Her var noe jeg skrev om problemene i NAV osv., på et annet debattforum.
Skrevet av cons 06.07.2008 kl. 14:20
Giske vil at Staten skal blandes inn i mer og mer, av hva som foregår i Norge.
Jeg skjønner ikke helt poenget, med å blande staten inn i alt mulig, som den vel egentlig ikke trengs å blandes inn i.
Grunnen til at jeg synes det, er at det vel er kjent, at det foregår en del korrupsjon, kameraderi og, man må vel si, ’mafia’-virksomhet, i staten.
Jeg sier ikke at privat eller frivillig sektor, er fri for slikt.
Men det som er, er at om noen kjøper varer eller tjenester, fra en privat tilbyder, og dette firmaet, viser seg å være drevet av banditter da.
Så kan man jo bare bytte til et annet firma, og kjøpe varer eller tjenestene, fra det firma istedet.
Det er vel vanskelig, hvis man lever i Giskes Norge, hvor staten skal ha med alt mulig å gjøre.
Hvis man først har havnet, i et slags Kafka-lignende nettverk, i offentlig forvaltning, hvor man blir tullet rundt med, på et byråkratisk språk, hvor feil som begås mot deg, blir bortforklart, på et så byråkratisk språk, at man ikke har noe man skulle ha sagt, hvis men ikke har penger nok, til å hoste opp en armada av advokter, som kan hjelpe en.
Dette Norge, er jeg ikke så sikker på, at jeg synes er så veldig trivelig.
Man ser det med NAV, som det nå dukker opp en hel rekke klager på i media.
Hva er så NAV?
Jo, NAV, såvidt jeg har forstått det, er at både arbeidsformidlingen og trygdekontoret, og sikkert fler etater, er samlet i en ny etat, som skal følge individet, fra det blir født til det dør sikkert, eller noe slikt.
Så dette skulle vel da antagelig effektivisere etatene, og tilby et skreddersydd opplegg, rundt hver person, eller klient, eller hvilket ord som brukes.
Og hva skjer?
Media oversvømmes av klager, om tungvinthet og byråkrati og ueffektiv behandlig, og feil hjelp og tull med rettigheter.
Det er vel mye dette jeg mener, med ‘mafia’ i offentlig forvaltning.
Og disse forvaltningene, har en tendens å samarbeide.
Så har du først kommet på kant med en etat, så fortsetter dette gjerne med den neste etaten.
At noen prater sammen, bak scenen, kan det vel nesten virke som noen ganger.
Så dette, som byråkratiet, egentlig skulle sikre, at alle får samme hjelp, uansett om saksbehandler liker trynet ditt, eller ikke, for å si det sånn.
Dette virker det som, at ikke fungerer.
Hva med de som blir tullet med av offentlig forvaltning, sier jeg.
Hva skal de gjøre?
Hvem hjelper de?
Jeg synes det virker håpløst.
Myndighetene og etater og forvaltning, får herje fritt med enkeltpersoner, som er fritt villt i hendene, på disse inhumane saksbehandlerne.
Så hva som kan gjøres med dette, det vet jeg ikke.
Men en ide, hadde kanskje vært, å ikke latt denne offentlig sektor, drive med mer, enn de strengt tatt trenger, for å styre landet.
For å få litt oversikt, rundt dette nettverket, eller hva det er, innen forvaltningen.
Hvis offentlig sektor, ikke er så fryktelig stor, så går det vel ann, å stå på utsiden av den, og påpeke feilene de gjør, å slå ned på dette.
Det er dette jeg er litt redd for, i Giskes Norge, at offentlig forvaltning, er så stor, at folkene i Norge, rett og slett, er maktesløse, og ingen har en sjangs, hvis de prøver å så stå opp mot myndighetene, og offentlig sektor.
Og man ser hvor glade sosialistene, og sosialdemokratene, er i å ha en stor offentlig sektor, og å forrandre på alt mulig hele tiden, og snike inn nye regler og avgifter.
Se på arbeidsformidlingen, for eksempel.
Først het den arbeidsformidlingen.
Så het den vel a-etat.
Og nå heter den vel NAV, ettersom jeg skjønner, selv om jeg er i England.
Da jeg dimiterte, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993, så begynte jeg å søke jobber.
Da meldte jeg meg arbeidsledig da, etter endt førstegangstjeneste, på arbeidsformdlingen, på Stovner.
Jeg bodde på Ellingsrudåsen, og da måtte jeg dra dit.
Selv om, da jeg var noen uker arbeidsledig, i 1990, da dro jeg til arbeidsformidlingen, ved Schous plass, og ingen klagde da.
Forstå det den som kan.
Men det som skjedde i møtet med saksbehandler, på arb. formidlingen, på Stovner, i 1993, var at saksbehandler tullet med meg.
Saksbehandler, var frekk, og lagde et poeng, og sa at jeg var ‘fersk’, på arbeidsmarkedet.
Det er et mobbutrykk, fra militæret, ‘fersk’.
Så om han ikke likte at jeg hadde vært i militæret da(?)
Og jeg hadde jobbet et år, på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av siste året på handel og kontor.
Jeg hadde jobbet til sammen to år, på OBS Triaden, ved siden av studier, og også et år heltid.
Jeg hadde jobbet et par måneder, på Norsk Hagetidend, praksisplass da, i 1990, da jeg var noen uker arbeidsledig, som sagt.
Og jeg hadde jobbet et halvt år i Rimi.
Og jeg hadde programmert et regnskapsprogram, for et spilleautomat-firma, som et par kamerater av meg drev.
Men jeg var da ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, så jeg måtte da mobbes for det.
Og jeg hadde gått to år på datahøyskole, og manglet en eller to eksamener, på en grad, jeg hadde jobbet mye ved siden av studier osv.
Men da, ble jeg ført opp, som søknad, på ADB-jobber.
Administrativ databehandling.
ADB, var et utrykk, som nesten ingen brukte.
Så jeg ble nok tulla med, for ingen sjekka på den kategorien osv.
EDB-medarbeider, var det jeg skulle blitt ført opp som.
Men han saksbehandleren, bare smilte litt stygt, og sa noe som, jeg tror vi fører deg opp som ADB-operatør, eller noe slikt.
Så fikk jeg da nok, av den arbeidsformidlingen på Stovner.
Så litt seinere den sommeren, så dukket jeg opp, på den avdelingen, ved Scous plass der, eller hvordan det skrives, på Grunerløkka.
Ettersom jeg ble tulla med på Stovner da.
Så forklarte jeg vel litt om det her da, og ba de om litt hjelp, da vel, siden de hadde hjulpet meg, til å få en praksisplass-jobb, hos Norsk Hagetidend, i 1990, tre år tidligere, da jeg hadde et hvileår, mellom første og andre året, ved datahøyskolen (NHI).
Så ble jeg sendt til å prate med en saksbehandler der, i en avdeling som jeg ikke fikk med meg hva het, men det var ikke i et kontor, som i 1990.
Denne gangen var det i et åpent landskap, som kunne sees, fra inngangen, og resepsjonen.
Jeg lurer nå, om han karen, kan ha vært noe politi, eller noe(?)
Han sa, at han lette etter datafolk, for en jobb, hos Direktorat for Sivil beredskap, og jeg ble sendt på et jobbintervju der.
Jeg dro dit, og søsteren min, og moren min, møtte jeg senere den dagen vel, og de kommenterte om at jeg ikke burde hatt t-skjorte fra TG 93, var det vel, på meg på jobbintervju.
Det tenkte jeg, at det gjorde vel ikke noe.
Man kan vel gå på TG, The Gathering, som var i skedsmohallen, påsken 93, og jobbe med data, i direktorat for Sivil beredskap.
Jeg kunne ikke se at det var noe motsetningsforhold ute og gikk der.
Det var vel helt legitimt, å ville være sammen med andre datainteresserte, i påsken.
Selv om jeg hadde perm fra militæret, og egentlig programmerte det regnskapsprogrammet, for spilleautomatfirma, den påsken.
Men tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, han hadde ansvar for automater og kino/filmer, på TG 93, så jeg var med han og en annen kamerat dit, et par dager, og så på, alle som satt, og programmerte demo-er osv.
Jeg var vel litt for snobbete, til å gidde å være på TG, og sove over tastaturet på PC-en osv., i en uke, så jeg var heller hjemme, i leiligheten min på Ellingsrudåsen, eller Ungbo-leiligheten da.
Men jeg fikk en sånn TG 93 t-skjorte da, av Øystein, siden han fikk vel en del av de, regner jeg med, siden han nesten var med-ansvarlig, for arrangementet, eller i hvertfall å skaffe filmer og videoprosjektor.
Spilleautomatene, var vel året etter, tror jeg.
Men de damene, på jobbintervjuet, hos Direktorat for Sivil beredskap, de spurte også om t-skjorten.
Og de likte nok ikke det, at jeg hadde t-skjorte, fra TG 93, nei, mener jeg å huske.
Og da jeg ringte dem, noen uker senere, så sa de at jeg var på tredjeplass, av søkerne.
Men hun virka så lur hun dama, så jeg tror det må ha vært noe mer.
Og muttern også virka interessert i det her, og man måtte fylle ut et skjema, over alle adressene man hadde bodd på, da man søkte.
Og det var jo en del adresser, for jeg hadde jo bodd hos både muttern og fattern.
Og tre-fire steder i Oslo.
Og muttern flytta jo en del rundt i Larvik, så det ble vel en ti adresser, eller noe.
Nå i ettertid, så sitter jeg jo her i England, jaget fra Norge.
Så jeg lurer på om Direktorat for Sivil beredskap, har brukt meg som noe ‘target-guy’, eller spion, eller noe, mot noe mafia, eller noe.
Eller ‘drone’, heter det kanskje.
En som er ‘expendable’.
Mot noe mafia i butikkene, eller noe?
Og søstra mi og muttern, må ha skjønt at det var noe i forbindelse med det her, tror jeg.
Siden muttern sa, at jeg burde ikke føre opp så mange adresser.
Og de ville møte meg, samme dagen, etter intervjuet, og spurte spørsmål om det osv.
Enda de ikke var så interessert i jobben min ellers.
Jeg jobba på Rimi, i Oslo og Langhus, i 12 år.
Og hverken muttern eller søstra mi, Pia, dukket opp, en eneste gang, for å besøke meg på jobben.
Og ikke fattern heller, eller noen andre i familien, med untak av halvbroren min Axel, som dukka opp et par ganger, da jeg jobba på Rimi Nylænde osv., på 90-tallet.
Så sånn er det.
Jeg tror kanskje de bruker et sånn ‘Stay Behind’-nettverk, eller noe, for å kontrollere en, som ‘drone’.
Men dette er mest spekulasjoner.
Jeg vet ikke dette helt klart.
Men jeg ble jaget vekk, av noen, fra gården til onkelen min, noen som prøvde å drepe meg, i Kvelde, i 2005.
Dette var proffe folk.
Det kan ha vært noe Stay Behind greier.
Hm.
Og onkelen min visste om hva som foregikk.
Jeg hørte han pratet med dama si om det, ved en anledning, og med datteren sin, ved en annen anledning.
Så om familien min har solgt meg til Stay Behind da.
For at de skulle bruke meg som ‘drone’.
For jeg fortalte jo søsteren min, at jeg egentlig bare ville ha en kontorjobb da, i 1993.
Slik at jeg kunne prøve å drive med programmering, som jeg hadde litt snøring på, på fritiden, å ha overskudd til det.
Og prøvd å få solgt noe dataprogrammer.
Jeg lagde jo kryssordkompilator-program, blandt annet, 2. året, på NHI.
Så jeg hadde lyst til å fortsette med sånne ting da.
Men dette, kanskje søsteren min, ikke synes hørtes ambisiøst nok ut.
Jeg husker jo, at jeg overhørte, at onkelen min sa, at ‘han (jeg) var den som skulle få denne familien (Ribsskog), opp av grøfta’.
Men at jeg ikke hadde noe driv.
Kanskje søsteren min ikke synes jeg hadde noe driv, i 1993, etter militæret.
Eller manglet ambisjoner.
Og pratet med de andre i familien, bak min rygg.
De ble enige, om at jeg var en slask, og at jeg ikke ville få suksess, i livet, som de ønsket, for at jeg skulle få familien opp av grøfta, selv om dette var noe de ikke hadde snakket med meg om.
Så, solgte de meg, til Direktorat for Sivil Beredskap, eller noe Stay Behind da, som sikkert er forbundet med disse.
Siden, da følte de seg ikke snytt, siden de trodde at jeg skulle gjøre de rike, og få de opp av grøfta, siden jeg var flink på skolen osv.
Begynner jeg å nærme meg noe nå tro?
Hm.
Ikke godt å si.
Så beklager jeg at denne kommentaren skeiet ut litt.
Men en liten advarsel mot for mye offentlig forvaltning.
Både foran og bak scenen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer som jeg har skrevet om Trond Giske osv., på blogg, i forbindelse med hans rolle rundt medlemsjukset i AUF mm.:
http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Trond%20Giske
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/06/540092.html#comments
Innlegg
