For å forklare dette, med at fattern og Haldis og dem, egentlig ikke var familien min. (In Norwegian).

Jeg bodde jo i Leirfaret, på Bergeråsen, aleine, fra jeg var 11 til jeg var nesten 19.

Med untak av noen måneder, som søstra mi bodde der.

(Fra jeg var ni til elleve, så bodde jeg aleine i Hellinga, med untak av noen måneder, som fattern bodde der, før han flytta ned til Haldis).

Fattern ville at jeg skulle begynne å studere på BI.

Men jeg fikk så dårlig info. av rådgiver, på Gjerde, i Drammen.

Han inspektøren, eller hva han var, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand.

Så jeg valgte NHI, en datahøyskole, som hadde stand, på en av messene, som vi var på, med Gjerde VGS., jeg gikk jo datalinja.

Og vi var på datamesser på Sjølyst, og vel inforama, og sånn.

Så jeg begynte på NHI da.

Men jeg var sånn, at det siste året, på skole i Drammen, så hadde jeg hatt venner, som festa veldig mye.

Magne Winnem, og søstra mi, og Cecilie Hyde, osv.

Så jeg fortsatte å feste og bruke for mye penger da.

Jeg var vant til å få penger av fattern, og å bo gratis, på Bergeråsen, så jeg var ikke vant til å styre økonomien selv.

Men fattern, hadde gått konkurs, pga. problemer da han bygde noen hus, i Sandsveien, på Sand.

Så jeg måtte betale husleia, i Oslo, selv.

Men NHI, var en privat høyskole, så studielånet, var brukt opp, rundt påsketider, i 1990.

Så jeg prata med en som het Kjetil, som jeg kjente, på Abildsø.

Jeg ble kjent med nesten hele gjengen der.

Men det var vel bare han Kjetil, som nesten kunne kalles kamerat.

Vi var hjemme hos han og boksa osv., en gang, husker jeg.

Selv om han var et par år yngre enn meg da.

Men han var morsom.

Han begynte å vanke på Blitz og sånn, seinere, så jeg traff han, da jeg var sammen med ei dame som het Ragnhild, som bodde på Stovner, i en leilighet hun hadde tatt over etter bestefaren sin.

Dette var vel på slutten av 1990, eller begynnelsen av 1991, vil jeg tro.

Da måtte jeg og hun Ragnhild, som jeg var sammen med en måned kanskje.

Vi møtte han Kjetil nede ved Oslo S.

Og vi hadde møtt Magne og Andre fra skolen i Drammen, på Burger King, like før.

Men de var ikke imponert, av hun her Ragnhild, virka det som på dem.

Men hun var ikke så bildepen og sånn, kanskje.

Men hun var god i bingen, må man vel si.

Selv om jeg det vel bare var et par netter vi holdt på vel, i leiligheten hennes på Stovner, hvis jeg husker riktig.

Jeg var litt deppa, rundt den tida, så hun mista litt interessen.

Jeg var overarbeida fra jobben, på OBS Triaden, tror jeg.

Og jeg prata om, at det var vanskelig å spare opp penger, og sånn da.

Og hun orka ikke å høre sånne depresive tanker, så da mista hun interessen.

Og hun lot en fyr med noe sånn downs, eller noe, eller hva det heter, han var normal i hue, men hadde ikke kontroll på armer og bein.

Hun lot en sånn kar, flytte inn, og leie et rom der.

Så jeg besøkte dem en gang, med da var dem ikke så hyggelige, så jeg kutta ut henne, etter det.

Og det var vel det hun ville og.

Så sånn var det.

Vi var bare ute en gang.

Jeg traff henne på Radio 1 club, da jeg var ute der, med Magne Winnem, like etter at jeg hadde fått ny jobb, på Matland, som ble til OBS Triaden.

Jeg hadde på meg The Clash - London Calling t-skjorte, med dressjakke over, og dressbukse, tror jeg faktisk.

Rimelig 80-talls.

Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde, men vi holdt på i stua, så havna vi på soverommet, når vi var ferdige i stua.

Så gikk vi inn på soverommet, for å sove.

Og så våkna vi, og da fortsatte vi.

Og så var vi akkurat ferdig, og da var det skikkelig digg husker jeg, om morgenen etter.

Jeg tror vi droppa kondom osv.

Det ble litt fristende, for hun lå helt naken like ved siden av meg.

Og det var ikke jeg helt vant til, å ha nakne damer i senga.

Og hun var også klar igjen, så det var ganske vellykket.

Men akkurat da vi var ferdige.

Og skulle slappe av, osv. da.

For å slappe av, etter den vellykkede akten, eller hva man skal kalle det.

Hva skjer da.

Joda, tre-fire folk, fra oppi gokk, eller hvor hun var fra, var på døra hennes.

Omtrent i samme sekund vi var ferdige.

Så det var ikke noe artig.

De likte ikke meg, de her folka.

Jeg så litt sliten ut, etter å ha jobba overtid på Matland.

Så jeg hilste såvidt på dem, og dro hjem da.

Så sånn var det.

Det var tidlig søndag morgen, eller formiddag.

Så jeg tror ikke de her hadde festa dagen før.

Det var surprise-besøk.

Så det var litt draw-back.

Men jeg skrev meg bort.

Jeg måtte gå på Ryen sosialkontor.

Rundt april 1990, for å søke om penger, for to måneder.

De sa det var greit, hvis jeg begynte å jobbe, når skoleåret var ferdig.

Og det gjorde jeg.

Men først så sa de, at jeg måtte kontakte det kontoret, hvor foreldra mine bodde, siden jeg var student.

Men, jeg forklarte det, til folkeregisteret.

At hvis jeg fikk brev i postkassa til Haldis, så kunne ikke jeg stole på, at de brydde seg om det.

For de hadde ikke så respekt for, eller brydde seg så særlig om meg osv.

Jeg var bare et problem, som de hadde stuet opp i den gamle leiligheten til fattern, og så i en ny, i Leirfaret.

Så jeg var nok bare en plage, og et problem, som ødela deres livskvalitet, i deres øyne.

Mette Holter, stemora til Axel, hun sa, at når hun og faren til Axel, var på besøk hos fattern og Haldis, en gang.

Så kom jeg ned dit, og da hadde fattern eller Haldis sagt, at der er den jævelungen, igjen.

Så de så nok på meg som en jævelunge, og et problem, og ikke som en i familien.

De var litt uansvarlige, og klarte vel ikke å takle meg, eller brydde seg ikke.

De var kanskje ikke så egnet til å ha barn.

Noe sånt.

Og da fikk jeg folkeregistrert meg i Oslo.

Selv om jeg var student.

Dette var i 1990, da jeg bodde på Abildsø.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog