Noen bilder fra lørdag. (Jeg går ut noen ganger, for å ikke bare sitte alene hjemme. Noen ganger blir det litt mange øl, men jeg drikker ikke ofte da)

PS.

Og hvis noen lurer på hvordan jeg steiker biffen, så har jeg lært en metode, som jeg vel har lest et eller annet sted, og prøvd meg fram til da.

Den er som sånn.

At først så setter man på varmen, på det varmeste.

Så tar man litt olje i panna, som man kan smøre inn panna med noe tørkepapir, eller noe, så bruker man ikke for mye olje.

Og så tar jeg noen dråper vann, fra springen, og legger i panna.

Og når de dråpene med vann, er borte, så er panna varm nok.

Så da hiver jeg oppi biffen, og tar på salt og pepper, ikke sånn at hele biffen er dekket men sånn halvveis.

Og så, så venter jeg til det pipler opp noe vann, (eller blod noen ganger vel. Eller saft heter det kanskje).

Og når jeg er helt sikker på, at nå pipla det opp noe vann/saft, da snur jeg biffen.

Så tar jeg på salt og pepper.

Også venter jeg til det pipler ut noe vann/saft, så er biffen ferdig.

Så jeg tar ikke tida, på hvor lang tid jeg steiker, jeg bare prøver å se på biffen, når det pipler ut veske, på oversida av biffen da, der hvor jeg nettopp har krydra.

Og det ser ut til å funke bra, biffen blir alltid mør da, vil jeg si.

Og ikke overstekt, og ikke for rå, vil jeg si.

Men det er sikkert delte meninger om det her.

Og det som kan være vanskelig, det er å se når det pipler ut noe vann/veske da.

For det er ikke så lett å se alltid.

Men da kan man snu biffen, hvis det er den første siden som blir stekt, og se om den er passe stekt da.

Det er mulig det er mange smartere måter å gjøre det her på, jeg bare sier den måten jeg har lært meg litt til å steike biff på.

Men men.

Man kan også,

(hvis noen andre bruker kokeplatene, som hendte da jeg studerte i Sunderland, at da brukte hu spanske Rosario, hun brukte kokeplatene, for å lage masse potet-omelett, til en fest hun skulle ha i leiligheten, et eller annet med 'patata'.

Noe sånt.

Da lærte hun Dorthe, fra Tyskland, (egentlig Øst-Tyskland), hun lærte meg, at man kunne ha biffen i steikovnen og.

Så det er også en mulighet, og steike biffen i steikovnen, i en form, i kanskje 25 minutter da.

Men da ble ikke biffen stekt på undersida, husker jeg, så da burde man huske å ta ut formen av steikovnen, og snu biffen i formen da, når man er cirka halvferdig da.

Så man må ha et par grytekluter og sånn da sikkert.

Bare noe jeg kom på.

Det får være dagens mattips.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg møtte hun spanske jenta, på Aldi og, like etter at hu hadde kommet tilbake, etter juleferien, en uke ut i januar 2005 vel.

Og da kjøpte hu så mye mat, men det var kanskje fordi at det var den første handelen, etter juleferien.

Men jeg så nesten aldri at hu lagde noe ordentlig mat, hverken hu, ellet hu italienske, Federica.

Det gikk vel mest i brødskiver og tomater, f.eks, som var skjært opp, det var et måltid.

Mens hu tyske Dorthe, hu lagde ordentlig mat hele tida da, hu hadde lært å lage mat av mora si, tror jeg det var.

Og hu lagde noe tysk rett, med kapers, tror jeg det var, som smakte veldig surt da.

Og ei bulgarisk jente, var hu vel fra, i naboleiligheten, hu lagde noe sånn bulgarisk brød da, da mora hennes var på besøk, siden jeg hadde hjulpet henne å prøve å finne en laptop, som hu ikke hadde råd til, (jeg bare rådet henne å kjøpe den billigste fra Dell).

Men men.

Og da hu spanske, Rosario, lagde potet-omelett da, så var hu ikke ved komfyren.

Neida den maten bare stod på kokeplatene, i over en time vel, ihvertfall, mens hu dreiv med noe på rommet sitt da.

Så det var litt irriterende, husker jeg, for hvis hu okkuperte kokeplatene, så burde hu vel kanskje oppholde seg på kjøkkenet og, hvis det var noe som tok veldig lang tid, sånn som det hu lagde gjorde.

For jeg visste jo ikke hvor lenge jeg måtte vente, før jeg kunne lage biff da.

Jeg var på kjøkkenet, en gang, som hu kom ut, fra rommet sitt, for å se på en ladning av potetomeletten da.

Men da bare så hu surt på meg, når jeg så litt på kokeplata og sånn da.

(For å hinte om hvor lang tid hu skulle bruke).

Også gikk hu tilbake til rommet sitt, uten å si noe.

Så hu var litt fjern, for å bruke et misbrukt uttrykk.

Mens hu Dorthe, hu var liksom på nett hele tida, så hu fikk nok med seg alt som foregikk.

Så hun var kanskje litt som en nerd hu spanske.

Hu var sånn, at hvis hu var litt forkjøla, så ville hu ikke besøkte ei venninne, som bodde i en annen leilighet da, husker jeg at hu italienske, Federica sa.

Så hu var litt skjør og litt usosial kanskje, hu spanske Rosario da.

Så hu var vel ikke så lett å kommunisere med da.

Men men, det er vel bare sånn hu var.

Så sånn var vel det.

PS 3.

Hu spanske besvimte også forresten, en gang jeg gikk ut på kjøkkenet, og hu italienske og to-tre venninner av henne, fra Italia, var der, (som bodde på hu italienske sitt rom da).

Og sikkert hu tyske jenta og.

Hu bare besvimte, men ingen har forklart meg hva som skjedde.

Så det var kanskje litt merkelig.

Men hu var vel litt skjør da.

Så sånn var nok det.