https://www.nb.no/items/a73e810acb1a1251a09b8e65782a3b4f?page=29&searchText="hege%20lund"PS.
Hege og Christell bodde, på Fredensborg.
(I et bofelleskap).
Og Christell gikk dette skoleåret, (1992/93), på Bjørknes privatskole, for å ta opp fag, fra videregående/allmenn.
(Christell var vel russ 91, (som min søster Pia).
Så hu hadde muligens et hvileår, (skoleåret 1991/92), før hu begynte på Bjørknes.
Og de, (Hege og Christell), dro vel også på en jorda rundt-reise, i 1994.
Noe sånt).
Og det er mulig at Hege også gjorde noe lignende.
(At hu gikk på Bjørknes, som Christell, (ved siden av jobbing på Terningen Matcafe).
Hm).
Jeg snakka mest med min søster Pia, (av mine søstre/stesøstre), på den her tida.
(Sommeren 1993.
Da Pia dro meg med en del, ned til Christell og Hege.
Fra Ungbo-leiligheten, hvor jeg (og Pia) bodde, på Ellingsrudåsen).
Jeg snakka ikke så mye med Christell, (og Hege).
Christell snakka jeg vel mest med, på 80-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu hadde hele tida, et slags hoff rundt seg, (og en hvit kakadue, som hu passa på for noen), de gangene Pia og jeg besøkte henne, på Fredensborg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo sånn, sommeren 1993.
At de, (Hege, Christell og Terningen Matcafe-eier Andreas Tselentis), ville ha meg, til å vaske en trapp, som de hadde tømt et brannslukningsapparat i, (av en eller annen grunn).
Men som man ser, øverst i bloggposten.
Så var Hege 20 år, våren 1992.
Så hu var 21 år, sommeren 1993.
Og Christell er vel et halvt år yngre.
Så at disse, (som begge var over 20 år), trengte hjelp, av noen, for å vaske opp, noe søl, som de selv hadde fått i stand.
Det synes jeg at høres litt rart ut.
Hvis de ikke hadde lært å vaske gulv/trapper, før de var 20.
Så hadde de vel ikke vondt av å lære det.
(Skulle man vel tro).
Og at de da skulle be meg, (som er et par år eldre enn dem), om å vaske trappa, etter dem.
Det var vel da sånn, at det hadde blitt, som noe nedverdigende nesten, for meg.
Så jeg angrer ikke, at jeg takket nei, til den strø-jobben, (fra han Andreas), må jeg si.
Min søster Pia sikla på å ta over leiligheten, etter Christell og Hege.
Og da dro Pia med meg, på en visning, selv om vi hadde lite penger, (siden at jeg nettopp hadde dimma, fra militæret, og jeg ikke var heller ikke hjemløs, på den her tida).
(Og Pia hadde visst glemt å levere sine meldekort, til A-etat, (som det vel het da), i X antall uker/måneder, (i forbindelse med at Tussebo barnehage hadde permitert henne, eller noe lignende).
For å si det sånn).
Og da begynte husverten, (som ligna litt på Guffen, i Donald), å bable, om den trappa, til meg.
Men jeg hadde aldri vært nær det aktuelle brannsluknings-apparatet engang.
Og jeg var vel antagelig på Terningmoen, (og dreiv med slutten av min førstegangstjeneste), da Hege og Christell, dreiv med dette party-tullet sitt, (eller hva man skal kalle det).
Så hvorfor de absolutt ville at jeg skulle vaske trappa, etter dem.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Man må vel si at det var noe tull.
Å vaske en trapp, en gang.
Det er vel ikke noe arbeidsforhold.
(Å snakke om).
Og det var også rart, at Christell, Hege og Andreas, stod tett i tett, (muligens utafor døra til Andreas, det var ihvertfall utafor en leilighet, en etasje ned, fra Christell og Hege sin leilighet).
I en slags gruppe.
(Nesten som et slags troll.
Må man vel si).
En gang Pia hadde dratt meg med ned dit.
Det var muligens for å fryse ut meg.
Og man kunne kanskje lure på, om disse tre, hadde et slags trekant-forhold.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var vel sånn.
At min søster Pia, bodde i et slags bohem-bofelleskap, (studieåret 1992/93).
Og at min stesøster Christell bodde i et slags fascist-bofelleskap.
(Noe sånt).
Christell og Hege var to pene blondiner, (må man vel si).
Og det var også en tredje blondine der, (som også var ung og pen), sånn som jeg husker det.
Og hu flytta visst opp til Nord-Norge, sa min søster Pia, seinere den sommeren, (sommeren 1993).
Og hu ble jeg ikke noe kjent med.
Det var vel Christell som var den dominerende, i dette 'fascist-bofelleskapet'.
Og disse 'fascistene' hadde bodd/hengt sammen, i et år, på godt og vondt.
Og de snakka mye om interne ting.
Når de ikke så på video.
(De så på filmer som California Man.
Sånn som jeg husker det).
Og det var ikke sånn, at noen spurte meg, om hvordan det hadde vært, å være statist, i filmen Secondløytnanten, osv.
(Eller at de spurte meg hvordan det hadde vært å stå parade, i Karl Johan.
Under åpningen av Stortinget, noen måneder tidligere.
Osv., osv.).
Neida, det var mest om denne gjengen, da.
(Må jeg si).
Og Christell fortalte en gang, om en sex-historie, som hadde foregått der, mens jeg fortsatt avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.
(Når jeg hadde perm fra Terningmoen, (noe jeg hadde nesten hver helg, blant annet).
Så besøkte jeg aldri Christell.
For jeg visste ikke engang hvor hu bodde, (Pia dro innom Christell, med noen av klærna sine, da hu flytta ut av 'bohem-bofelleskapet', (og hadde dratt med blant annet meg, for å hjelpe henne), men før det, så visste jeg ikke hvor Christell bodde).
Så jeg var ikke helt med der, (hos Christell og dem), må jeg innrømme.
Jeg hadde ikke hørt noe særlig om dette gatekjøkkenet, (Terningen Matkafe), og eieren der, (Andreas), mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
(Så det var ikke sånn at jeg hadde fått gratis burgere der, (når jeg kom med 'helgeperm-toget' fra Elverum).
Sånn som da min Lørenskog-tremenning Anita jobba på Robsrudjordet Grill, (i Lørenskog), på midten/slutten av 80-tallet.
For å si det sånn.
Det var mer sånn, at jeg gikk rett forbi dette gatekjøkkenet, (uten å vite at Christell jobba der), på vei opp til Pia og hennes bohem-venner, (på Øvre Grunerløkka), når jeg kom til Oslo, med det nevnte 'helgeperm-toget', noen måneder tidligere.
Før jeg etterhvert, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet), fikk meg en lørdagsjobb på Rimi, og da begynte å ta det litt roligere, de helgene, som jeg hadde fri, fra den nevnte jobben.
Det var jo sånn, at soldatene, pleide å gå ut på diskoteket Alexis, i Elverum, på torsdagskveldene.
Så på frihelgene, (når jeg hadde fri, fra både Rimi og militæret), så var det greit, å bare slappe av, å spise mye mat, og se på TV.
For infanteri-førstegangstjeneste og langvakter på Rimi annenhver lørdag.
Det kan blir litt slitsomt i lengden.
For å si det sånn).
Og jeg hadde heller ikke hørt noe om Christell sine mer eller mindre mislykka 'fascist-venner', (muligens fra Bjørknes, eller om de var drammensere på Oslo-besøk)).
Det var sånn, at Christell hadde hatt sex, med en 'fascist'.
(Jeg vet ikke om det var en fra Bjørknes, en fra Drammen, eller en kamerat av Andreas Tselentis).
Og da hadde de hatt sex, oppå stuebordet, (fortalte Christell, til sine venninner, mens jeg også satt i sofaen der).
Og stuebordet hadde hatt, en bordplate, av glass.
(Fortalte Christell).
Og den plata hadde Christell liggi oppå, (antagelig naken, på ryggen, eller om hu stod på alle fire, med rumpa i været).
Og så hadde bordplata knust.
(Mens de hadde sex).
Og så hadde han fascisten, begynt å blø.
Men de hadde vært så fulle/kåte.
At det dreit de i.
Og de hadde fortsatt inne på soverommet, (antagelig Christell sitt).
Og så hadde det vært blod i hele senga, (fortalte Christell).
Og han fascisten måtte etterhvert dra, til legevakta, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Grunnen til at jeg besøkte Pia og de ganske ofte, mens jeg var i militæret.
Det var fordi at min kamerat Magne Winnem hadde blitt 'tøffel'.
Og etter at jeg var ukehavende, i militæret, (noe jeg var sommeren 1992).
Så så nok de andre soldatene på meg, som en slags overordnet.
(Jeg hadde jo stått og kontrollert de, i messa.
Angående at de hadde spist opp maten sin, osv.
Før de fikk lov til å gå.
Og jeg hadde også vekket de om morningen, (jeg gikk rundt med en sånn 'revelje-mekanisme', som lagde mye støy).
Og jeg hadde avlevert noen av de som vaktsoldater, (til daghavende offiser).
Og jeg hadde også tatt imot beskjeder til de, fra kjærestene deres.
Osv., osv.).
Så de gikk meg ned osv., (uten at jeg helt klarte å forklare om dette 'fenomenet', på den tida).
Og jeg trengte derfor litt avveksling, fra Terningmoen, (og jeg syntes at det var greit å omgås noen friker, (som Pia og vennene hennes), som hadde et litt tilbakelent forhold, til førstegangstjenesten/Forsvaret).
For min kamerat Magne Winnem hadde som nevnt blitt tøffel, (med sin Elin fra Skarnes).
Og min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, (som tidligere hadde tigget meg om å besøke han mer).
Han skulle også i militæret.
Han skulle ikke i det hardeste/tøffeste, (som min tidligere klassekamerat Andre Willassen mente at infanteriet var), som meg.
Men han skulle i noe på Madla, som var nesten for jenter, (i sammenligning), vel.
(På den tida var det ingen jenter i Forsvaret.
For å si det sånn).
Og selv om Øystein vel var, på noe som var, for jenter nesten, (mer eller mindre).
Så kom han tilbake derfra, som invalid, (med skjeve knær, eller noe lignende), etter kun noen få uker.
(Noe sånt).
Og vår kamerat, (i 'radar-gjengen'), Glenn Hesler, han var jo også krøpling/invalid, (etter en mopedulykke på midten/slutten av 80-tallet).
Så det ble som 'krøpling-gjengen' etterhvert, (med Glenn og Øystein), må man vel si.
(Og de var jo også to småvokste heavy-friker.
Så de syntes kanskje, at de ble litt mislykka etterhvert, ved siden at meg, (ettersom at jeg gradvis ble større og større, (eller sterkere og sterkere), av den slitsomme infanteri-førstegangstjenesten)).
Så det var kanskje derfor, at de ikke var så sosiale, (som de vanligvis var), mens jeg var i militæret.
(For å si det sånn).
Så det var nesten bare Pia og dem igjen.
(Siden at Magne, Øystein og Glenn var anti-sosiale, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere, så var Øystein veldig bortskjemt.
Og de bortskjemte gjorde nesten hva som helst, for å slippe militæret.
På Terningmoen, så ble det fortalt mange historier, om hva folk hadde gjort, for å slippe militæret.
Noen hadde lagt sjokoladepudding, oppå doen, og så spist det, (under inspeksjon), og sagt at det var bæsj.
(Noe sånt).
Og en i vårt kompani, hadde visst skutt seg i hånda, (under en øvelse), med rødfis/løs-ammunisjon, for å få lov til å dimme.
Så det er mulig at Øystein, (som hadde en adoptivfar, (Kai Andersen), som hadde vært sersjant, har jeg seinere funnet ut), skadet seg med vilje, for å slippe militæret.
Jeg husker at det var en episode, noen dager/uker før jeg skulle avtjene førstegangstjenesten.
Øystein manet meg, og sa, at jeg ikke kom til å klare militæret.
(Dette var mens vi i 'radar-gjengen', hadde gått, fra huset til Øystein og dem, (på Hanaborg), og bort til Statoil-stasjonen, (like ved Lørenskog togstasjon), på Robsrud.
Midt på natta, en helg, (innimellom kortspilling/black jack, film-seing, Trivial Pursuit og sjakk).
For å kjøpe cola, snacks og røyk.
Noe vi ganske ofte pleide å gjøre).
Og på veien tilbake, så manet Øystein meg, (som sagt), og sa at jeg ikke kom til å klare militæret.
(Av en eller annen grunn).
Han mente kanskje seg selv.
(Siden at Øystein, (med sine koreanske gener), var en liten spirrevipp.
For å si det sånn).
Dette med militæret, hadde jeg snakket med Jørn Winters om, (eller om det var Per Furuheim), på Bergeråsen, på vei til skolen en dag, skoleåret 1979/80, (må det vel ha vært).
(Dette var ikke noe jeg tok opp.
Men Jørn Winters/Per Furuheim var nærmest gal, (må man vel si), og ga en kort innføring, i hvordan Bergeråsen-karer skulle være.
Noe sånt).
Og jeg var ganske bestemt på å prøve å klare militæret, (etter diverse utsettelser, blant annet for å få litt mer kjøtt på beina, som min tidligere fotballtrener Skjelsbek, (på Berger IL), pleide å si).
Så jeg ville vise Øystein, at jeg var tøffere, enn han trodde.
(Han utfordret meg, må man vel si).
Og jeg sa til Øystein, at da løper vi hele veien tilbake, (forbi Langvannet).
Og så ser vi hvem som vinner.
Og Øystein brøt ganske raskt.
(Mens jeg fullførte).
Og han kom dassende, (som de sier), sammen med Glenn Hesler, (som jo var en krøpling, og ikke skulle i militæret), kanskje fem minutter etter meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan være, at den kakaduen, var Andreas sin.
(Den var ihvertfall ikke der, de siste gangene, som Pia og jeg var der).
Og at den leiligheten, som jeg var i, de første gangene jeg besøkte Christell, (dratt med av Pia), sommeren 1993.
(Der vi så California Man.
Og Christell fortalte den sex-historien).
Det kan kanskje ha vært i Andreas sin leilighet.
Og så var visningen, (og det nest siste besøket, da Pia og jeg fikk låne leiligheten, (Christell prakket den på oss en helg, selv om jeg hadde bolig i Oslo selv)), i Hege og Christell sin leilighet.
Hm.
Jeg var veldig opptatt av å få meg jobb osv., denne sommeren.
Så jeg var kanskje litt anspent.
Og jeg var litt bekymret, siden at Pia var hjemløs, osv.
Og jeg skulle også være forlover for Magne Winnem.
Og det var også det, med kryssord-programmet mitt, (en siste års-oppgave), fra NHI, (som jeg vel ikke viste hvilken karakter jeg hadde fått på, etter at Forsvaret nektet meg å ringe NHI, høsten 1992, angående å endre datoen, for et klage-møte).
(For å si det sånn).
Og det var også det, at min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, plutselig avsluttet vårt kameratskap/slektskap.
(Uten grunn.
Må jeg si).
Og det var også problemer, på jobben, (med hu 'rikshurpa' Ihne Vagmo fra Robinson, som da var assisterende butikksjef på Rimi Munkelia), siden at jeg hadde klart å forsove meg, dagen etter dimmefesten.
Og det var jo ikke sånn jeg hadde tenkt å starte, mitt nye liv, etter førstegangstjenesten.
(For å si det sånn).
Og jeg ble også hersja med/mobba, av en saksbehandler-kar, på A-etat, på Stovner, (som var i samme bydel som Ellingsrudåsen).
(Husker jeg).
Og jeg hadde også søvnproblemer, den sommeren/høsten.
(Og jeg dro til en lege for å få sove-tabletter.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://www.vg.no/rampelys/i/4d8Gze/hva-gjoer-du-naa-robinson-ihnePS 8.
Jeg fulgte ikke med ordentlig på Robinson, da Ihne Vagmo var med der.
Det er mulig at jeg først seinere skjønte, at det var hu fra Rimi Munkelia.
Jeg var ganske opptatt med butikksjef-jobbing.
Og jeg var også op på #quiz-show, på fritida.
(På den tida).
Så jeg så ikke så mye på TV da.
(Det var også sånn at jeg hadde parabol-antenne, på den tida.
Og jeg pleide å ha på M2, (som fulgte med i grunnpakken), osv.
For å si det sånn).
Men jeg leste litt om henne, i nettavisene.
Men akkurat hva det var, som gjorde, at Ihne Vagmo, ble kalt 'rikshurpe'.
Det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).
Men hu kunne være hurpete.
Rett etter at jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde), høsten 1998.
Så kom Ihne Vagmo, (min tidligere Rimi Munkelia-kollega, som jeg blant annet løp sammen med, på Osloløpet i 1993 og Manpower-stafetten i 1993), innom butikken.
Og hu klikka, fordi at jeg hilste på henne.
Hu ville ikke at folk skulle hilse på henne.
Hu kunne ikke gå inn i en butikken, uten at folk skulle prate med henne, sa hu.
(Hu var på sammenbruddets rand.
Kunne det virke som.
Noe sånt).
Så hu kjefta fælt på meg, (som nettopp hadde blitt butikksjef), da.
Det er mulig at hu var misunnelig, siden at hu vel aldri ble butikksjef selv.
Hu begynte vel å jobbe i Stabburet/Spis, (før hu rakk å bli butikksjef).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg visste ikke at Ihne Vagmo var FRP-velger:
Vi snakka nesten aldri sammen, i det hele tatt.
Da vi løp for Rimi Munkelia, på Osloløpet og Manpower-stafetten.
Så var jo også butikksjef Magne Winnem med.
(Og han hadde jobba mye lenger, sammen med Ihne Vagmo).
Og Ihne Vagmo og jeg, hang litt sammen, etter at vi kom i mål, på Osloløpet.
(Hvis ikke det var vår kollega Anna Lene Næss.
Eller 'kassamedarbeider-Monica', (som hadde slektninger, som hadde bodd i Nylænde, som hu uttalte med 'æ').
Noe sånt).
Ihvertfall så var det sånn, at Ihne, Magne og jeg.
Vi var på 'Holmenkollen-safari', (vi så etter Matkroken-butikker, var det vel), etter Manpower-stafetten 1993.
(Av en eller annen grunn).
Og Ihne Vagmo var jo min overordnede, i butikken.
Og vi jobba vel samtidig, i noe sånt som et år, (og muligens ikke det engang), på Rimi Munkelia.
Og det var tre ledere der.
Det var butikksjef Magne Winnem.
Og det var assisterende butikksjef Leif Jørgensen.
Og så var det Ihne, (som vel også var assisterende butikksjef).
Og lederne jobba bare hver tredje lørdag.
(Og jeg jobba der bare annenhver lørdag.
Noe jeg begynte med under førstegangstjenesten).
Så jeg jobba kanskje noe sånt som ti lørdagsvakter, (og en varetellinger og noen vakter jula 1992), sammen med Ihne Vagmo.
(Noe sånt).
Men lørdager er den mest hektiske dagen.
Så det var ikke mye tid til tomprat.
(For å si det sånn).
Og Magne Winnem skrøyt av både Leif og Ihne, (husker jeg).
(Han mente at det var lett å være butikksjef.
Nå han hadde så flinke assistenter.
Noe sånt).
Og så begynte 'Audi-Monica' som leder der.
Og om det var tillegg til de andre lederne.
Det husker jeg ikke.
Men det er mulig, at det kan ha vært, når Ihne Vagmo slutta.
Og det var også ei Hilde, som var min overordnede der etterhvert, (husker jeg).
Og Kristian Kvehaugen ble butikksjef der, etter at han slutta som butikksjef på Rimi Nylænde.
Og han bytta vel butikk, høsten 1993.
Og da bytta Magne Winnem butikk, til Rimi Karlsrud.
Og Leif ble etterhvert butikksjef, på Rimi Ljabru.
(Dette var vel etter at jeg ble leder selv, (på Rimi Nylænde), noe jeg ble sommeren 1994).
Og det var sånn, at Leif tok med seg Terje Sjølie, (som Leif først beskyldte for å være på blåbussen til Vålerenga), til Rimi Ljabru.
Og Terje Sjølie er jo kjent som nynazist, og har vel også vært fengslet for drapsforsøk.
Men på den tida, (på første halvdel av 90-tallet), så var både Terje Sjølie og Ihne Vagmo kjent for å være flinke butikkfolk, (først og fremst), sånn som jeg husker det.
Selv om Ihne også kunne være hurpete, på Rimi Munkelia.
(For eksempel mens hu gikk rundt i butikken, sammen med Magne Winnem).
Hu var sur på Winnem, fordi at han på en firma-sammenkomst, hadde tatt med seg en gul Solo-parasoll, (fra en aktivitet i butikken), som premie, under en utlodning.
For det var en simpel premie, mente Ihne Vagmo.
(Noe sånt).
Og hu hadde også en gang et anfall/utbrudd, (på Rimi Munkelia), husker jeg.
Og det gikk på, at hu ikke hadde lyst til å råtne, (som butikkleder), på Rimi Munkelia.
Hu ville ha mer ut av livet liksom, (søyt hu om).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Innlegg
