Da jeg bodde på Bergeråsen aleine. (In Norwegian)

Jeg var jo litt sånn nedfor fordi jeg ikke hadde noe ordentlig far og mor da, når jeg bodde på Bergeråsen aleine, fra jeg var ni år.

Men jeg hadde ihvertfall to besteforeldre, på Sand, ca. en kilometer unna.

Dit gikk jeg hver dag etter skolen da, mens jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen.

Nå døde jo han bestefaren min da, Øivind Olsen, mens jeg gikk på ungdomsskolen da, var det vel.

Men da hendte det at det dukka opp et eldre vennepar, av farmora mi, som også bodde på Sand.

Dette var da Labbetuss med Geir Børresen var så populært på TV.

Og de her eldre paret, de hadde ei bikkje, som så ut som Labbetuss da.

Som jeg leika litt med, noen ganger.

Men de prata mest med farmora mi, de eldre folka da, men jeg sa hei og sånn da.

Og noen ganger så overhørte jeg hva de prata om og sånn da.

Og han karen sa sånn, at 'det var bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', osv.

Og en annen gang, så prata hu kona om, at hu hadde sitti og tissa i vasken, så kom det noen gjester, så hadde det vært den stripa fra vasken og bort til hu eldre dama da.

Og han gubben, han sa til meg da, at det var enklere for oss kara, som kunne ta kvælertak på'n osv.

Jeg sa ikke så mye da.

Jeg var bare sånn 12-13 år, eller noe, tror jeg, så jeg var ikke vant til å prate sånn, med besteforeldre-generasjonen da.

Så det ble litt rar stemning, noen ganger, når dem gikk litt langt.

Men jeg ble ikke sur på dem, jeg bare visste ikke hva jeg skulle si.

Jeg syntes dem gikk litt vel langt.

Dem kunne prate om sånt, når jeg ikke hørte det.

Men men.

Så jeg var vant med unge folk, på min alder.

Og jeg var vant med folk på faren min sin alder.

Og jeg var også vant med folk på farmora og farfaren min sin alder da.

Så jeg skjønte at de her generasjonene var rimelig forskjellige.

Så sånn var det.

Jeg fikk ofte posten bort på Sand.

Selv om jeg hadde postkasse på Bergeråsen.

En sjelden gang, så havna posten min også nede hos Haldis.

Det var skjemaet, (som skulle bekreftes), om at jeg hadde kommet inn på videregående.

De pleide å havne nede hos Haldis.

Så jeg måtte følge med på posten tre steder, om sommeren, om jeg kom inn neste år på videregående, eller ikke.

For det var ikke noe ordentlig system på det her.

Og faren min hadde ikke oversikten.

Så hver høst, når jeg lurte på om skolen begynte på mandag 13. august eller mandag 20. august, så måtte jeg ringe mora til Espen Melheim i klassen.

For dem var vi på klassefest hos en gang.

Og dem, dem hadde huset så ordentlig og sånn.

Og dem var ikke sure, såvidt jeg kunne huske.

Så da bare ringte jeg dem, og hørte når skolen begynte, sånn 2-3 ganger, ihvertfall.

For det holdt ikke faren min eller farmora mi oversikten over.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog