Jeg lurer på om det her er broren til Johannes, (morfaren min). Han har skrevet om taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, mm

Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945. [4]

http://wapedia.mobi/nn/Månsing

PS.

Dette er kanskje ikke så politisk korrekt, men her kan vi se, at Norden, har blitt besøkt av tatere og tivolifolk, og det som er, opp gjennom tidene.

Og taterne skrev hemmelige tegn osv. da, ved gårdene.

Og dette kan ha vært del av en krig mot de nordiske/blonde, som sionismens grunnlegger, Moses Hess, beskriver som, at hele historien har vært en krig, mellom semittene (de mørkhårede), og arierne (de lyshårede).

Og semittene var den overlegne rase, ifølge Hess.

Jeg har skrevet om at bestemor Ingeborgs familie, i Danmark, de var tyske spioner og falske gjedder, spioner for illuminatiet da, som er en del av samme sak, sionistene/semittenes krig mot Norden, hvis jeg har forstått det riktig.

Det var falske Gjedder, fra Måns, hvor språket Månsing var fra, et slags røverspråk vel.

Og da, så har familien til bestemor Ingeborg, hvert så nervøs, for å se, om noen fant ut de var falske Gjedder, uten forbindelse til Gjeddene fra Måns, etter krigen, og Hitlers angrep mot Norden.

Så har de sett at en Ribsskog, tok opp kampen, mot tatere og det som var da, eller ihvertfall skrev om språket.

Så har de sendt bestemor Ingeborg, som en illuminati-spion, for å tulle med Ribsskogene.

De andre Ribsskogene har nok skjønt dette, for jeg tror de isolerte bestefar Johannes.

Han hadde nok ikke etterhvert så mye kontakt med resten av familien.

Tror jeg ihverfall.

Så dette er en måte å tolke dette på, kan man si.

Og jeg blir tullet med av kriminelle.

Pga. at etternavnet mitt er Ribsskog, det samme som min grandonkel(?), Øyvin Ribsskog, som avslørte hemmelighetene om forbryterspråket, som også var et hemmelig språk.

Nå begynner det å henge på greip her, det kan man si.

Så hovedsviket er fra politiet mot meg, som bruker meg som menneskeoffer.

De vet at kriminelle vil angripe meg, pga. etternavnet mitt, og bruker meg som hemmelig agn, som de kan spionere på, og ta ned forbryterne, når de angriper meg.

Også har de tatt menneskeoffring på meg, for de tror på noen forbryterplott, som har fått meg til å se dårlig ut i polituttene sine øyne da.

Så så forp*lt korrupt, (i betydning ødelagt), er det forbanna fascist-politiet.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg skriver at hovedsviket er fra politiet mot meg.

Men politiet pisser jo også da, på alt som heter grunnlov og eidsvollsmenn.

Så politiet kunne like gjerne gått ut på alle gravene som er etter de som vedtok grunnloven, på Eidsvoll, i 1814, og stått og pissa på gravene deres.

Så politiet er omtrent som, eller værre enn, brønnpissere, i mine øyne.

Så sånn er det.

Noe å tenke på, på 17. mai?

PS 3.

Her er mer om han her Øyvin Ribsskog.

Det viste seg at han var 'rusdrikkonstabel', altså politi.

Og han kom opp i stry her:

Barselkvinne mistet melka

Rusdrikkonstablene Augustinius Haaker og Øyvin Ribsskog, hadde sammen med to betjenter fra det stedlige lensmannskontoret, gått fra hus til hus og beslaglagt en anselig mengde med både ferdigvare og utstyr. I et av husene lå en kvinne i barselseng. Ved siden av henne lå det et tre uker gammelt tvillingpar. Kvinnen ble voldsomt skremt da de fire politifolkene dukket opp. Hun bebreidet dem også sterkt at de hadde rotet rundt i sengen der de nyfødte lå, på sin jakt etter hjemmebrent.

"Lillestrømposten" kunne videre fortelle at kvinnen straks fikk blødninger og måtte tas under behandling av to leger. Videre het det:

Forholder denne historien seg riktig, må det straks av departementet skrides inn og der må nå statueres et eksempel. Slikt er så opprørende at man må henføres til kjetter- og hekseprossens tid, og vel så det, for å finne sitt sidestykke. La kampen mot smugling, hjemmebrenning og gauking pågå med all kraft, men la barselkvinner og nyfødte i fred! Det tok ikke lang tid før etterforskingen var i full gang. Den ble ledet av lensmann Solerød fra Aurskog, siden lensmannen i Fet måtte ansees som inhabil.


Huset i Gansdalen hvor razziane ble foretatt, tegnet for "Lillestrømposten" i 1929.

Etter bare noen uker ble saken fremmet for herredsretten. Etterforskingen hadde nok ikke tatt den veien redaktør Dørumsgaard hadde håpet, for det var nemlig hans faktor, Victor B. Hansen som ble satt på tiltalebenken for overtredelse av straffeloven "for å ha skadet eller utsatt noens gode navn og rykte for hat og ringeakt, eller den for hans stilling nødvendige tillit eller aktelse". Det var selveste riksadvokaten som hadde tatt ut tiltalen, siden beskyldningene var framsatt i trykt skrift.

Redaktør Dørumsgaard forberedte sin lesekrets på hva som ville komme:

- Vi tør påstå at denne sak vil bli noe utenom det alminnelige. Folk har krav på å få en sådan sak belyst, og det skal de også få! Det vil sikkert bli mange tilhørere i kommunelokalet denne dagen. Selvfølgelig vil der også i "Lillestrømposten" komme utførlig referat av saken. De som ikke holder avisen bes sikre seg den ved å abonnere, da denne sak vil få et stort og sensasjonelt omfang.

Tvillingene skrek brokk på seg

Det var innkalt i alt 7 vitner. Det møtte også opp noen få tilhørere. En av de første som måtte i vitneboksen var rusdrikkonstabel Augustinius Haaker.

Han forklarte at han og de andre politifolkene hadde truffet kvinnen, som var klager i denne saken, ute på gårdsplassen, der hun var i ferd med å vaske klær. Tidligere på dagen hadde de ransaket hos en gansdøling som drev hjemmebrenning i stor stil og beslaglagt 10 flasker ferdigvare hos ham. I et annet hus fant de et apparat med kokende sats. I huset der kvinnen bodde kom de over to 50-literspann, som hun hårdnakket hevdet ikke å ha kjennskap til.

Politifolkene innrømmet at de hadde vært inne på rommet der tvillingene lå, men de nektet for å ha rørt dem. De kunne for øvrig opplyse at det ikke var så uvanlig å gjemme flasker i vogger og barselsenger, ja, til og med i likkister hadde de kommet over hjemmebrent.

Påstand sto derfor mot påstand. Det ble derfor oppnevnt en sakkyndig i saken, nemlig doktor Muri fra Fet. Han fortalte at både han selv og hans assistentlege hadde vært hos kvinnen i Gansdalen flere ganger i forbindelse med tvillingfødselen. Hun hadde hatt blødninger, men dette leget seg etter hvert. Aktor ville vite om razziaen kunne ha hatt skadelig innflytelse på moren og barna. Det sakkyndige uttalte:

- Etter det hun hadde gjennomgått, ville den psykiske påkjenning bevirke at moren ble uten melk. At barna ble urolige av dette, kan ha påvirket at de skrek brokk på seg.
Var det uforsvarlig av Haaker å snu på barna?
- Ja, at fremmede hender rører ved så små og svake barn kan ha hatt en skadelig innflytelse.

Hva som skjedde i Gansdalen for snart 70 år siden får vi vel aldri vite med sikkerhet.

Sikkert er det imidlertid at faktor Victor B. Hansen ble dømt for ærekrenkelse og ilagt en bot på 60 kroner, samt 25 kroner i saksomkostninger.

Oppdatert 1. januar 2000 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet

http://www.viking.no/fet/historier/rusdrikkpoliti_gansdalen.htm

Dette var visst i 1929, og jeg tror at Johannes er født i 1912.

Så hvis f.eks. Øyvin Ribsskog, var født i 1910, så ville han ha vært 19 år, i 1929.

Så dette kan vel ha vært sånn da, at han var Johannes' bror(?)

Jeg husker at bestemor Ingeborg, hun prata om Johannes' mor, og at hun hadde sagt, eller skrevet i et slags dikt, at hennes tre sønner, alle fikk en jobb, som het noe med menn.

En ble rådmann (Johannes), en ble lensmann (da muligens nevnte Øyvin Ribsskog da, fra Rælingen vel), og en ble skogmann. (Det vet jeg ikke helt hvem kan ha vært. Men men.)

Jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

Vi får se.

PS 4.

Så politiet, de liker ikke min side av Ribsskog-familien, etter bestefar Johannes, for de vet det, at bestemor Ingeborg, hun klarte nok å bryte ned, og få kontroll på Johannes.

Så politiet, de tror at jeg også er under kontroll av bestemor Ingeborg da.

Eller var det, siden hun er død nå.

De skjønner ikke det, at jeg, aldri har vært under kontroll av bestemor Ingeborg, men alltid har vært i opposisjon til henne.

Spesielt siden 1977, da jeg lærte på Østre Halsen skole, at Danmark behandlet Norge litt dårlig, under unionen.

De tror jeg er under kontroll av bestemor Ingeborg og de, siden jeg bruker Ribsskog-navnet.

Men det er bare fordi, at faren min glemte å forrandre navnet mitt til Olsen, da jeg flytta til faren min, i 1979.

For jeg ble født Olsen.

Men mora mi bytta det til Ribsskog, rundt 1975.

Og da jeg flytta til faren min, i 1979, så glemte han å bytte det tilbake til Olsen, hos folkeregisteret.

Så på alle papirer og på skoler osv., så stod det at jeg het Ribsskog.

Og da var det en grense for hvor lenge jeg orka å si at jeg het Olsen, hver gang folk sa feil.

Spesielt siden faren min behandla meg dårlig, og lot meg bo alene.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så det var kanskje derfor bestemor Ingeborg, ga meg det fine sølvølkruset, fra hennes familie, på 1700-tallet, i Danmark, til 34-årsdagen min, i 2004, noen måneder etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', i Oslo.

For at hvis politiet fant det, etter at jeg dro til England, så ville politiet tro, at bestemor Ingeborg og meg, at vi hadde veldig sterke bånd, og at jeg var under kontroll av henne.

Så derfor tuller politiet med meg, for de har blitt lurt av bestemor Ingeborg.

Så det var noe muffens med det kruset, og det burde jeg jo ha skjønt, siden jeg fikk et fint, gammelt, antikk sølvølkrus, fra 1700-tallet, til min 34-års dag, når jeg vanligvis bare fikk et postkort, eller lignende.

Søstra mi fikk mye smykker, av bestemor Ingeborg, på 90-tallet, så jeg trodde at nå var det min tur da.

Men men.

Så det er mye rart.

Det er mulig at jeg tar feil og, vi får se.

PS 5.

Så jeg lurer på, om mora mi har jobba for politiet da.

Det er mulig.

Jeg får tenke mer på det her.

Noe var det ihvertfall.

For hun dro på ferie til London osv., aleine, men det var tydelig at det var noe som foregikk.

For jeg og søstra mi måtte være hos familien Gran osv., i Stavern.

Og da mora vår kom hjem, så skulle hu prate på en oppskaket måte, med hun Gran da, og jeg og søstra mi, fikk bare en tyggegummipakke, Sor-bits, i gave fra London.

Så sånn var det.