Hvorfor en reklamebyrå-kar tulla med faren min og Haldis. (In Norwegian)

Nå tror jeg at jeg skjønner hvorfor en reklamebyrå-kar, tulla med faren min og Haldis, i vannsengbutikken i Drammen, på slutten av 80-tallet.

Dette her var nok enten i skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja, i Sande, eller året etter da jeg gikk på datalinja, i Drammen.

Nei, det var nok før 1988, for jeg satt på med faren min hjem, og det pleide jeg ikke å gjøre, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Eller, de pleide å hente meg, på CC Storkjøp, etter jobben, for jeg slutta omtrent samtidig med de.

Og da pleide faren min å komme inn, i CC-bygget der, mens jeg dreiv og telte kassa da.

Og så forklarte han, at dem stod å venta.

(Enda jeg ikke hadde bedt dem om å hente meg).

Og det her skjedde mange ganger da.

Så da måtte jeg ligge bak i varebilen, til faren min, for det var en toseter, så jeg fikk ikke sitteplass i bilen, det var vel en Toyota HiAce, eller en annen lignende, japansk bil.

Så sånn var det.

Kanskje de ville gjøre meg stressa, sånn at jeg telte feil, og irriterte sjefene der.

Noe sånt.

Det ble ihvertfall litt surmuling, fra CC-Storkjøp sjefene, fordi jeg forklarte at faren min venta.

Mens de kanskje ville at vi skulle rydde potetgullet, eller noe, før vi gikk hjem.

Som noen ganger skjedde, at de i kassa, måtte hjelpe til på gulvet, før vi fikk gå hjem.

Men plutselig, uten å fortelle noen grunn, til meg, så slutta faren min og Haldis, å hente meg, etter jobben.

Enda jeg bare jobba noen hundre meter fra dem, og vi bodde bare noen hundre meter fra hverandre, på Bergeråsen, 3-4 mil unna.

Så det var litt merkelig vel egentlig.

Men jeg var vant til det Haldis-greiene, så jeg spurte ikke.

Vi var omtrent i krig, på hele 80-tallet, jeg og Haldis.

Så sånn var det.

Og faren min, han hørte bare på Haldis.

Så sånn var det da.

Men, en reklame-kar, dukka opp i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i 1987, kanskje?

Noe sånt.

Og da ble det en slags scene i vannsengbutikken, som nesten var som i en film.

Reklamekaren (til faren min): 'Jeg har sett gjennom leksikon, som du sa, for å se om jeg kunne finne et navn til butikken, og en logo, med et navn som betydde noe med vann'.

Og det her var det eneste jeg kunne finne: 'Seede'.

Noe sånt, det betydde visst noe kjemiske prosess-greier, med vann da.

Og så, så spurte de oss som var i butikken, hva vi trodde.

Jeg sa ingenting, jeg ville ikke engang si 'seede'.

Jeg tror det var Dag Furuheim, som jobba for faren min, som sa til ei tenåringsjente, i 17-18 års alderen, som var i butikken, med foreldra sine.

Så sa Dag, at ihvertfall vi som er unge, vi tenker med en gang koffert, hvis vi ser det navnet.

Og så spurte han dattera til de kundene, som var ganske snobbete.

Så spurte han dattera, om hva hu syntes.

Men hu dattera, hu ble bare sjenert, og sa ingenting.

Og da ble det til, at de ikke valgte det navnet.

Men faren min, han fant ikke på noen argumenter, mot det 'seede' navnet da.

Men han Dag Furuheim, (tror jeg det var), fant på et argument da.

Men seinere, i bilen hjem.

Så fortalte jeg, at jeg syntes det var bare teit.

For, det måtte da stå flere navn i leksikon, som hadde med vann å gjøre.

Så han reklame-karen, han må jo ha vært litt dum.

For hva med aqua, mare (som betyr hav), det er jo mye sånne navn.

Jeg foreslo vel Neptun vannsenger, eller noe sånt.

Eller Poseidon vannsenger.

Hvis det ikke var faren min som foreslo det da.

Men, butikken ble jo kalt 'Norske vannsenger', i mange år.

Men det virka som at faren min ville ha et latinsk navn.

Og satt han reklame-karen, som så norsk ut, med lyst hår, til å fikse det da.

Og da kanskje reklame-karen, bevisst tulla med faren min, siden faren min ikke ville ha et norsk navn på butikken, som 'norske vannsenger'.

Men et latinsk navn.

Da kanskje reklame-karen skjønte poenget, at faren min og Haldis, egentlig er noe 'mafian' eller noe illuminati, eller lignende.

Som jo Nick Ewans, eller 'Nick Ewans', sa i e-poster tidligere iår.

Og som vel også kanskje kan forklare, hvorfor faren min og Haldis, lot meg bo alene, i faren min sin leilighet, fra jeg var ni år.

Det er nok ikke umulig.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog