Krig i Norge? XXXXIII. (In Norwegian).

Nå var det noe om Hillary Clinton og Monica Lewinsky på TV her.

Og da kom jeg på noe som skjedde da jeg jobba i Rimi.

Det var like etter at jeg hadde begynt som butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, høsten 98.

Da var jeg skikkelig gira på å begynne å ryde og få orden på butikken og lageret nede i kjellern osv.

Siden det var første butikken jeg var butikksjef for.

Men neida.

Da hadde dem finni på noe nytt opplegg da.

Da insisterte Skodvin og den forrige butikksjefen Monica, at jeg skulle være med på butikksjefseminar på Storefjell, neste helg.

Med hundrevis av Rimi butikksjefer og direktører.

Og jeg pleide ikke å feste sammen med kollegaer osv., så jeg kjente nesten ingen av dem.

Og jeg hadde mer lyst til å begynne å jobbe med butikken, og få den på rett kjøl da.

Fordi jeg hadde vel ikke så veldig bra inntrykk av Rimi butikksjefer og direktører generellt fra før.

Fra noen episoder med Jon Bekkevold fra Rimi Assisterende butikksjefmøter osv. (Se tidligere poster).

Hun Monica var vel litt misfornøyd med meg da, så hun begynte å prate om at markedsdirektøren i Rimi alltid sa noe morsomt når han holdt presentasjon på seminaret.

Så jeg vet ikke hva hu mente med det.

Jeg måtte kjøpe ny dress, jeg måtte prøve å kjøpe mer klær og slips og jakke osv. vel.

Så det ble ekstra stress, ved siden av å begynne som butikksjef.

Så jeg kunne godt vært foruten det der seminaret første uka.

For det er egentlig nok å bli vant til, når man begynner som butikksjef i en ny butikk, første gang.

Men, jeg kunne nesten ikke si nei vel, selv om jeg ikke hadde lyst, når begge to stod der og absolutt skulle ha meg med.

På Storefjell, så er det sånn, at man tar bussen opp tidlig fredag.

Dem har veldig god mat der da.

Det har mye sånn ferdigskrelte reker og kreps osv.

Som muligens er ferske, uten at jeg skal si det sikkert.

Og jeg har jo vokst opp ved Drammensfjorden, og fatter han pleide alltid å kjøpe ferske, eller kanskje 'ferske' reker.

En gang når vi var hos onklene hans på Bergstø, på Holmsbu, i Hurum.

Da kom det en eldre kar, og begynte å prate med vårs nede ved stranda dem vel har på eiendommen der.

Eller en brygge like ved.

Og da hadde han vært ute og fiska reker i Oslofjorden eller Drammensfjorden da.

Mest sannsynlig Oslofjorden, for det er vel en større fjord, mellom hver av sidene osv.

Og fattern spurte hvor han hadde fiska dem osv.

Og det var der og der.

Og det var nykokte ferske reker, og det er digg.

Og så hadde dem masse annen god mat på hotellet der.

Dem er kjent for å ha god mat.

Det er sunn mat, og man slipper å skrelle de rekene selv.

Så det er luksus.

Uten at jeg vet hvem det er som må skrelle dem.

Men det kan man kanskje lure på.

Når jeg studerte på NHI (Norge Høyskole for Informasjonsteknologi), på Frysja ved Kjelsås i Oslo, i skoleåret 89/90.

Så var det en kar der, som jeg mente jeg hadde sett på Gjerdes VGS, i Drammen året før.

Og han var fra Røyken, eller noe uti der.

Så jeg prata med han et par ganger, når vi var på studentfest på Josefine i Josefinesgate, i slutten av august/begynnelsen av september 89 vel.

Og han fortalte at han hadde jobba for en kar nede på Rådhusbrygga, var det vel, i Oslo.

På en fiskebåt der da.

Og der hadde dem solgt reker da.

Og da hadde dem gjort sånn da.

At dem helte varmvann på frosne rekekartonger dem kjøpte på butikken da.

Og solgte dem som ferske reker da.

Og da hadde han vært assistent for han her fiskeren, eller 'fiskeren' da.

Så det er mye rart.

Jeg var i Oslo en gang sammen med mutter og søstern, når muttern kjørte inn der sammen med vårs, for å selge noen malerier på noen antikvariater der, rundt 85 eller 86 eller noe kanskje.

Jeg fikk ikke helt med meg hva det var.

Men muttern skulle absolutt ha med vårs.

Hu kjørte vel inn fra Larvik eller noe da.

Med en folkevognboble vel.

Og da var ingen av vårs så kjent i Oslo.

Og da havna vi nede på rådhusbrygga eller rådhuskaia eller hva det heter.

Og der pleide fattern å kjøpe ferske, eller 'ferske', reker, når vi var Oslo, for fattern solgte køyesenger og vannsenger i Aftenposten, og kjørte inn til Oslo et par ganger i måneden og leverte dem.

Så da skulle jeg kjøpe reker da.

Og det var vel litt tidlig på dagen for han fiskeren, eller 'fiskeren' da.

Så da måtte vi vente ganske lenge, husker jeg.

Før jeg fikk dem.

Og da var dem kalde enda husker jeg.

Så hadde nok bare liggi og sovi eller noe, og ikke vært ute og fiska.

Også hadde'n vel helt noe vann på noen frosne reker han hadde der da.

Uten at jeg vet hvor han oppbevarte dem, men det veit sikkert han fra Røyken eller borti der, som studerte på NHI.

Men sånn er det.

På lørdagen på Storefjell da.

Så er det alltid sånn, at man skal konkurere distriktene i mellom.

Det er vel alle distriktene i stor-Oslo, som drar dit samtidig.

Og Vestfold også vel, og muligens Østfold og Hedemark osv. og.

Så det er vel butikksjefene fra Østlandet da.

Så da er det vel 20 distrikter eller noe vel.

Og alle er med i en konkurranse da.

Og da husker jeg på en post.

Hvor man skal klatre opp i noe stativ og sånne, mer eller mindre, sinnsyke oppgaver.

Man skal skyte med luftgevær.

Stå på skuldra til noen, og prøve å nå noe greier som er fire meter opp i lufta eller noe.

Så en butikksjef trynte, og slo trynet mot en stein eller noe, og måtte på sykehuset eller noe da.

Men da kalte han karen som hadde posten.

Han sa ikke Monica, til hu som var butikksjef på Nylænde før meg.

Nei han sa, Monica Lewinsky da.

Og det her var i 98.

Så da klikka hu, husker jeg.

Og spurte meg, mens hu var opprørt, eller påtatt opprørt, om jeg hadde hørt hva han sa.

Og det hørte vel alle så.

Så da kan jeg jo skrive det her da.

Det var bare noe greier om Monica Lewinsky på TV.

Og da er det vel sånn inni hue, at da husker man sånne, mer eller mindre, kjedelige ting, som har skjedd før.

Så sånn er det.