Fortellingen om Cola-guden. (In Norwegian).

Nå har jeg skrevet mye om søstra mi, og ste-søstra mi Christell, og stemora mi, eller dama til fattern, Haldis osv., på bloggen.

Men jeg har ikke skrevet så mye om fettern min Ove og kusina mi Heidi, som jeg var ganske mye sammen med, i oppveksten.

Jeg var jo mye på Sand, hos besteforeldrene min der, foreldrene til faren min, som hadde et veldig sivilisert hjem, må man vel si, abonerte på flere aviser, Drammens Tidende og Aftenposten, så alltid på nyhetene på NRK, og bestemor pleide å ha alle tre ukebladene, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Allers, hver uke, og også Donald, og senere Fantomet.

Det var ikke internett eller satelitt-tv, på den tida, så sånt kom bra med.

Mens søstra mi, hun flytta ikke til fattern, før hun var sånn 11 år, kanskje tre-fire år, etter at jeg flytta til Berger.

Og da ble hun hengende sammen med Christell, dattra til Haldis.

Så hjemmet til søstra mi, det var liksom nede hos Haldis.

Så hun var ikke så mye hos bestemor Ågot, som jeg var.

Hjemmet mitt var jo i leiligheten til fattern, hvor han aldri var, og også litt borte hos foreldrene til fattern, vil jeg si, for jeg var der hver dag etter skolen, og fikk middag osv.

Og huset deres, lå like ved siden av verkstedet til fattern.

Så prata jeg med fattern, når han hadde pause og sånn da, og skulle hjem og sånn.

Og jeg kunne også låse meg inn på verkstedet, når alle hadde gått hjem, og plaffe løs med spikerpistoler f.eks., ellers så kunne jeg lage en bane, mellom alle maskinene, og kjøre på jekketralla, det var faktisk ganske morsomt, det var ganske stort verksted, til å være på 80-tallet osv., bygningen var vel noe sånt som femti eller hundre meter lang, kanskje, så det var god plass å kjøre rundt på jekketralla med, f.eks.

Det var også en traktor der, som jeg kunne kjøre hvis jeg ville, som hørte til verkstedet, men det var litt harry synes jeg, så det var ikke så ofte jeg kjørte den, for det var vel egentlig ikke noe poeng å gjøre det, og ingen hadde lært meg å kjøre den traktoren, men jeg skjønte hvordan man kjørte den da, og hvis jeg kjeda meg veldig, så kunne jeg starte den.

Jeg fikk lov å gjøre hva jeg ville omtrent.

Men jeg var ikke så mye nede på verkstedet, mens dem jobba, det var ganske kjedelig egentlig, men jeg var på kontoret der, og hadde jobb, å pakke skruene, til vannsengene og køyesengene, i sånne plastposer, som følger med sengene da.

Og også å trille ved, og hive ned i kjelleren, til huset til bestemor, som hun fyrte med om vinteren.

Så sånn var det.

Ellers så var det en matbutikk der, som jeg var innom minst en gang hver dag, og kjøpte enda fler tegneserier, aviser, og godteri, cola og pizza og sånn.

Jeg maste mye på fattern, om sånne ting, så var nok umulig.

Fattern har også sagt det på telefonen, nå i det siste, at jeg var veldig umulig og utspekulert, så jeg var nok det.

Jeg var vant til muttern, og prøve å takle henne, og Arne Tormod osv., og også søstra mi, og ikke minst foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, hvor det var veldig disiplin, på søndagene.

Mens foreldra til fattern, og fattern, der var det ikke sånn kardaverdisiplin.

Farmora mi, Ågot, var veldig snill, og holdt huset veldig rent og ordentlig og alt sånt, så jeg husker jeg trivedes mye bedre der, enn hos besteforeldrene mine i Nevnlunghavn, foreldrene til muttern, og også enn hos muttern og Arne Thormod, hvor det også var slitsomt å vokse opp, så jeg var veldig glad, når jeg flytta til Bergeråsen, for da kom jeg meg unna muttern og bestemor Ingeborg, osv., og også Arne Thormod, jeg likte slektingene mine på farssida, mye bedre, for dem var mye roligere, og mer laid-back, og ikke så strenge og slitsomme.

Og da hadde vært noen sånne episoder, opp gjennom åra, at jeg og søstra mi, ikke fikk lov å besøke fattern.

Og muttern dytta bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta vi bodde på i Brunlandnes, da jeg var fem år, så hu brakk armen.

Og vi var på besøk hos fattern og dem, kanskje en gang i året, fra jeg var tre år og til jeg var sånn ni år da.

Og en gang, så ville jeg ikke tilbake til muttern, så jeg låste meg inn på do, hos bestemor Ågot.

Dette skjedde vel to ganger, tror jeg.

En gang, da jeg var fire år, og en gang, da jeg var syv år vel.

Da lovte muttern meg hund, første gangen, så ble jeg med tilbake.

Og andre gangen, så skulle jeg få sykkel, av bestefar Johannes, så da låste jeg meg ut fra do, etter en halvtime, eller noe, det ble litt dumt, men jeg fikk ihvertfall protestert litt.

Og en gang, så kom fattern og onkel Runar, til Mellomhagen, da jeg var fem eller seks år, og kidnappa meg og søstra mi.

Så var vi hos fattern i nesten to uker, før han tok vårs med tilbake til muttern, i Larvik.

Så det var ganske befriende, synes jeg, å få flytte til fattern da, hos noen folk, som var mer rolige, enn muttern og dem da, hvor det hele tida, var noe slags terror, vil jeg si.

Så da ble jeg vel litt borskjemt da, og jeg var litt fucka opp, fra å ha bodd hos muttern, hu sa, at hvis jeg ikke oppførte meg ordentlig, så måtte jeg flytte til fattern.

Og da oppførte jeg meg dårlig, i flere måneder, før jeg fikk flytte.

Så sånn var det.

Så jeg ble litt bortskjemt der.

De første månedene, så satt jeg bare i huset til besteforeldrene mine, og leste blader og aviser osv.

Og så TV og sånn da, om ettermiddagen da.

Også dro jeg til leiligheten, på Bergeråsen, om kvelden, og så mer på TV.

Gjerne program fra 2. verdenskrig og sånn, som de sendte ganske mye av, var artig.

Også var jeg medlem i plateklubb osv., og fikk masse plater sendt i posten, hver måned, på postordre.

Dr. Hook osv., var det de sendte.

Så kom muttern på besøk, og da sa hun at jeg måtte begynne på fotball eller noe.

Eller det gjorde jeg kanskje før hun kom på besøk, men hun likte ikke at jeg bare satt inne på Sand der, etter skolen, etter middagen osv. da.

Selv om jeg dreiv jo med andre ting og, når jeg var på Bergeråsen, jeg leika med Christell og Nina Monsen og dem, og Gry Stenberg, og også Petter og Christian, som bodde i Havnehagen.

Så jeg tror muttern misforstod litt, jeg satt ikke bare i huset på Sand der, sammen med bestemor Ågot og bestefar Øivind, men jeg var der ganske mye, før jeg kom i tenårene. Nesten hver dag, for jeg hadde jo ikke noen som lagde mat til meg, hjemme, men bestemor Ågot, lagde alltid middag osv., og hadde hjemmebakt brød og alt mulig.

Så det var ikke dårlig.

Da fikk jeg roet meg litt ned, etter maset, med å bo i Larvik, sammen med muttern og dem.

Så det tror jeg egentlig at jeg hadde godt av, å få roet meg ned litt etter det.

Ellers så tror jeg det hadde blitt veldig slitsomt, og bodd hos muttern og dem, for muttern tilta hele tida, for alt mulig.

Og hun var ikke flink til å lage mat, og å vaske opp og sånn, som bestemor Ågot.

Jeg og søstra mi, måtte vaske opp.

Men sånn var det ikke hos bestemor Ågot, hun gjorde alt husarbeidet, så der var det veldig fint, sånt sett, så det var sånn, at det tok det som en selvfølge nærmest, men det var veldig sivilisert, vil jeg si, så jeg synes jeg var ganske heldig, som fikk lov å gå der for å spise middag osv., hver dag, for da fikk jeg litt ro, i forhold til sånn det var hos muttern.

Og der var det også et kontor, vegg i vegg med stua, så jeg kunne sitte der, og det var nesten mitt rom det, så kunne jeg skrive på skrivemaskin, og leike da, for jeg var bare ni år, da jeg flytta dit.

Men jeg lagde en sånn vitseavis, Vitseposten, på det kontoret, da jeg var sånn ni år, og solgte den, på skolen og sånn, eller også ofte, på toget, til Larvik osv.

Sånne ting.

Og jeg fikk også hjelp av Petter og Christian, til å selge den avisa, når de var inne i Oslo osv., så tok de med en bunke, og solgte de.

De kosta en krone.

Og en gang, var det en som betalte Petter og Christian, 10 kroner, for en eksemplar av Vitseposten.

Men så døde mora til Petter og Christian, og da flytta de til faren sin, i Mexico.

Og da var det ikke noen andre folk jeg kjente der, som jeg kjente så bra, untatt Christell og Nina og Gry da, som pleide å komme opp til meg, da jeg bodde i Leirfaret, da jeg var 11 år osv. da.

Et år før søstra mi flytta dit vel.

Det som skjedde da, var at jeg spurte søstra mi, om hu ville bo i leiligheten, hvor jeg bodde, i Leirfaret, for det var ikke så artig, om kveldene, fordi det var bare jeg som bodde der, og jeg var litt trist, siden jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, om kveldene og nettene.

Men det ville ikke Pia, hun ville bo nede hos Haldis, sammen med Christell.

Og da ble jeg enda tristere, for jeg hadde trodd, jeg hadde jo hørt det, i noen uker eller måneder, at Pia skulle flytte til Berger, hun og.

Og da trodde jeg, at jeg endelig skulle slippe å bo aleine, men det skjedde ikke.

Så da ble jeg ganske deprimert, etter dette.

Så jeg hadde ikke så mange venner, fra jeg var 12, til jeg var sånn 14-15 vel.

Jeg hadde noen kamerater fra klassen, Ulf og Espen, osv.

Og Tom-Ivar.

Og også en kamerat som het Kjetil, som kjente tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein, så da hang jeg sammen med dem ganske, og dreiv med data osv., fra jeg var sånn 14-15 kanskje.

Men onkelen min i Son, Runar, broren til fattern.

Faren min, han hadde jo to brødre, som var noen år yngre, Håkon og Runar.

Og de, de var mye sammen og kjørte bil til Sverige og sånn, og gikk bra sammen, tror jeg.

Og alle fikk jo pene koner osv.

Søstra mi, sa ihvertfall, at muttern var pen, som ung osv., da hun så på bilder osv., fra muttern, da hun var sånn i 20-årene osv.

Og tanta mi Tone, er jo pen, hun ble sammen med onkelen min Håkon, da hun var sånn 15 år, tror jeg muttern sa.

Så muttern nevnte noen ganger sånn ting, for meg og søstra mi, når vi var sånn 5-6 år, men jeg hadde jo ikke så mye greie på sånt, men jeg hørte jo hva hun sa da.

Og de bodde på Bergeråsen, så de hadde to barn, Lene og Tommy, kusina og fettern min.

Men Lene, var døv da, så hun var det ikke så lett å kommunisere med, selv om jeg lærte noe på døvespråk da.

Jeg og Pia og Christell, var på sånn kurs, hvor vi lærte døvespråk, i Holmestrand.

Og Pia og Christell, ble veldig flinke til tegnspråk, de øvde nok mye sammen, nede hos Haldis, siden de bodde der.

Men jeg bodde jo i Leirfaret, så jeg glemte det meste, skal jeg være ærlig.

Men jeg kan alfabetet osv., det kan jeg.

I hvertfall til f.

Og Tommy, var noen år yngre, enn meg, så jeg var ikke så mye sammen med han, selv om jeg ble bedt i bursdagen hans, noen ganger, og da var det litt rart, siden Tommy, var mange år yngre enn meg, og alle de andre der, han var vel født i 1975 kanskje, altså fem år yngre enn meg da.

Noe sånt.

Jeg får sjekke.

Ja, kusina mi Heidi, var født i 1975, og jeg mener de er like gamle, så da er nok Tommy født i 1975 og.

Jeg var liksom voksen, da jeg flytta til Berger, i 1979, synes jeg, så da fikk Tommy alle lekebilene jeg hadde fra Larvik osv da, i 1980, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Og Runar, som er den yngste broren til fattern, han gifta seg med en lyshåret dame, fra Sande, som heter Inger, tanta mi.

Jeg har vært hos foreldra hennes, en gang, med fettern min Ove og dem, og de bor på en gård, langs en gårdsvei, eller en villa var det kanskje, men de dyrker sukkererter og sånn, hvis jeg husker riktig, det er mange år siden dette.

Og fettern min, Ove, han har en fetter der, på morsida, som heter Eskil, som er utviklingshemma da, som bor der sammen med besteforeldra sine da, eller noe.

Eller i hvertfall rundt 1985.

Noe sånt.

Jeg lurer på om det var på Kleiverhagan, i Sande.

Noe sånt.

Og Ove og Heidi, fettern og kusina mi, dem var ofte på besøk, hos Ågot, mens jeg bodde på Berger.

Så når dro til bestmuttern og bestefattern, etter skolen, på fredag, så hendte det, at Runar og Inger og dem, dukka opp da.

Så da hang jeg ganske mye sammen med Ove og Heidi osv., vi gikk ganske bra sammen.

Dem var nesten som søsken, men ikke helt, men nesten vil jeg si, i hvertfall et par år, vi gikk ganske bra sammen, jeg og Ove og Heidi og Tommy osv.

I hvertfall da vi var snørriser.

Vi hadde en klubb, som het Olsenbanden osv., siden vi het Olsen da.

Og også kattene mine var medlem der.

Jeg var veldig trist fordi den ene katta døde da.

Og da hadde vi medlemsnavn, som var navnet vårt bakvendt da.

Jeg var altså Kire, Ove var Evo, Pia var Aip osv, og katta ble da Issup, for noen hadde sagt, sikkert for å være morsomme, at Pusi, ble stavet Pussi, uten at jeg husker hvem det var som sa det, men det skulle ikke forundre meg om det var muttern, hun var alltid veldig morsom, eller 'morsom', og det var vel hun som døpte katta.

Men men.

Og en god del ganger, så var jeg på besøk hos onkelen min og dem, først i Vestby, og så I Son.

Og også et par ganger på Kolbotn, før de flytta til Vestby.

Blandt annet en gang, i 1979 eller 1980, da fattern og Runar, skulle til Kiel, med ferja fra Oslo, og da fikk jeg være med.

Og så på at folka spillte rullett og sånn da.

Og vi gikk i et supermarked, i Tyskland, og kikka, i Kiel da.

Også kjørte vi litt rundt, i Tyskland, og skulle finne en kro.

Og da var kroverten dritings, så vi måtte dra et annet sted.

Så kjøpte vi snitzel, mener jeg å huske på en kro da.

Og på supermarkedet, som vi kikka i, for vi synes det var morsomt å se hvordan det var i utlandet, da ble fattern plaga av en butikkdame, som spurte hva han dreiv med hele tida, enda han bare kikka.

De var vel ikke vant med nordmenn, som kikke i butikkene, og ikke skjønte hva alle varene var, og ikke handla hele butikken.

Kiel-ferga, var roligere, enn danskebåtene.

Og egentlig kjedeligere vel, med gamlinger, som stod og spilte hele kvelden, på enarma banditter osv.

Og de maskinene, de behøvde man ikke trykke på.

Så hjula bare gikk rundt, mens gamlingen, stod og glodde på maskinen da, uten at han behøvde å trykke, eller noe.

Så når jeg, som var ni-ti år, gikk forbi, mellom gamlingen, og maskinen da, da ble det bråk og kjefting.

Så sånn var det.

Men jeg klarte å snike meg inn, i baren, og se på rulett-spillinga da, som var med høyere beløp, enn danskebåten, tror jeg.

Det var i hvertfall mange som stod og kikka på rulettbordet.

Og det var egentlig 18 års grense.

Men jeg fikk lov å stå der.

Cupiren, eller hva de heter igjen, de som styrer rulett-bordene, han prata fattern med, dagen etter.

Han lurte vel på om de hadde noen hemlige pedaler, de kunne styre kula med osv.

Da fortalte jeg, at jeg hadde sett på, kvelden før.

Og da sa han, at hvis han hadde sett meg, så hadde han kasta meg ut.

Men det er mulig at det bare var noe han sa, jeg stod ganske rolig der, så det kan jo ha vært, at han ikke så meg, eller så meg, men bare lata som at han ikke så meg.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men Ove, han er et par år yngre enn meg vel, han fikk ikke lov å være med.

De bodde på et byggefelt der, på Kolbotn, før de flytta til et byggefelt, i Vestby, like ved Hvitsten.

I gåavstand fra Hvitsten.

Før de flytta til et villaområde, der fattern og Håkon bygde villaen, rundt 1985 kanskje, i Isdamveien, i Son.

Så jeg var ganske ofte i Son også et par år, mens fattern bygde huset dems der da, en stor villa, så det tok litt tid å bygge.

Og Runar, jobber som tannlege, i Ås, på Åstunet, og tidligere i et annet bygg der, så jeg er også ganske kjent i Ås.

Eller, jeg har i hvertfall hvert der noen ganger.

Og de hadde også en pub der engang, i samme bygget, som det gamle tannlegekontoret til Runar lå vel.

Noe sånt.

Runar sa, rundt 1985, husker jeg, da han og fattern diskuterte religion, at han også begynte å få litt sansen for Jehovas Vitner da.

Men fra starten av, så tror jeg ikke han var så inne i det, det var vel bare kona hans, som var, eller fortsatt er, Jehovas Vitner, hvis jeg husker riktig.

Så hun lager ikke istand til jul, og heller ikke bursdager.

Så de pleide ofte å være hos bestemor Ågot, i jula.

Fattern hadde jo ofte forklart meg, at det med Gud og sånn, bare var tull, så jeg var litt bekymret, for at Ove og Heidi, skulle bli Jehovas Vitner, de og.

Så etter at de flytta til Son, på midten av 80-tallet, så husker jeg at jeg og Ove og Heidi, hadde vært nede i Son, eller noe, og kjøpt godteri da sikkert, som vi pleide å gjøre.

Og da var tenkte jeg det var best å tulle litt med den her religionen og Jehovas Vitner osv., så jeg forklarte om Cola-guden og sånn da, og bare tulla da.

Så tror jeg de skjønte, at det her med religion, bare var noe tull da, det er mulig.

Men de siste åra, så har fettern min Ove, blitt litt bajas, må man vel si.

Jeg lurer på om han er noe mafia nå.

Jeg husker da jeg bodde på Berger, da tok jeg han med på fotballtrening en gang, den siste treninga før ferien vel, og da var det ikke mange der, så Ove fikk lov å spille da, av treneren Skjeldsbekk, selv om han var et par år yngre.

Og en gang, så ble Ove med å plukke jordbær, på gården til Sand og dem vel, en sommer jeg skulle til England vel.

Jeg hadde plukka jordbær sommeren før jeg da.

Men jeg kan ikke huske om jeg huska å hente pengene da.

Første sommeren, så henta jeg penga, når det nesten var høsten, for jeg hadde alltid masse penger, jeg fikk av fattern.

Så jeg plukka mest jordbær, fordi de andre skulle gjøre det, og hypa det her da, og lurte på om jeg skulle det.

Da fikk man jo spise mye jordbær osv., så det var jo artig, i to dager, før man ble lei av det.

Men jeg skjønte ikke helt det, at vi måtte hente penga, men det måtte vi altså, så jeg fikk fattern til å kjøre ned der, en god stund seinere, og var hun dattra dems der, Turid, som gikk i klassen til søstra mi, og Christell, og hun bare stod der, mens mora henta penga.

Men jeg synes hun mora var ganske streng.

En gang, noen år før, da jeg var nede ved stranda, så skulle jeg gå en vei, tilbake til Bergeråsen.

Men så viste det seg, at den veien jeg gikk den gangen, som så omtrent ut som de andre veiene, det var deres privat vei da.

Og det var jordbærsesong.

Og da traff jeg hun bondekona, på veien, når jeg var nesten oppe ved Svelvikveien.

Og da måtte jeg gå hele veien tilbake igjen, til den offentlige veien da.

Siden de ikke lot folk gå aleine der, i jordbærsesongen, enda jeg ikke hadde tenkt på at det var jordbærsesong, eller noe, jeg var egentlig ikke så glad i jordbær og sånn da, jeg likte mest cola og godteri osv.

Så etter det, så synes jeg hun Fru Sand, var ganske streng da, så da var det ikke sånn, at jeg begynte å prata med dattra hennes, for eksempel, da hun stod der, mens mora henta lønninga osv., det ble det ikke noe av.

Jeg kjente liksom ikke henne, så da bare holdt jeg vel kjeft vel.

Men jeg plukka jordbær der, sammen med fettern min Ove, sommeren etter også.

Men ikke så mye da, da hadde jeg vel penger, tror jeg.

Og den sommeren, så skulle jeg vel til England, Brighton da sikkert.

Jeg husker vi var med fattern til Drammen og.

Og hørte på en sang, på kassett, eller radio.

Noe 80-talls greier.

Hva var det da.

Jeg kom ikke på det nå.

Men jeg husker en gang, som jeg var med fattern, og besøkte Ove og dem, på begynnelsen av 80-tallet.

Da spilte Ove den her, på rommet sitt osv.

Jeg var også hos Ove og dem, i Vestby, den gangen han tyske keeperen, kvesta han franske angriperen, i Fotball-VM, i 1982, var det vel.

Skal jeg se om jeg finner mer om det her:



Skal jeg se om jeg finner den Elvis-sangen:



Da var jeg kanskje 10-11 år da, da jeg var med fattern inn til Runar da.

Og da satt Ove på den sangen her, han var på rommet sitt enda, og ikke våkna, eller stått opp enda vel.

Noe som kanskje var litt rart.

Jeg trodde dem sang 'devil in the sky', jeg da.

Og oversatte sangen til norsk, og fikk det til å bli, 'du er djevelen oppi skya osv.', men det skjønner man jo seinere, at det ikke var.

Nå driver jeg å tenker, om det kan være noe slags mafia, med Runar og Ove og de her.

Jeg får skrive mer om det seinere.

Vi får se.

Ove kræsja i hvertfall den ene bilen til Runar, i fylla, og de lurte forsikringsselskapet, rundt 1990 vel, og Runar har dobbelt bokholderi, på tannlegekontoret sitt i Ås.

Det er mer og, jeg er bare litt trøtt nå.

Jo, kusina mi, Susanne, sier at fattern, Runar og Håkon, alltid prater med så høy stemme, når dem er sammen, sa hun på begynnelsen av 2000-tallet.

Og fettern min, Øystein, bror av Heidi, Ove og Susanne da.

Han hørte jeg, at ikke hadde noe jobb.

Og jeg trengte folk til å jobbe, på Rimi Langhus, i Ski, ikke så utrolig langt fra Son, i 2001.

Og da ringte jeg å hørte om Øystein ville jobbe da.

Og det ville han etterhvert.

Han satt i kassa, fordi det var i kassa vi trengte folk, og det var ikke så lett å få tak i folk alltid, på Rimi.

Men jeg ville jo ut av Rimi.

Og i bryllupet til fettern min, Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002, så klagde hun Jehovas Vitner tanta mi, Inger, på at jeg skulle slutte i Rimi da.

For, 'hva skulle skje med Øystein da'.

Men Øystein hadde jo jobben.

Han hadde jo vaktene sine, så han trengte vel ikke meg der, for å passe på han, han var vel 20 år vel, eller noe.

Så jeg skjønte egentlig ikke hvor hu ville hen.

Men, jeg var litt deppa, for jeg skjønner det, at når jeg hadde slutta som butikksjef, for å studere.

Så visste jo ikke folka der, i familien, som jeg nesten aldri hadde kontakt med, hva det skyldtes, at jeg ville slutte.

Så folk kom sikkert til å tro ting, som at jeg hadde fått sparken, eller noe.

Når jeg ville heller ha en karriære, i et ordentlig firma, eller bransje, og med 'ordentlige' kollegaer da, som jeg ikke synes folka, altså lederne, i Rimi, var.

Dette er jo ikke sånn som folk skjønner automatisk.

Så jeg var ikke helt høy i hatten, i bryllupet til Tommy, noen uker etter at jeg slutta som butikksjef, men jeg kom meg da gjennom det, på en måte.

Så sånn er det.

Men planen med utdannelse osv., har gått ganske rett vest da.

Jeg har vel blitt brukt som noe target guy, av politiet, mot noe mafia.

Kanskje siden politiet trodde at jeg var en taper da, og at de derfor kunne kødde med livet mitt, siden jeg da ikke ville jobbe som en slave omtrent, på luselønn, må man vel si (sett i forhold til hvor mye man jobber som butikksjef), på Rimi, resten av livet.

Noe sånt.

Så vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog