Mannen som kom inn gjennom vinduet. (In Norwegian).

Haldis, hun hadde en liten, blå Mazda, mener jeg det var.

Og før hun traff fattern, i 1980, og før jeg flytta til Bergeråsen, i 1979, så jobba Haldis på CC, i Drammen, på elektroforretningen, i 2. etg., ved siden av sportsforretningen.

Inni hjørnet der, til venstre.

Dem solgte vaskemaskiner, og sånt noe.

Og vi ikke lov å tegne på kvitteringsblokkene, for det skulle ikke mangle noen av dem.

De var nummerert.

Så sånn var det.

Så vi fikk heller fly rundt på CC, og leike i matbutikken, og de andre butikkene, og spille kronespill osv., de lørdagene vi var med på CC.

Teppebutikken var artig.

Mora til Tom-Ivar og dem, jobba også i den elektrobutikken, så det var vel en gang, jeg husker at jeg var der samtidig med at Tom-Ivar og dem var der og.

Noe sånt.

På lageret, på loftet, så hadde dem et kjempestort metallskilt, med bilde av en cola-flaske.

Fattern var der oppe, sikkert fordi han kjente Haldis, og skulle gjøre noe ærend.

Og da spurte jeg vaktmestern, om jeg kunne få det skiltet, men det var litt drøyt visstnok.

Så det ble ikke noe av.

Men jeg fikk sikkert noe coca-cola, samme dagen.

CC Matsenter, var vel den beste matforretningen i Drammen, på 70-tallet, vil jeg tippe.

I hvertfall på Bragernes.

Så var det jo en bra matforretning på Strømsø og.

I Tordenskioldsgate.

Men den husker jeg ikke hva heter.

Og en ut på Åssida der osv.

Og på Gulskogen-senteret da, der var det skikkelig bra matbutikk.

Hvis det ikke var fler.

Men det er mulig det senteret åpna på 80-tallet.

Christell jobba på Casa, en gaveforretning, på Gulskogen-senteret, det året jeg gikk på Gjerde.

Hvilken skole hun gikk da, det vet jeg ikke, men det var vel antagelig i Holmestrand, eller noe.

Nei, Sande var det vel.

Samme det.

En gang vi var med Haldis, på jobb, på CC, så hørte vi på Vikingarna, som vanlig på kassettspilleren.

Men da fortalte Haldis, om at en gang, noen år før, så hadde det kommet en mann inn gjennom vinduet.

Hun spurte Christell om hun huska det.

Det var da Haldis kjørte forbi bussen.

Så var det en som løp over veien, for det stod kamerater, på andre sida av veien.

Så kom Haldis kjørende forbi bussen da.

Og så gikk han nesten gjennom vinduet, og døde da, ettersom jeg skjønte på Haldis.

Så det var ikke bare spøk å jobbe i Drammen og bo på Bergeråsen, med de svingene på Svelvikveien osv.

Den veien, følger jo fjorden mye, og fjorden, den har jo en god del bukter osv.

Så det har også den veien.

Men det er ikke så mye å gjøre med det.

Det er nok en gammel kjærrevei, som har gått der, omtrent på samme stedet, i noen hundre år, skulle jeg tippe.

Fordi før i tida, før ozonlaget smelta, eller hva man skal si, og brøytebåter fantes.

Da kom ikke seilbåtene seg inn til Drammen.

Pga. is., om vinteren.

Så da måtte de legge til i Svelvik.

Så ble varene kjørt med hest og kjærre da, eller kanskje slede.

Noe sånt.

Mellom Drammen og Svelvik, på nok den samme veien som Haldis kjørte på han som glemte å se seg for, da han gikk av bussen.

Det vil jeg nok tro.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog