha, en dialog med.

Sånn at det ikke skjer, at noen innvandrere, (som kanskje kommer rett fra jungelen liksom, eller er eks-soldater fra en krig i en annen verdensdel), vasker i butikken, mens det er kunder der.

Dette må vaskefirmaet forklare om, til sine ansatte, (på et eller annet språk).

For alle norske butikkledere, er kanskje ikke like tapre, som Eivind Thorstad.

Så de tørr kanskje ikke, å håndheve, (mot skumle muslimer osv.), at disse må vente med, å begynne å vaske butikken, til at kundene har gjort seg ferdige, i butikk-lokalet.

(For å si det sånn).

Og disse utlendingene som vasker, har ofte dårlig norsk-kunnskaper.

Så det kan være vanskelig, (som butikkleder), å føre, en normal/fruktbar samtale med de, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

I Rimi, så var det distriktsjefene, som pleide å ansette vaskefirma, (sånn som jeg husker det).

Så det var de, som hadde en eventuell dialog, med vaskefirmaet ofte.

(Vil jeg si).

Og jeg har ikke jobbet som distriktsjef.

Da hadde jeg kanskje visst mer om vaskebransjen, (for å si det sånn).

For jeg lærte ikke, som Rimi-leder, hvilken instruks, som vaske-folka hadde, angående når de skulle vaske, osv.

Det er mulig at vaskefirmaet ba vaske-folka om å vaske, under åpningstida, i noen butikker.

Sånn at de rakk flere butikker, per dag.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Min tidligere klassekamerat, (og Rimi-butikksjef), Magne Winnem.

Han ble til slutt så lei av vaske-folk, (fra vaske-firmaet ISS).

At han fikk sin kusine Kristin Dobinson, til å vaske gulvet, på Rimi Munkelia.

(Dette var mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (noe jeg gjorde fra juli 1992 til juni 1993), og mens jeg jobba annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (noe jeg gjorde fra desember 1992).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Etter at jeg gikk tilbake til selvbetjeningskassa igjen.

Så skjedde det, at den kassa, slo inn to med Mariekjeks, (jeg har blitt matforgifta av First Price-nudler fra Kiwi St. Olavs Plass, (noe jeg har blogget om tidligere), så jeg prøver å finne forskjellige andre ting å spise, (til brunsj), enn nudler, for å si det sånn).

Og noe lignende skjedde visst samtidig, i en annen kasse.

(Så det var kanskje noe feil, med datasystemet, til Rema.

Hva vet jeg).

Med det paret, som man ser i bakgrunnen, på bildet, i PS 15.

De ropte på en Rema-neger.

(På en eller annen måte).

Og han unge negeren, måtte jeg også be om hjelp fra, for å slå bort, en av Mariekjeks-pakkene.

(For å si det sånn).

Jeg holdt på å bare gå bort, til en annen kasse.

(For å slippe en klam episode, liksom.

Må man vel kalle det).

Men da stod han i oransje skjorte, og sperra veien for meg, (må jeg si).

(For han stod da i kassa ved siden av min, (må man vel si), uten å handle noen varer.

Mens dama hans stod i kassa bak meg, (og slo inn varene dems)).

Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Siden at disse, brukte to kasser samtidig, (selv om de bare slo inn på en kasse).

For å si det sånn).

Og han med oransje skjorte, svirra liksom rundt der og.

Så det var liksom ikke aktuelt, å gå til, den fjerde kassa heller, (for å si det sånn).

(Noe som kanskje hadde vært mindre klamt, (enn å be han negeren om hjelp).

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Her er mer om dette:

PS 21.

Etter at Rema-negeren slo ut, den ene pakka, med Mariekjeks.

Så kom det etterhvert ut to lapper.

(En vanlig kvittering.

Og en annen lapp, som det stod: 'KORREKSJONS GJENPART' på).

Og negeren tok ingen av lappene.

(For han hadde da forsvunnet).

Så det endte med at jeg tok med begge lappene.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Det var også trangt og jævlig, å handle, i denne butikken:

PS 23.

På Majostua t-banestasjon.

Så var fem av fem stemplingsautomater, (eller 'validatorer' som de visst heter i våre dager), ute av drift.

Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

Jeg tror neppe, at noe lignende noen gang skjedde, med de gammeldagse stemplingsautomatene, (på 80/90-tallet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Her er mer om dette:

PS 25.

Enda mer om dette:

PS 26.

Og enda mer om dette:

PS 27.

Og enda enda mer om dette:

PS 28.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 29.

Det var så mange folk, på t-banen hjem, (klokka 23 om kvelden), at man kunne lure på, om Sissel Kyrkjebø, hadde hatt gratis kvelds-konsert, i Spikersuppa, (eller noe lignende):

PS 30.

Enda mer om dette:

PS 31.

Grunnen til at jeg husker, at Eivind Thorstad pleide å nekte vaskefolka, (to voksne pakistanere vel), å vaske butikken, før alle kundene var ute av lokalet.

(På Matland/OBS Triaden).

Det var fordi at jeg på den tida, (det kan vel ha vært på fredagene, studieåret 1991/92), fikk i oppdrag, av vakthavende kassaleder, (ofte Carmen vel), å sette tilbake varene i gjenglemt-vogna, (ved stengetid).

(Noe jeg har blogget om tidligere).

Alt av retur og gjenglemte varer, (som ikke var frys/kjøl), stod i en handlevogn, ved kassaleder-bua.

(Hvis noen glemte igjen frys/kjøl, så ropte kassafolka på en fra gølvet.

Som så satt tilbake varen, (etter at man først skrev opp varen, i en såkalt glemmebok)).

Og like før stengetid, så ville Carmen, (eller Helene eller Liss, (eller 'den femte kassalederen')), ofte be meg om å sette tilbake varene, i gjenglemt-vogna.

Og hvis noe var brekkasje, (av varene oppi gjenglemt-vogna), så skulle de varene, inn på lageret, (i en brekkasje-hylle der, (som på CC Storkjøp i Drammen), var det vel).

(Og hvis varene var hele/fine, så skulle de tilbake igjen, i hylla.

For å si det sånn).

Og gulvvask-maskinene, de stod, inne på lageret, (ikke så langt fra brekkasje-hylla).

Så derfor fikk jeg med meg, en del, av det som skjedde, utafor lageret, (på OBS Triaden), enkelte dager, som jeg jobba, i kassa, (jeg jobba også i ferskvareavdelingen på lørdager det studieåret), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Hu femte kassalederen, (ei i 20-åra med lyst hår vel), som kom fra OBS Lillestrøm, (var det vel).

(Etter at Annie, Helene og Carmen slutta).

Hu het muligens Hege, (tenker jeg nå).

Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Hu Hege, (eller hva hu het), var vel forresten, den sjuende kassalederen egentlig.

(Og ikke den femte).

For Marit og jeg, var også kassaledere, (i noen få dager), i forbindelse med at Carmen slutta.

(Noe jeg har blogget om tidligere).

Så Annie, Helene, Carmen, Liss, Marit, meg og Hege (eller hva hu het), var kassaledere, da.

(For å si det sånn).

Og så ble vel Brit Gagnås også kassaleder der, like etter at hu Hege begynte der, (studieåret 1991/92).

(Noe sånt).

Men jeg gikk på NHI, så jeg hadde egentlig ikke som mål, å bli leder, på OBS.

Det var for å finansiere studier, (først og fremst), at jeg jobba der, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå prøvde jeg å søke om syltestrikk-gevær, (noe jeg skrev om i den forrige bloggposten), på Google. Men jeg fant istedet noe jeg skrev om syltestrikk/buksestrikk, (som vi hadde som del av perm-uniformen, under førstegangstjenesten), på VGD, i 2007. Og som jeg skrev der, så var vi, (i Geværkompaniet, i IR5/Oppland-regiment), et test-kompani, for MILES, (som er et amerikansk system, for laser-skyting, som man fester på AG og hjelm osv.)

https://vgd.no/index.php/kultur-og-fritid/backstage/tema/1280458/innlegg/

PS.

Og jeg har prøvd å forklare tidligere, (på blogg osv.), hvorfor jeg ikke syntes, at det var noe fristende, å bli med Glenn Hesler & Co., på paintball, rett etter førstegangstjenesten.

Men da hadde jeg nettopp fått, en 'overdose' liksom, med MILES-kamptrening/krigføring, i infanteriet, (noe som er en del råere/mer realistisk, enn paintball, må man vel si).

(Siden at infanteri-kompaniet som jeg var med, i var test-kompani, for MILES, (i Norge), for å si det sånn.

Hvis ikke det var sånn, at vår tropp, (tropp 1), var test-tropp, for MILES.

Noe sånt).

Og da ble Glenn Hesler furten, (sånn som jeg husker det), når jeg ikke ville være med på paintball, (men heller ville drive med mer voksne/modne ting som jobb-jakt og trening/mosjon for å være i form til seinere rep-øvelser osv., (etter at jeg sleit fælt, den første tida, i infanteriet, grunnet dårlig form osv.)).

Paintball-greiene syntes jeg at virka, som noe for umodne guttehvalper liksom, og som noe som lett kunne ende, med en øyenskade for eksempel.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og jeg var rimelig lei av, å krype i gjørma osv., (etter førstegangstjenesten),

Så å skyte med paintball, (og betale masse penger for dette, som delvis arbeidsledig), var omtrent det siste jeg hadde lyst til, sommeren/høsten 1993, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå var det ikke sånn, at noen av de andre, på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23), hadde vært i militæret, (sommeren 1993).

(Det var vel muligens bare Pia, Glenn Hesler og meg, (og muligens Axel), som var/bodde der.

Da Glenn Hesler maste om paintball.

For å si det sånn).

Så det var ingen jeg kunne snakke med, om dette.

(Som for eksempel hvis det hadde bodd en tidligere gardist der.

Eller noe lignende).

Og å forklare om MILES, til folk som ikke har vært i militæret.

Det er kanskje ikke så lett.

Men hvis man skal prøve å gjøre om 'militær-greier', til sex-prat, (som kanskje fler skjønner).

Så ville det blitt som, at man hadde hatt sex med, ei strøken dame, daglig/ukentlig, i et år.

(Test-kompani for MILES.

Når man likevel avtjener førstegangstjenesten, som man uansett må igjennom).

Og så ber kameraten din deg, om å kjøpe sex, av ei stygg og feit hore, som muligens har aids.

(Paintball, (som koster masse penger, for en som er delvis arbeidsledig), sammen med masse 'Romerike-mongoer/guttehvalper', som muligens kommer til å skade en, (for eksempel på oppdrag av tidligere Romerike-kolleger på Matland/OBS Triaden, eller hatsk/teatralsk Lørenskog-tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen).

For å si det sånn).

Og når du ikke synes at dette høres så smart/fristende ut.

Så begynner kameraten din, (Glenn Hesler), å furte/klage, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har også prøvd å forklare dette, på en 'fotball-måte' tidligere, (på bloggen).

(I tilfelle at sex-eksempelet ikke er så lett å skjønne.

For å si det sånn).

Det blir litt som å be en god fotballspiller, (som John Carew), om å bli med å spille bedriftsfotball, etter at han er ferdig med proff-karrieren, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Hvis jeg skal gjøre det om 'militær-greier' til biler.

Så er MILES, (MILES-test-kompani på Terningmoen), som å kjøre rundt i en Rolls Royce gratis, (i et år).

Og så er paintball, (med 'Romerike-mongoer/guttehvalper'), som å betale masse penger, for å kjøre, en gammel Lada, på en kjempedårlig/smal og svingete/usikker vei, på glatt føre, i en fjellside, mange tusen meter over havet/bakken, i Peru, (når man egentlig trenger å skaffe seg en ny jobb, (siden at man er delvis arbeidsledig etter militæret), for å si det sånn).

(Noe sånt).

For i militæret, så er det veldig fokus, på sikkerhet, osv.

Mens disse nevnte 'Romerike-mongoene/guttehvalpene', (som Glenn Hesler et par år seinere kalte 'fugla', av en eller annen grunn), muligens er styrt, av min hatske/teatralske Lørenskog-tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, (eller noe lignende).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn.

At jeg hadde hatt sånn dimme-lenke, (og dimme-kalender), i militæret.

Og telt ned dagene, (og nesten timene), til at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, i bortimot et halvt år.

(Noe sånt).

Og så når jeg endelig har fått friheten min, (og mitt vanlige liv), tilbake.

Så skal noen dra meg med, på noe 'militær-aktige' greier, (som jeg ikke hadde tid/råd/lyst til, siden at jeg var delvis arbeidsledig, på den tida, og aldri har vært noe fan, av 'risiko-sport', (Petter og Christan Grønli prøvde å få meg med på rappellering og 'snøhule-overkropp-innføring', på begynnelsen av 80-tallet, (på Bergeråsen og Sand), men det ble jeg ikke med på, for å si det sånn)).

Det ble jo helt absurd, (må man vel si).

Og han som skulle ha meg med på det, (Glenn Hesler), hadde ikke vært i militæret engang, (siden at han var fritatt, grunnet en fot som han skadet, i en moped-ulykke, (ved Olavsgård hotell), på midten/slutten av 80-tallet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mer om MILES:

https://en.wikipedia.org/wiki/Multiple_integrated_laser_engagement_system

PS 7.

Under førstegangstjenesten, (og på seinere rep-øvelser i HV, på Rena), så brukte vi, en tidlig versjon, av MILES.

Så man kunne ikke se, hvem som skøyt hvem, osv.

Og troppens sanitetsmann, var ikke med, (og drev ikke med noe slags klam førstehjelp, som det nevnes i PS-et ovenfor, at er vanlig, i våre dager).

Men det morsomme var, å se, hvem som overlevde lengst.

(Sånn som jeg husker det).

For man måtte holde hodet lavt.

For ellers begynte man å pipe, da.

(For å si det sånn).

Og det gikk an å jukse, (og fortsette å skyte, etter at man var død).

(For det som sendte laserstrålen avgårde, (fra AG-en).

Det var at man skøyt en rødfis, (vi hadde et lettere sluttstykke, når vi drev med MILES, så man kunne skyte rødfis, på 'family', (eller ihvertfall uten å ta ladegrep for hvert skudd), sånn som jeg husker det).

For smellet, fra rødfisen, ble fanget opp, av en sensor/mikrofon, (foran på AG-en).

Og så skøyt MILES avgårde en laser-stråle, (som skulle simulere et skudd).

Men man kunne også tappe, på den nevnte sensoren/mikrofonen, med en finger.

(Eller rope høyt/skarpt).

Og så ville MILES skyte avgårde, en laserstråle, da.

Så man kunne jukse, på den måten.

For å si det sånn.

Og vi hadde også rekyl-forsterker, (heter det vel), foran på AG-en, (der hvor flammedemperen vanligvis satt).

Og det var en slags 'kork', (eller propp/lokk), som man skrudde på, foran på geværet.

Sånn at rødfisen ble mindre skadelig, (og man fikk kortere sikkerhets-avstand, for kruttet fra rødfisen, ble da stoppet, av rekyl-forsterkeren).

For å si det sånn).

Men befal, (og noen ganger stridsdommere fra US Army), gikk rundt, og fulgte med, på de som kriget.

Så eventuell juks ble ofte oppdaget.

Og de som eventuelt jukset, ville vel muligens bli upopulære, om ettermiddagen/kvelden, (etter dagens økter).

Og ingen var vel så umodne, (sånn som jeg husker det), at de gadd å prøve å jukse, etter de første ukene/månedene.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Når man ble skutt, når man trente med MILES.

(Den versjonen som vi brukte).

Så begynte MILES-GRU-en/vesten, å pipe.

Og man måtte ta ut en slags nøkkel, som satt, foran på våpenet.

Og den måtte man sette inn, i MILES-GRU-en/vesten.

Og da slutta det å pipe.

Og da kunne man vel ikke skyte mer, (selv ved å tappe på den nevnte sensoren/mikrofonen).

Men man kunne jukse, på den måten, at man kunne fortsatte å skyte, selv om det peip.

(For vi kunne bruke doble hørselvern.

For eksempel).

Men da ville lett befalet skjønne, at noe var galt.

Og så kunne de gå bort og kjefte, (på 'pipe-soldaten' da), eller noe lignende.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Da Glenn Hesler skulle ha meg med, på paintball.

(Sommeren 1993).

Så hadde jeg jo min yngre søster Pia boende hos meg.

Og hu var uten inntekt, (i tillegg til å være uten bolig).

Og jeg har aldri drevet med paintball.

Men jeg skjønner jo fra militæret osv., at man må ha mye utstyr, som våpen, kuler, osv.

Og muligens også egne klær/sko.

Og det var sånn, at assisterende butikksjef Leif Resvoll f. Jørgensen, på Rimi Munkelia.

Hen sa, da hen så, at jeg lagde Winner Tip-sigaretter, at jeg måtte få flere jobb-timer.

(Noe sånt).

Så det var sånn, at jeg hadde dårlig råd, og også en slags adoptivdatter, (Pia), å fø på.

Og jeg hadde nettopp løpt rundt i skauen, i et år, sammen med masse idioter liksom, (under førstegangstjenesten i infanteriet).

Så å bruke masse tid og penger på, å løpe mer rundt i skauen, sammen med masse andre idioter, (på et mer 'mongo-aktig' nivå).

Det var det siste jeg hadde lyst til, liksom.

Det ville være både ufornuftig, utidig (siden at jeg var arbeidsledig etter militæret), uøkonomisk og dumdristig, (siden at jeg ikke stolte på disse 'Romerike-mongoene', for jeg hadde blant annet en hatsk/teatralsk tremenning fra Lørenskog, og hvorfor ville de absolutt ha med meg, som var fra Strømm/Berger).

Og likevel så ble jeg ofte skadet, (på grunn av merkelige hull i banen/oppmålte frispark osv.), da jeg i de etterfølgende år, ble dratt med, på fotball-sparking, (på Ellingsrud og Åråsen), sammen med disse nevnte 'Romerike-mongoene'/'Fugla'.

Og det var også sånn, at jeg ble skada, da jeg spilte badminton, med Glenn Hesler, og en ukjent neger, (som Glenn Hesler kjente), ved navn David, (som slo en badminton-ball i øyet på meg, fra kort avstand, siden at de var to mot en).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

I en blogg-post, som jeg skrev, om onkel Haakon sin flytting, for noen dager siden.

Så kan man se, at Bergeråsen, blir omtalt som, et: 'Veldig trygt' sted, (i salgs-annonsen).

Men Kjetil Holshagen og min far dro min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert fra Korea), inn i livet mitt, på andre halvdel av 80-tallet.

Og Øystein vokste opp, i et forstads-helvete, i Lørenskog.

(Dette var i det samme strøket, (rundt Langvannet).

Som hu Hagen-milliardær-frua, har forsvunnet fra.

En kjent sak fra nyhetene, de siste månedene.

For å si det sånn).

Og Øystein var fullstendig traumatisert og som et vrak liksom, av denne oppveksten.

Han hadde en kamerat/bekjent, som ble kalt: 'Psycho'.

(Psycho het egentlig Erik, som meg.

Men han hadde mørkere hår, (og hockeysveis nesten vel)).

Og en gang, (Øystein ville noen ganger at jeg skulle bo hos han, en stund, (i Lørenskog), i forbindelse med språkreise/feriebesøk til England osv.).

Så satt Psycho, på trappa, til Øystein og de, (i Marcus Thranes vei).

Og så sa Psycho til meg.

(Jeg kjente ikke Psycho.

Men Øystein hadde fortalt noen 'halvkvedede viser', om Psycho, noen år tidligere).

At: 'Du der, kom hit'.

(Noe sånt).

Og da sa en av 'Fugla', (som også var utafor huset til Øystein).

(Tom Gudbrandsen, (seinere Kiwi-butikksjef), var det kanskje).

At: 'Hvis du ikke kjenner han, så burde du ikke gjøre det'.

(Noe sånt).

Men Øystein sa ingenting.

Så Øystein har masse skumle kamerater, som han slipper inn på seg, (og ikke holder på en armlengdes avstand), da.

(Må man vel si).

Men om det var Psycho som ønsket å skade meg.

Eller om det egentlig var Øystein, som prøvde å bruke Psycho, for å skade meg.

Det veit jeg ikke.

Men Øystein har også sagt, at han har mange kontakter, men at han ikke går over lik.

(Dette sa han utenom sammenhengen liksom.

Hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), på andre halvdel av 80-tallet).

Så det kan godt være Øystein 'ØA' Andersen, som tuller/kødder med meg, over hele linja, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Som jeg blogget om, i bloggposten, som at onkel Haakon sin flytting.

Så er min yngre søster Pia sånn, at hu ofte sier mye rart.

(I den nevnte bloggposten, så har jeg skrevet om, at Pia sa, (på forskjellige tidspunkter, på 80/90/00-tallet), at onkel Haakon hadde gjort vår kusine Lene døv, ved å sette henne foran stereo-anlegget, som baby.

Og at Haakon var siktet for å misbruke Lene sin datter Malin.

Og at min far og hans samboer Haldis hadde leid ut Haldis sitt hus i Havnehagen 32, til noen ville og gærne albanere.

Og ingen at de tre tingene, har jeg fått bekreftet, av noen andre.

For å si det sånn).

Og på slutten av 80-tallet, (var det vel).

Så sa Pia, at Psycho var slem mot dama si.

(Pia viste kanskje hvem Pscyho var.

Siden at vår tremenning Anita, (som foreldrene til hadde feriehus på Sand), var nabo, med Øystein, i Marcus Thranes vei.

For å si det sånn).

Og Øystein sa om Psycho.

At Psycho hadde slått opp med dama, siden at hu hadde 06, (null sex), som retningsnummer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/forfattermaalfridravnaasenvangen

PS.

Man kan kanskje lure på.

Hvorfor denne forfatterinnen, (Målfrid Ravnåsen Vangen), svarer meg, på PM, (eller melding, heter det kanskje, på Facebook).

Istedet for å svare meg offentlig, på veggen, på forfatter-Facebook-siden sin.

Hm.

Det er visst denne forfatterinnen, som har alt av materiale, (bilder osv.), etter Sven Olof Sørensen, (Henrik Sørensen sin sønn).

(Sånn som jeg har forstått det.

Fra avis-artikler, osv.).

Og hun har skrevet bok, om kunstnerkolonien i Holmsbu, (som var naboer, med min oldefar Hans Otto Olsen og de, i Støa).

Så hun Målfrid Ravnåsen Vangen, er ekspert, på Støa/kunstnerkolonien/min slekt, (må man vel si).

Og derfor har jeg kontaktet henne, et par ganger, angående min farfars Støa-brødre, (som var ungkarer hele livet), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Vangen, (eller om det var Wangen), var også navnet, på det firmaet, (ved Drammen/Lier vel).

Som min far kjøpte skruer fra.

Til vår slektsbedrift Strømm Trevare, (på 70/80-tallet).

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Papp-emballasjen til køyesengene/vannsengene.

Den fikk vi forresten, fra Sarpsborg Papp, (husker jeg).

(På 70/80-tallet).

Og de leverte, hos Strømm Trevare, (hvis jeg skulle tippe).

For jeg kan ikke huske, at jeg var med til Sarpsborg, (noen gang), for å hente papp, liksom.

(Den pappen tok nok ganske stor plass.

Så det ville nok antagelig ha vært litt upraktisk, å hente pappen selv, (i en varebil).

Hvis jeg skulle tippe.

Jeg husker at min far en gang leverte en seng, i/ved Mysen, (muligens den gangen vi dro på helge-ferie til Karlstad).

Men Sarpsborg var vi aldri innom.

Sånn som jeg husker det).

Som med skruene, (fra Vangen).

(Hvor jeg var med, en håndfull ganger.

Og min far stod da noen ganger, og skravla, i 'evigheter', (som hos Jensen Møbler, på den tida de holdt til i strøket ved Svelvik-Kroa).

Mens jeg vel kjørte rundt, (på 'sparkesykkel-vis'), med en jekketralle der, (mellom skrue-hyllene), som nede på verkstedet vårt på Sand.

Siden at jeg kjeda meg mer og mer.

Mens jeg venta på min far, da.

For å si det sånn.

Og min onkel Håkon/Haakon lærte meg å skyte, med spikerpistolene, nede på verkstedet vårt.

(Mens min far også var der.

Noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979.

Og Haakon rådet meg også til å lage syltestrikk-gevær, (med spor), som de selv hadde laget, (av noen tre-lister), noen tiår tidligere.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke fikk til sporene.

Sånn at geværene, (som jeg lagde), skøyt selve syltestrikkene, (som jeg fikk av bestemor Ågot).

Istedet for å skyte et slags prosjektil, (gjennom et spor), noe vel Håkon og faren hadde klart å få til, i sin tid.

Og de geværene, hadde også, en tre-klesklype, som avfyrings-mekanisme, (husker jeg).

Og de klesklypene, fikk jeg også, av bestemor Ågot.

Sånn som jeg husker det).

Men hvem som lærte meg å kjøre rundt på jekketralle, (nede på det flere titalls meter lange verkstedet).

Det husker jeg ikke.

Men det kan ha vært noe jeg begynte med etterhvert der, av meg selv.

For nøklene til verkstedet, lå oppe hos min farmor.

(Hvor jeg spiste middag, etter skolen.

Og jeg leste aviser der, og så på TV.

Og jeg hadde også noen skuffer i reolen der, (til å ha forskjellige ting i).

Samt et eget skrivebord, inne på kontor/fryseboks-rommet.

Så jeg kunne være der, selv om min far hadde gått hjem.

For å si det sånn).

Så jeg kunne leke der, etter at min far og onkel Håkon, hadde dratt hjem.

For å si det sånn.

Selv om jeg noen ganger lurte litt på, hvorfor de ikke kjefta.

Når det lå fullt av spiker, på gulvet der, (etter at jeg hadde lekt krig med kamerater, for eksempel), på morningen.

Som min far da vel måtte sette noen, til å koste opp.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/forfattermaalfridravnaasenvangen

Nå lurte jeg på om det var butikksjef Kjell, (fra Rimi Mortensrud, rundt årtusenskiftet), som var på TV, men det var visst Henrik Elvestad

PS.

Henrik Elvestad har tulla med min perverse eks-elskerinne Siri Rognli Olsen, (som jeg møtte på Braemar sommeren 1989), på Kiwi, (nå Rema 1000 Sannergata), rundt årtusenskiftet, (cirka 0:11 ut i videoen):



PS 2.

Siri Rognli Olsen har ikke fortalt meg at hu er politikvinne, (hm):

http://oslopolitiforening.no/portals/oslopolitiforening/Årsrapport09.pdf

Onkel Haakon, (som pleide å hete Håkon), har visst flytta fra Bergeråsen, (hvor han har bodd, i nesten 50 år). I Havnehagen 21, (hvor Haakon og Tone har bodd i drøye 40 år, (de bodde først en del år i Hellinga)), så hadde de, en bratt bakke/sti, opp fra leiligheten, (til parkeringsplasser osv.), husker jeg. Så det er mulig, at Haakon og Tone, heller ville ha, noe med mindre bakker osv., i sin alderdom, (for å si det sånn). Noe sånt

PS.

De kunne kanskje ha lagd, en slags 'Flåklypa-vei', opp til parkeringsplassene/veien, fra Havnehagen 21, (og Havnehagen 19).

Så hadde det kanskje blitt enklere, for eldre/skrøpelige folk, å bo der.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har vært, på en del 'halv-hyggelige' grillfester, (med pussa raggar-foreldre osv.), i hagen til Haakon og Tone, i Havnehagen 21.

(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

Så det er kanskje, de beste minnene jeg har, fra Havnehagen 21, (og mine besøk, hos onkel Haakon og tante Tone).

(De fine sommer-kveldene.

Med god mat, (grillpølser osv. vel), og drikke, (min far kjøpte vel da cola til meg, og øl til seg selv).

Og 'mingling', må man vel kalle det).

Så det er litt vemodig, at Haakon og Tone, har solgt denne leiligheten, (må jeg si).

Min far bodde jo også i mange år på Bergeråsen, (på 70/80/90-tallet).

(Og jeg selv bodde på Bergeråsen fra 1971 til 1973.

Og fra 1979 til 1989.

Var det vel).

Og nå er det vel ingen i Olsen-slekten, (etter min farmor Ågot og farfar Øivind), som eier noe, på Berger/Bergeråsen.

(Unntatt min 'onde stemor' Haldis Humblen, (Olsen-slektens svar på Yoko Ono, må man vel si).

Som vel fortsatt eier en fire roms-leilighet, (med garasje, veranda/terrasse og hage), lenger ned i Havnehagen.

For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er muligens litt 'katta i sekken', å skrive avstanden til Berger skole, i salgsannonsen, (for Havnehagen 21), siden at den skolen, har vært nedlagt, i en del år nå, (noe som er kjent, fra diverse Berger-Facebook-grupper og media osv.):

https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/havnehagen-21-7778185773132

PS 4.

Man kan også se hvor lang skoleveien min var, (fra høsten 1979 til våren 1983, da jeg gikk, på nå nedlagte Berger skole).

For min fars leiligheter, (han eide først Hellinga 7B og så Leirfaret 4B), lå bare noen titalls meter, unna Havnehagen 21.

(Leirfaret 4B lå kanskje 50 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

Og Hellinga 7B lå kanskje 100 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).

Noe sånt).

Så jeg hadde først cirka 6-7 minutter, å gå, hjem fra skolen.

(Litt avhengig om jeg gikk en snarvei, (på tomten til Havnehagen 15, (eller om det var Havnehagen 17), som min far vel hadde tipset meg om.

Eller om jeg gikk S-svingen.

Da ble min skolevei, (til Leirfaret 4B), nærmere 10 minutter.

Må man vel si).

Men fra Berger skole til Havnehagen 21, så tar det 5 minutter å gå.

(Står det ovenfor).

Og fra Havnehagen 21 til Sand Dagligvare, (tidligere Oddmund Larsen/Prima), så tar det 14 minutter å gå.

(Står det også ovenfor).

Og det blir tilsammen 19 minutter.

Og så tar det kanskje 5 minutter, å gå, fra Sand Dagligvare, og bort til Strømm Trevare, (og min fars foreldre sitt hus, (disse eiendommene nå forresten begge solgt, for å si det sånn)).

Så skoleveien min var på cirka 24 minutter, (må man vel si).

(Selv de har målt til og fra Havnehagen 21.

Og ikke fra Leirfaret 4B.

Og Havnehagen 21, hadde en egen sti, så man slapp å gå gjennom S-svingen, (når man skulle bort på Sand).

Så de hadde en snarvei, (egentlig to snarveier, for de kunne også gå en snarvei via Leirfaret), når de skulle gå til butikken på Sand.

For å si det sånn.

Så om de har regnet at de gikk en av snarveiene bort til Sand, eller gjennom S-svingen.

Det veit jeg ikke).

Og jeg pleide å dele opp skoleveien.

Først så gikk jeg, i cirka ti minutter, (først til Hellinga, (fra høsten 1979 til våren 1981), og så til Leirfaret, (fra våren 1981)).

Og så cirka et kvarter, bort til butikken på Sand.

(En butikk som jeg husket, fra 'smultronsted-sommere/ferier' hos min far, (da jeg bodde hos min mor i Larvik, på midten av 70-tallet).

Og som jeg derfor nokså ofte gikk innom, for å handle godteri osv., (noe jeg hadde snakka med min lillesøster Pia om, i Nevlunghavn, (en sankthansaften vi måtte legge oss tidlig, (noe jeg har blogga om)), et par år før jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979)).

Og så var det fem minutter, å gå, til min fars foreldre sitt hus, (fra butikken på Sand).

(Hvor min farmor lagde middag, (ofte rester fra 'fabrikkdirektør/slekts-middagen' klokka 13), til meg).

Og denne siste biten, (forbi den tidligere systua til min farmors søstre osv.).

Der fikk vinden skikkelig fart, (fra Grunnane osv. vel).

Og man ble liksom piska, i trynet, om vinteren, (av snø osv.), husker jeg.

(For å si det sånn).

Og etter noen måneder/år, så gikk jeg, (som nevnt ovenfor), innom min fars leilighet, på Bergeråsen, med ranselen.

(På vei bort til middag, (og slektsfabrikk-jobbing), på Sand).

Og da venta jeg, noen minutter, (jeg så på kjedelig ettermiddags-TV, (vi hadde to svenske kanaler på fellesanlegget), osv.).

Før jeg gikk de cirka 15-20 minuttene, bort til min farmors hus.

For da slapp jeg å møte Geir Arne Jørgensen og de, (mine 'Sand-uvenner'/klasse-kamerater/skole-kamerater), på skoleveien, (fant jeg etterhvert ut).

For da spiste mine uvenner, (min far sa høsten 1979 at Geir Arne Jørgensen og de, var en 'ufin' slekt), antagelig middag, (cirka en halvtime/time etter at de kom hjem fra skolen).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Så min skolevei, var cirka en halvtime, (hvis jeg gikk gjennom S-svingen, på vei hjem fra skolen).

Da ble det fra Berger skole til Leirfaret 4B, cirka ti minutter å gå.

(Noe sånt).

Og så cirka femten minutter, bort til butikken på Sand.

Og så cirka fem minutter, til min farmors hus.

(Noe sånt).

Og siden at jeg måtte sitte, og se på kjedelige ettermiddags-TV-programmer, i cirka en halvtime.

(Mens jeg venta på at Geir Arne Jørgensen og de, skulle komme seg hjem.

Sånn at det ikke ble episoder med de, på skoleveien).

Så må man vel si, at min skolevei, var på cirka en time, (etter skolen).

Men om morningen så var skoleveien cirka ti minutter.

(Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

Og om ettermiddagen/kvelden, så måtte jeg gå, cirka tjue minutter, hjem fra Sand.

Så skoleveien tok meg cirka halvannen time, hver dag.

(En time med gåing cirka.

Og en halvtime med kjedelig ettermiddags-TV-kikking.

For å si det sånn.

Og skole pluss 'Ågot-hus-besøk'/slektsfabrikk-jobbing.

Det var fra klokka 8-9 om morgenen, kanskje.

Og så til klokka seks om ettermiddagen, kanskje.

Så det ble kanskje 9-10 timer.

(Før jeg begynte på leksene).

Og så var det ofte fotball-sparking.

Og Bergerbanen lå kanskje en halvtime å gå, fra Leirfaret 4B.

Og kanskje tre kvarter å gå, fra min farmors hus.

Så på dager med fotball-trening/kamper.

Så ble det ti minutter gåing om morgenen.

(Fra Leirfaret 4B til Berger skole).

En halvtime gåing til Sand, etter skolen.

Og så tre kvarter til Berger-banen.

Og så 20-30 minutter, å gå hjem

Så det ble da cirka 110 minutter gåing, iløpet av en dag.

Pluss løpinga på fotballbanen, (og i friminuttene på skolen).

Men jeg hadde kanskje orka, å løpt mer, (på fotballbanen).

Hvis den banen hadde liggi på Bergeråsen, (for eksempel).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og veien fra Leirfaret 4B.

(Og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før min far kjøpte leiligheten i Leirfaret).

Og bort til butikken på Sand.

Den var skummel.

Ved Gamlehjemmet.

For der var det ikke gangvei.

Men kun en bratt sti, hvor min fars stesønn Jan Snoghøj, (som er halvt dansk, etter sin biologiske far Søren Snoghøj), brakk beinet, vinteren 1980, (eller om det var vinteren 1981).

(For å si det sånn).

Og muligens derfor, så brukte ikke min lillesøster Pia og stesøster Christell bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (når de begynte på Svelvik ungdomsskole).

For de var muligens redde for å brekke beinet, (som deres halvbror/stebror Jan), da.

Og de gikk derfor heller opp til bussholdeplassen ved Berger skole, (en bortimot dobbelt så lang vei).

(Det er mulig at de gikk dit automatisk, liksom.

Siden at de var vant til å gå, til Berger skole, om morgenen.

Da de gikk på barneskolen).

Så jeg pleide ikke å møte Christell og Pia, mens vi venta på bussen, (skoleåret 1982/83, da Pia og Christell gikk i sjuende og jeg gikk i niende).

For de brukte ikke bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (som de andre Nedre-ungene).

(For å si det sånn).

Men dette skoleåret, (skoleåret 1982/83).

Så pleide Christell og Pia, (som bodde hos min 'onde stemor' Haldis, langt nede i Havnehagen), å gå av skolebussen, ved Gamlehjemmet.

(Mener jeg å huske).

Så etter skolen, så brukte vi noen ganger samme bussholdeplass.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

For da jeg gikk på ungdomsskolen, så bytta jeg litt på, hvilken bussholdeplass, som jeg gikk av bussen på.

Noen ganger så gikk jeg av ved Gamlehjemmet, (og gikk hjem med ranselen, (i Leirfaret 4B), før jeg gikk bort til min farmor på Sand, (for å spise middag)).

Og noen ganger gikk jeg heller av, ved butikken på Sand.

(For å si det sånn).

Og Pia og Christell varierte visst også, angående hvilken bussholdeplass, som de gikk av skolebussen på.

(Mener jeg å huske).

Men om morningen så brukte de vel konsekvent bussholdeplassen ved Berger skole.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det som var, angående 'grillfest-plassen', i hagen til Haakon og de, (i Havnehagen 21).

Det var at min fem år yngre fetter Tommy, (født i 1975).

Han la seg en dag, (på begynnelsen av 80-tallet), under et frukttre, på 'mingle-plassen', i hagen til Haakon.

Og så kikka Tommy sin mor Tone, ut av vinduet.

Og så trodde hu, at Tommy hadde falt ned, fra 'mingle-treet', og enten dødd eller blitt skada.

(Fortalte hu meg.

En gang på begynnelsen av 80-tallet.

Var det vel).

Så Tone har kanskje fått et 'fest-plass-støkk', (etter dette), da.

Og det er kanskje grunnen til, at det ble slutt, på disse artige/sosiale grillfestene, (på de fine sommerkveldene), i hagen til Haakon.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Onkel Haakon, han sa det.

(Også på begynnelsen av 80-tallet, vel).

At han var så glad, i brødskiver med ost og ketchup.

Og en søndagmorgen, (eller noe lignende), som han skulle lage seg, noen sånne brødskiver.

Så hadde Tommy tissa oppi ketchup-flaska, (sa Haakon).

Men at Tommy skulle ha gjort noe sånt.

Det er mulig, at Haakon og Tone, bare dikta opp, forskjellige tulle-historier, om Tommy, (som har en døv storesøster, (nemlig Lene), født i 1971 vel).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

De har visst fått bygget en trapp, ned den bratte stien, (til og fra parkeringsplassen/veien), utafor Havnehagen 21, (men det er kanskje fortsatt problematisk, for gamle/skrøpelige folk):

PS 10.

På bildet ovenfor, så har jeg tegnet et blått kryss, for Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til våren 1989).

(Selv om det huset, (som jeg måtte dele med et eldre ektepar, i Leirfaret 4A), da var beiset mørkebrunt/svart, (som var den originale Bergeråsen-fargen).

For å si det sånn).

Og jeg har tegnet et rødt kryss, for Havnehagen 32, (eller om det er nabohuset man ser på bildet), hvor min 'onde stemor' Haldis bodde, (og hu hadde liksom stjålet min far Arne og min lillesøster Pia, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Huset til Haakon, (i Havnehagen 21).

Det var først mørkebrunt/svart, (på 70-tallet).

Og så var det hvitt, (på 80/90-tallet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her hadde min døve kusine Lene tekst-telefon, på 80-tallet, (husker jeg at onkel Haakon en gang gjorde et poeng av), og der hvor den 'bue-porten' er, så hadde de, på 70/80-tallet, noen slags indisk-inspirerte 'trekule-tråder', (eller noe i den duren), som hang tett i tett ned fra taket, (istedet for dør), som om de var noen slags hippier/guruer/magedanserinner, (eller noe lignende):

PS 13.

Sekken til Therese henger på plassen sin, (på bildet ovenfor), og inngangsparti-gulv-steinene, (som vel ikke var der på 70/80-tallet, er egentlig hennes grav, (for å fleipe litt)).

(For onkel Haakon kjente min søsters venninne Cecilie Hyde, som kjente Therese.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Boden med den grønne døra, er onkel Haakon sitt hobby-rom, (nå ville vi kanskje sagt 'man-cave'), som han bygde, rundt midten av 80-tallet, (og som virka godt isolert), husker jeg.

Haakon hadde der et oscilloskop, (blant annet), husker jeg.

Men min 'elektronikk-kamerat' Kjetil Holshagen, (som bodde ikke så langt unna min 'onde stemor' Haldis, nede i Havnehagen), var ikke imponert, over min onkel, (og hans elektronikk-skjul/maskiner/verktøy/kunnskaper), husker jeg.

(For onkel Haakon inviterte meg opp dit, for å se på elektronikk-skjulet, (like etter at det var bygget ferdig).

Og da dro jeg med Kjetil Holshagen, som var så 'elektronikk-nerd', at han ikke hadde lært seg å sykle engang, (på Konnerud, hvor de først bodde), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Min klassekamerat Ole Tonny Bergum.

(Som døde, i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

Han klagde også, på onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

Dette var tidligere på 80-tallet, vel.

(Før onkel Haakon bygde elektronikk-skjulet).

Og jeg hadde skrytt, (muligens i klasserommet), angående onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).

(Og så hadde Ole Tonny, (eller noen av hans bekjente), dratt innom Haakon, med noen ødelagte elektronikk-varer, da.

Som Haakon visst ikke hadde klart å fikse.

Ifølge Ole Tonny, (i kasserommet vårt, på Svelvik ungdomsskole)).

Og før Haakon og Tone begynte å bygge om/pusse opp, i Havnehagen 21.

(Tone var veldig glad i å pusse opp, husker jeg at hu sa, på første halvdel 80-tallet.

Hu kjørte til Holmestrand, og kjøpte maling og tapeter osv., (var det vel muligens).

Selv om hennes pikenavn er Løff.

Og det var vel er en Drammens-slekt.

Men Tone og Haakon sin datter Lene, gikk på døveskolen i Holmestrand.

Så det var kanskje derfor at Tone kjøpte maling og sånn i den byen.

Noe sånt).

Så hadde onkel Haakon, et trangt/røykfullt elektronikk/walkie talkie/man cave-rom.

I en bod, som vel egentlig, (da huset var nytt), kun var ment å inneholde, en slags loft-trapp, som man kunne trekke ned, fra taket.

(Noe sånt).

Og på første halvdel av 70-tallet, så sa min farmor Ågot, (til min lillesøster Pia og meg).

At noen gamle radioer, (som muligens kan ha vært noe som tyskerne konfiskerte i Strømm, under krigen), som stod i kjelleren, i min farmors hus, på Sand/Høyen/Roksvold.

De var onkel Haakon sine.

For han var så glad i å skru på gamle radioer, (sa min farmor).

Men da jeg nevnte en eldgammel platespiller, for onkel Haakon, i min grandonkel Gunnar Bergstø sitt begravelses-selskap, (på Bergstø, i Holmsbu), i 2001.

Så ble onkel Haakon rasende, (virka det som for meg).

Og han og hans eldre bror Arne (min far), og deres yngste bror Runar.

De trakk ut, i et annet rom, (det ved siden av kjøkkenet vel).

Og så begynte de å tiske, om et eller annet, da.

(Kunne det virke som).

Før de kom tilbake, og var smørblide.

(Sånn som jeg husker det).

Og min kusine Susanne, (onkel Runar sin nest eldste datter).

Hu kom med noen 'halvkvedede viser', om at min far og hans brødre, pleide å le som om de var noen slags troll.

(Eller noe i den gata der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det er visst to dører, i elektronikk-skjulet, (min filletante Tone var veldig glad i slørhale-gullfisk, (på 80-tallet), husker jeg, så det er mulig at hu hadde noen akvarier osv., i et slags 'woman-cave' rom der, for å fleipe litt):

PS 18.

Her kan man se Hellinga 7B, (rødt kryss), hvor jeg bodde, fra høsten 1979 til våren 1981, (jeg bodde aleine der fra våren 1980, da min far flytta ned til min 'onde stemor' Haldis Humblen, i Havnehagen 32):

PS 19.

Grillfestene, (til Haakon), pleide å være, nede ved tørkestativet der, ('tulle-treet' til Tommy, har de visst fjerna, kan det virke som):

PS 20.

På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss, på 'snarvei-huset'.

Det var på denne tomten, (som bestod mye av fjell), at jeg gikk, en snarvei, (etter råd fra min far), til skolen.

(Fra høsten 1979 til våren 1983).

Men etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

(Var det vel).

Så kunne jeg ikke gå den veien mer.

(For eksempel da det var allmanna-møte, i Bergeråsen Vel, (på Berger skole), om satellitt-TV, (på fellesanlegget).

Dette var mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

For da dukka det opp, en sinna mann der, som klagde.

(Husker jeg).

Så på Bergeråsen, så er det visst, den sterkestes rett, (som gjelder).

(Og ikke kjedelige lover, om sedvane, osv.

For å si det sånn).

Men det huset stod tomt, i en del år vel, (på begynnelsen av 80-tallet).

Og det var muligens på grunn av, at de som bodde der, ble gale liksom.

Siden at det var nokså vanlig, (for unger osv.), å gå en snarvei, over tomta der.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Terrassen, (på bildet i PS 19), har Haakon og Tone bygget, etter at jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og det samme med det 'engelske vinduet', (like ved terrassen).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Når jeg skulle gå bort til min farmor Ågot, på Sand/Høyen, for å spise middag, (noe jeg gjorde stort sett hver hverdag i flere år), så kunne jeg for variasjonens skyld, gå ned til fjorden, og så bort en strand, (Sandsbukta vel), og så opp en gammel gårdsvei, (det var en gang jeg gikk denne veien, at jeg overrasket min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen sin adoptivfar Kai, med en ung neger, i deres feriehus, litt nedafor Havnehagen):

PS 23.

På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss.

Og det er på noen hus, som min far bygde, (i Sandsveien), på begynnelsen av 90-tallet.

(Han var muligens lei av å lage/selge/levere vannsenger.

Hva vet jeg).

Og min far gikk da mer eller mindre konkurs etterhvert, (sånn som jeg husker det).

Og Svelvikbanken, (var det vel), tok over dette byggeprosjektet, (i Sandsveien).

Selv om min far rakk å få ferdig et par-tre boliger, (blant annet en bolig han solgte til Andre Tangerud, (som nå er leder i Norgesgruppen/Asko), og som klagde på at badegulvet ikke var i vater/hellet riktig, sånn som jeg husker det, (for min far dro meg med til Tangerud, (av en eller annen grunn), sommeren 1991, kan det kanskje ha vært)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Da min far solgte leiligheten, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).

Så flytta han alle de gamle lekene/'minne-tinga' mine, (som jeg var flink til å samle på/ta vare på, i mange år, på 70/80-tallet), til en gammel rønne, i Sandsveien.

Og den rønna reiv min far, (seinere i 1989 muligens).

Før han bygde boligen, til Andre Tangerud, osv.

Men da jeg gikk til den gamle rønna, (fra 'Ågot-huset'), for å prøve finne tingene mine, (fra Leirfaret).

Så var ikke de tingene, mulig å finne, i den falleferdige rønna, (vil jeg si).

(Jeg dro også med min far dit, en gang.

Men han klarte ikke å forklare hvor tingene mine lå.

Må jeg si).

Så det er mulig at min far tulla, og la mine kjære 'minne-ting', et annet sted.

(Han og Haldis Humblen hadde masse lager, her og der.

Blant annet på Berger gård og i Rødgata, (på Gulskogen/i Drammen).

Og vel også i Skoger.

Og et sted langs Drammenselva, (på 'travbane-sida').

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Onkel Haakon ble født i 1946, så han er over 70 år nå, men her ser han jo fortsatt ut som en ung raggar, (må man vel si), hvis ikke dette er en nabo, (eller noe lignende):

PS 26.

Disse hjulene hadde ikke Haakon og dem, i gamle dager, (sånn som jeg husker det), så jeg lurer på, om det kan være noe, fra slekta til Tone, (eller noe lignende):

PS 27.

På 80-tallet, så hadde Haakon, et slags stereo-rack/møbel, (var det vel), med spotlighter over, (som hang ned fra taket), men i våre dager, så har visst hifi, gått litt av moten, (kan det virke som):

PS 28.

Det var sånne her, (bare tettere), som Haakon og Tone hadde, i døråpningen sin, (mellom gangen og stua), på 70/80-tallet, (sånn som jeg husker det):

PS 29.

Haakon er en åttende-del svensk, (etter sin oldefar Olof Olsson Brunmark), men likevel har de valgt å ha dansk design, på kjøkkenet, (noe som muligens kan ha noe med Tone å gjøre, for hu var visst på nippet, til å forlate Haakon, for en danske, (på 80-tallet), ifølge bestemor Ågot):

PS 30.

At ikke plattingen skulle få seg, et strøk med maling, eller noe, (tenker jeg), men Haakon er jo snekker, så han veit nok best sjøl:

PS 31.

Hovedhuset er bygget i 1971, men Haakon og de bodde i Hellinga, (over veien og ned en skråning, for min fars leilighet i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (husker jeg), så det er nok minst en familie, som har bodd i Havnehagen 21, før dem:

PS 32.

Jeg prøvde å finne informasjon om Havnehagen 21, på Eiendomspriser.no, (en tjeneste som tidligere var gratis), men dette virker knotete/treigt, fra Delaypay, (må jeg si):

PS 33.

Haakon har visst solgt til noen Stan-ere, kan det virke som:

PS 34.

I gammel grunnbok, (som man kan bestille utskrifter fra via en automatisk web-løsning), så kan man se, at Haakon flytta inn, i Havnehagen 21, i januar 1977, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Mellomhagen på Østre Halsen), og han lånte visst 60.000, (av Svelvikbanken), i 1986, (muligens for å finansiere 'man-cave'/elektronikk-skjul):

PS 35.

Her er mer om dette:

PS 36.

Perleforheng kalles visst det greiene, som Haakon og Tone hadde, mellom gangen og stua, (istedet for dør), på 70/80-tallet:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/940993-smykkeforheng/

PS 37.

Mer om oscilloskop, (som onkel Haakon hadde, i sin 'man-cave'):

https://no.wikipedia.org/wiki/Oscilloskop

PS 38.

Min filletante Tone har forresten så mørkt hår, at hu godt kunne ha passert for, å være en slags eksotisk magedanserinne, (eller spåkone), på 70/80-tallet, (da de hadde raslende/klirrende perleforheng, mellom gangen og stua), og stua kunne kanskje ha passert for, å være, en slags illegal opiumsbule, (med sitt nokså dempede lys og innestengte/røykfylte/adrenalinfylte luft)):

PS 39.

Mer om leiligheten til min 'onde stemor' Haldis, i Havnehagen 32, (terrassen der hadde forfalt, så det ut som, da jeg var innom Bergeråsen, (for jeg var innom Sande videregående, for å prøve å få tak i noe dokumentasjon, om da jeg var utvekslingselev-russ, i Drammen), høsten 2014):

PS 40.

Haldis og de, hadde visst også leid ut, (i Havnehagen 32), til noen ville/gærne albanere.

Sa min søster Pia, på 90/00-tallet.

(Uten at jeg har fått bekreftet dette.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 41.

Nå hadde jo Beatles sin indiske periode.

(Da de ga ut Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band-albumet.

Var det vel).

Da de dro til India, (til noen guruer der vel), og anla helskjegg/mustasjer, og eksperimenterte med narkotika.

Dette var vel på 60-tallet en gang.

Og så kom kanskje denne moten, til Husfliden osv., (i Norge), på 70-tallet.

Og så fant Tone ut at hu skulle ha perleforheng, (istedet for dør), mellom gangen og stua, da.

(Noe sånt).

Og denne orientalske/østlige tida.

Den er muligens det samme som vi kaller 'hippie-tida' og '68-er-tida'.

Og 'raddis-tida'.

(Og studentopprør, Woodstock og Vietnam-krigen, er også stikkord her.

Må man vel si).

Jeg var ukehavende soldat, (under førstegangstjenesten), på Terningmoen, sommeren 1992, (var det vel).

Og da hadde jeg en egen 'hybel', i kompani-brakka, (het det vel).

Og da la jeg merke til, at 'alle' soldatene, et år, (det var vel rundt midten av 70-tallet), hadde helskjegg, (det hang 'klassebilder', av soldatene, på veggen, i kompani-brakka, for en del forskjellige kontingenter da).

(For å si det sånn).

Så på 70-tallet, var det nesten 'mainstream', å ha perleforheng, (må man vel si).

Den leiligheten, (i Leirfaret 4B), som min far kjøpte, av Roger og Lillen Stenberg, våren 1981.

Den var nok ny, rundt 1971, den og.

Og Stenberg-familien sine gardiner og vegg til vegg-tepper, var igjen der.

Og det var psykedeliske mønstre.

Gardinene hadde 'plante/bregne-mønster', (var det kanskje), i forskjellige toner, av grønt og hvitt.

(Noe sånt).

Og vegg til vegg-teppet, hadde noe slags 'LSD-rus-mønster', (må man vel si), i brunt, lysebrunt og hvitt.

(Det vegg til vegg-teppet, kunne kanskje ha vært inspirert av, noen slags bakterie-kolonier, (eller noe lignende), som var forstørret opp.

Noe sånt).

Så Haakon og Tone var ikke rare, fordi at de hadde perleforheng og røykfylt stue.

Min mor i Larvik, hadde også røykfylt stue, på 70-tallet, (husker jeg), mye på grunn av min stefar Arne Thomassen, (som røyka masse rullings, i tillegg til at min mor røyka filtersigaretter).

Men min mor hadde ikke perleforheng.

Selv om de vel ganske ofte, drakk raddisene sin 'nasjonal-drikk'.

Som var den rødvinen fra Vinmonopolet, som bare het: 'Rødvin'.

(For å si det sånn).

Og min fars sokker, fra 70-tallet.

De brukte jeg en del, (siden at jeg ikke hadde så mye egne klær), på 80-tallet, (husker jeg).

Og det var ofte brune sokker, med 'Burburry-aktige'/intrikate mønster, osv.

(Det var ofte vanskelig å finne to like.

For å si det sånn).

Og så kom 80-tallet med tennis-sokker og Ball-gensere.

(Enkle/stilrene plagg.

Må man vel si).

Og dette var kanskje, som en slags reaksjon, mot det hippie-aktige 70-tallet, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 42.

Roger og Lillen Stenberg, hadde muligens vært på Ikea Slependen, og kjøpt gardiner og vegg til vegg-teppe, på begynnelsen av 70-tallet, (hvis ikke de dro til for eksempel CC Drammen, hvor det lå en teppe/gardin-butikk, (hvor Christell og jeg osv. pleide å leke), i andre etasje, like ved CC Elektro, hvor Christell sin mor Haldis jobba, på begynnelsen av 80-tallet):



http://www.home-designing.com/2013/07/ikea-catalog-covers

PS 43.

Min yngre søster Pia, sier mye rart, (som det i PS 40).

Og på 80-tallet, (mens jeg bodde i Leirfaret 4B), må det vel ha vært.

Så sa hu, at Haakon og Tone sin datter Lene, (som er cirka et halvt år yngre enn meg).

Hu ble døv, fordi at Haakon hadde spilt så høyt, på stereo-anlegget, (mens Lene som baby, satt for nærme høyttalerne).

Men det må isåfall ha vært i Hellinga, (hvor de bodde, i en del år, (mens Lene var baby osv.), før de flytta til Havnehagen 21, i 1977).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 44.

Pia, Christell, bestemor Ågot og jeg.

Vi var forresten, på en del døvekurs-ettermiddager/kvelder, i Havnehagen 21, (på første halvdel av 80-tallet), husker jeg.

Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, (og jeg tok derfor ikke dette døvekurset så høytidelig, må jeg si).

(Jeg pleide vel å glemme bort 'døvekurs-leksene'.

Siden at jeg ikke var vant med å gjøre lekser.

For jeg var en racer på skolen, og gjorde alle leksene på skolen.

Sånn som jeg husker det.

Og jeg hadde også mye annet jeg dreiv på med.

Som karakterjag på ungdomsskolen, fotball for Berger IL, programutvikling-hobby for hjemme-computer, elektronikk-hobby, slektsfabrikk-jobbing, hjelpegutt for levering/montering av køyesenger/vannsenger, leilighets-stell, hagearbeid, matbutikk-handling, muligens konfirmasjons-undervisning, osv., osv).

Og mens Pia og Christell gikk på barneskolen, (hvor de ikke hadde karakterer, så de prioriterte muligens døvekurset mer, i forhold til lekser, (nede i Havnehagen 32), enn det jeg gjorde, (oppe i Leirfaret 4B)).

Så dette døvekurset må antagelig ha vært, enten skoleåret 1983/84, (da jeg gikk i sjuende klasse), eller skoleåret 1984/85, (da jeg gikk i åttende klasse).

(Siden at det var mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Og Pia og Christell gikk på barneskolen.

Sånn som jeg husker det).

Og bestemor Ågot pleide da, å minne meg på døvekurset, når jeg var borte hos henne, og spiste middag, etter skolen.

(Mener jeg å huske).

Men det var vel ikke sånn, at Ågot og jeg, pleide å øve på 'døve-greiene' sammen.

(Som Pia og Christell vel må ha gjort.

For de ble veldig gode, på døve-språk etterhvert, sånn som jeg husker det.

Og de gjorde alltid leksene.

Må man vel si).

Men jeg hadde passa Lene, mens Haakon, Tone, Ågot og Øivind, var på Rhodos, (en drøy uke vel).

(Dette var før Pia flytta etter meg til Bergeråsen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

Denne 'Lene-passinga' var mens jeg bodde i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981), husker jeg.

Så dette var antagelig sommeren 1980, (før eller etter Jugoslavia-ferien).

Noe sånt).

Så jeg var vant til å ha Lene rundt meg, uten å kunne så mange andre tegn, enn: 'Mamma', 'pappa', 'hjem', 'spise' og 'drikke'.

(Noe sånt).

Jeg kunne si et ord tydelig, (til Lene), og gjøre noen tegn.

Og Lene ville skjønne det, (som regel), tror jeg.

Og på døvekurset så lærte jeg også døve-alfabetet.

Noe som jeg fortsatt husker en del tegn fra.

For å si det sånn).

Og alle Lene sine venninner/klassekamerater, fra døveskolen, (i Holmestrand), pleide å være med, på døvekurset, (i Havnehagen 21), som noe sosialt, antagelig.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 45.

Det er mulig, at Haakon og Tone, tok ned perleforhenget.

Før de hadde døvekurs der, (for 'halve' døveskolen blant annet), rundt midten av 80-tallet.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 46.

Som man kan se i PS 33.

Så flytter Tone og Haakon bare til nabo-kommunen/stedet Sande, (hvor deres barnebarn Malin, (min døve kusine Lene sin dater som Haakon visst var siktet for å misbruke, rundt årtusenskiftet, ifølge Pia), vel bor).

Sande ligger, (som Bergeråsen/Svelvik), i Vestfold, (som vel skal slå seg sammen med Telemark).

Men Svelvik skal bli del av Drammen, (fra nyttår), og ender derfor opp i Viken fylke.

Så Haakon og Tone vil kanskje ikke bo i Drammen/Viken.

(Hva vet jeg).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.