Hva søstra mi og onkelen min prata om, da jeg bodde på gården til onkelen min i Larvik, i 2005. (In Norwegian).

Nå skal jeg prøve å forklare litt, om hvordan søstra mi er, siden jeg skjønner at det er noe som foregår i Norge.

Jeg har skrevet om før på bloggen, om da søstra mi og venninna Siv, eller Siw, kom og besøkte meg i juleferien, da jeg studerte på University of Sunderland, i 2004.

Jeg fikk leid rom billig for dem, av en syrisk-norsk student, og en marokansk-tysk student, Brusk og Muhammed, i naboleiligheten.

Og da prata søstra mi på en uhøflig måte, sånn at jeg ble flau over hu, når hu prata engelsk med medstudentene mine der.

Hu prata høyrøsta og som en gangster, synes jeg, så helt forskjellig enn jeg noen gang har hørt folk prate engelsk, og jeg har vært i England mange ganger på språkreiser og ferier osv.

Da jeg bodde og jobba på gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, i 2005, så hørte jeg onkelen min, og søstra mi, prate sammen inni huset der.

Jeg har jo jobba flere år som butikksjef, og da lærer man om kommunikasjon osv., om hvordan man skal oppføre seg ovenfor folk, hvis man vil at de skal tørre å si hva de synes.

Man skal ikke skjære grimaser, å så ikke si hva det er man synes f.eks., fordi da vil folka skjønne at man er sinnna, men de skjønner ikke hva som er galt.

Det her hadde Jon Bekkevold, regionsjef i Rimi, et kurs om, i 2001, var det vel, på Ica-gruppens hovedkontor, i Sinsenveien, i Oslo.

Og selv om jeg kanskje ikke var så flink til å kommunisere med folk, da jeg bodde på Bergeråsen, og var tenåring osv.

Selv om jeg jo prata med bestemuttern og alle mulige hele tida, så jeg var vel ikke helt nerd.

Men når man jobber i butikk, og har personalansvar for omtrent 20 personer, og har 500 kunder som man må forholde seg til, og opptre ordentlig og høflig ovenfor, da kan man nesten ikke oppføre seg uhøflig eller være veldig tøff i trynet hele tida, hvis man vil beholde medarbeiderne og kundene i butikken.

Så det er vel derfor de sier at enkelte jobber, som butikksjef-jobber, er personlig utviklende, for man lærer å takle utfordringer, takle press, ta egne prioriteringer og avgjørelser, og ha personalansvar for mange ansatte.

Bekkevold sa det, at å være butikksjef i en Rimi-butikk, det er omtrent som å være leder i en mellomstor bedrift.

Med untak av lønna da, vil jeg vil si.

Så da er vel jeg mer vant til å kommunisere med folk, i møter osv., nå, enn jeg var, da jeg var tenåring, på 80-tallet, på Bergeråsen.

Må man vel nesten kunne si.

Det Pia sa da, hun reagerte på, at jeg svarte, eller pratet til nevøen min Daniell, på en vanlig måte.

Jeg hørte at hun tok det opp med onkelen min Martin, og var bekymret.

Og onkelen min Martin, sa at det var ikke noe.

Jeg har aldri hatt noen interesse av barn eller smågutter.

Så hva søstra mi tenker med, det vet ikke jeg.

Men hun er vel for vant med gangstere da.

Så hvis folk ikke prater som en gangster, så tror hun at noe er galt.

Jeg kan ikke skjønne det på noen annen måte.

Hun er vel kanskje ikke så sosial og lett å kommunisere med da.

At hun er litt innesluttet da, som det vel heter.

Jeg husker hun sa en gang, at hun og mannen hennes, eller hva han er, Negib, kunne gå i måneder, uten å prate med hverandre.

Så det er vel den stilen hun er vant med.

Men jeg synes hun søstra mi, er så fucka opp, så jeg vil ikke ha noe mer med hu å gjøre nå.

Det er mulig at det var noe set-up, og at hun bare later som at hun er fucka opp, det er mulig.

Det vet ikke jeg, men noe er i værtfall veldig galt med søstra mi.

Så det er det vel gjerne greit å advare mot, at hun muligens er litt innskrenka og har litt begrensede sosiale evner, eller later som at hun har det.

Noe er det i hvertfall.

Så har jeg i hvertfall sagt fra om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog