Mer fra Facebook

Min stekusine Isa, (fra Min Bok 8), har visst en halvsøster, som heter Wanja. Men hun hørte jeg ikke noe om, de månedene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005). Jeg sliter også, med å finne, Grete Ingebrigtsen, (som eier Løvås), sin søster og foreldre, på nettet. Ei heller, klarer jeg å finne, Isa, Risto og Andrea sine slektninger, (deres mormor, var det vel), som visstnok bodde, i Svelvik, (ifølge onkel Martin). Hm

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/isa-som-bodde-pa-den-garden-i-kvelde.html

PS.

Eller, halvsøsteren må vel antagelig være hun her:

Min stekusine Andrea, (fra Min Bok 8), bor visst fortsatt, i England

http://leaandrea.com/

Mer fra Facebook

Min Bok 8 - Kapittel 6: Enda mer fra Løvås

I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.

Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.

(Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).

Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: 'Du trenger bil hvis du skal bo her'.

(Noe sånt).

Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).

For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her 'mafian-greiene').

Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: 'Jeg må bo i Oslo jeg'.

Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen 'geni-uttalelse', fra Pia, (syntes jeg).

For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.

Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).

Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i 'våre dager', også er åpent, for 'Hvermansen', vel).

Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.

(For å si det sånn).

Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.

(Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).

(En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.

Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).

Jeg ble nok litt forundret, over dette.

Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.

Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.

Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.

Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.

Og det ble som noe dumt, syntes jeg.

For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell),  var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.

Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.

(For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.

For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.

Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).

Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.

Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).

Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.

(Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her, er vel Grete Ingebrigtsen, (med røde briller), sine foreldre, (som jeg har skrevet om, i siste kapittel, av Min Bok 8)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1022366714452459&set=a.148680235154449.21077.100000374195732&type=3&theater

Min Bok 8 - Kapittel 5: Mer fra Løvås

Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).

(Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).

Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.

Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).

(Andrea hadde forresten tre 'konfirmasjons-seanser'.

En som hennes mors slektninger var med på.

Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.

Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en 'konfirmasjons-middag', (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).

Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.

Og denne hytta, den leide de ut, til en 'filur', ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).

(Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).

Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.

Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).

(For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).

Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).

Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.

(Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).

Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.

Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.

Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).

(Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).

Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.

Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).

Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da.

Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).

Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.

Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).

Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).

Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.

Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).

Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).

Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.

Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).

(Noe sånt).

Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.

(På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M'Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.

Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.

(For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.

Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.