Hei,
jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/10/2 Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Turid Linda Remme < Turid.Remme@mentalhelse.no> Hei,
altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del av psykologien.
Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge dere?
Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg mulighet til å endelig ta opp disse problemene.
Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi, det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.
Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.
Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette kan være.
2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>
Hei Erik.
Det som skjedde på Rimi for noen år siden er en komplisert sak
med mange momenter og jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for
å hjelpe deg om det er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg. Som du
skriver har du nå leilighet med telefon og bredbånd i England.
Du spør videre om Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning
som ledelsesmetode. Dette er ikke vi eksperter på da vi først og fremst er en
telefontjeneste for ansatte og ledere som har andre type utfordringer i
arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut diverse ledelsessider og søker generelt
på nettet etter akkurat denne ledelsesmetoden.
Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har behov for det.
Mvh
Turid Remme
Rådgiver Arbeidslivstelefonen
Mobil: 483 04 833
815 44 544
www.arbeidslivstelefonen.no
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 1. oktober 2009 12:35
Til: Arbeidslivstelefonen kontakt
Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot
Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:
Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding
fra Svartjenesten
Hei,
jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.
Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.
Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i
England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,
at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten
av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,
som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.
Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for
Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.
Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at
firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å
bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg
leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/30
Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann
Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da
jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra
Svartjenesten
To: lo@lo.no
Hei,
jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller
ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en
arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i
Rimi, i ti år.
Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak
hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering
fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:
Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.
Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef,
i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte,
angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til
LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake,
etter å ha vært sykemeldt.
Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig
til Jan Henrik da, som han heter.
Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når
en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.
Det likte nok ikke Jan Henrik da.
Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for
å ha hørt på LO, husker jeg.
Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.
Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent
da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.
Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med
Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye
distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,
og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så
jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden
Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe
og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.
Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt
gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/23
Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser
tilbakemelding fra Svartjenesten
To: oslo@arbeidstilsynet.no
Hei,
jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til
Arbeidstilsynet.
Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt
forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.
Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen
leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg
disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.
Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av
det som skjedde.
Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003
at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi
Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært
linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):
Saturday, 12 September 2009
Her
er rute 1:
![Bilde er fjernet av sender. rimi kalbakken tegneserie 1]()
PS.
PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde
fra januar til oktober år 2000.
(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,
så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne
Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om
dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for
både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF
mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).
Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for
godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg
husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,
høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).
PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,
vestkanttype, men et par ting avslører han:
1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,
ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det
ihvertfall se ut som, for meg.
2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var
innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.
(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i
sikkerhetsavdelingen).
Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,
siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine
ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.
Så sånn var det.
Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:
![Bilde er fjernet av sender. pøf bilde]()
Og her er den videoen, som dette er tatt fra:
PS 2.
Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege
Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som
PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på
den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten
år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.
Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)
Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe
OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.
Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det
var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut
der.
Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.
(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).
Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.
Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så
spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på
90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.
Så sånn var det.
PS 3.
Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.
Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var
butikksjef der.
Det ligner litt ihvertfall.
Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere
butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.
Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.
Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.
Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil
Prestegarden da.
Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.
Noe sånt.
Også tok ei assistent, som heter tja.
Hva heter hun da.
Monika ja.
Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også
den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi
Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante
på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.
De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,
at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var
'blond', som hu sa, på personalmøtet.
Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.
(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på
kontoret).
Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i
mørket, og glante på hu Cecilie da.
Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.
Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så
på hu Cecilie.
(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at
kundene skulle få se inn der, på kontoret).
Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun
Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten
ned.
Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde
det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og
syntes var artig.
Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så
derfor gjorde jeg ikke noe med dette.
Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt
tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil
Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,
og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.
Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.
Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg
får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil
Prestegarden:
![Bilde er fjernet av sender. rimi kalbakken dag 1]()
PS 4.
Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil
Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:
![Bilde er fjernet av sender. distriksjef anne neteland]()
PS 5.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at
distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige
distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi
Kalbakken, som Rimi Nylænde.
Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:
![Bilde er fjernet av sender. nullstille]()
PS 6.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og
arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg
slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:
![Bilde er fjernet av sender. våren 2001]()
PS 7.
Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef
Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.
Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble
likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:
![Bilde er fjernet av sender. rune hestenes]()
PS 8.
Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han
driftsdirektøren, Rune Hestenes.
Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.
Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så
kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere
engang.
Så sånn var det dessverre.
Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som
kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til
jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.
Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og
ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom
sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på
Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han
Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,
så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en
som var veldig mektig i Rimi-systemet da.
Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden
han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,
når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.
Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom
butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som
for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som
det skulle være.
Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.
Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv
om jeg jobba som butikksjef i Rimi.
Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.
Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.
Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.
(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da
jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt
inntrykk av meg.
Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.
Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at
han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å
prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han
avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg
ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.
Så sånn var det).
Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.
Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,
men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.
Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.
Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.
Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller
noe.
Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med
Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,
da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde
vært butikksjef, på Rimi Ryen.
Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.
Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein
Erik Hagen.
Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i
bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.
Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.
Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.
Men men.
Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel
kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.
(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.
halvår, 2001, med Rimi Langhus).
Eller om det var 3. kvartal.
Noe sånt.
På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den
butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et
drøyt halvår tidligere.
(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk
opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).
Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var
så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg
jobba på Rimi Kalbakken.
Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg
bestemt meg for å slutte i Rimi.
Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på
Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut
som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),
jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den
butikken, syntes jeg, med god samvittighet.
Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var
grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.
Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å
slutte i Rimi.
For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.
Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,
for jeg var veldig overarbeidet.
Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,
til en annen jobb.
Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,
etter noen uker.
Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i
firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.
Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og
om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.
Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på
Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.
Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen
nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.
Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.
Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.
For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se
om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.
Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det
var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på
om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.
Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg
skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke
sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.
Så jeg bare kutta ut det greiene der.
Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,
at jeg var fremdeles sykmeldt.
Og hun har sånn tøff tone.
Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.
Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg
hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel
si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å
begynne å studere igjen, fra høsten 2002.
Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og
folk med utdannelse i data, fremover.
Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i
data, våren 2005.
Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra
våren 2002.
Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.
Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på
Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.
Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.
Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder
forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i
Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa
og HiO da.
Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må
jeg vel si, når det gjelder karriære osv.
Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.
Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra
Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.
Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt
for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for
å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å
tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.
Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først
og fremst.
Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke
hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og
hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot
meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.
Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å
finne ut av, etterhvert.
Vi får se.
PS 9.
Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,
at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre
måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske
Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.
Det var bare betalt 4000 i måneden.
Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til
stebroren min, Axel Thomassen.
Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.
Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra
mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så
begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga
si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre
lillesøster.
Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.
(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.
Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år
2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.
Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.
Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).
Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye
ferdigmat da.
Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut
på byen litt.
Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.
Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.
For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem
fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.
Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan
man nesten si.
Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske
Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en
fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.
Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.
Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.
Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS
Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret
der.
Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,
skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i
Drammen.
På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i
Ball-genser.
(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke
fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).
Men men.
Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.
Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det
het da.
Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.
For jeg skulle jo studere igjen, året etter.
Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til
ca. april-mai måned da.
Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.
Hvorav to av månedene var sommerferie.
Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare
et seks ukers vikariat.
Så sånn var det.
Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så
hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som
butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på
Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på
en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar
Thranes gate, på Rimi der.
(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi
Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra
PS 7 ovenfor.
Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre
folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på
Bislett.
Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.
Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.
Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg
tenker på det nå, ihvertfall.
Så sånn var nok det).
Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.
Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.
Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært
snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/9
Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>
Hei,
jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på
dette.
2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>
Hei,
Erik Ribsskog.
Din henvendelse
er allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post
nedenfor. Selv om du ikke har kunnet kontakte Arbeidstilsynet grunnet et
startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det faktum at dine
problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og Direktoratet for
Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge saken videre er
eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form av
advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig
avgjørelse.
Din henvendelse
til Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som
besvart. Du vil ikke motta flere svar fra oss angående denne problemstillingen.
”Hei
og takk for din henvendelse til svartjenesten.
Beklager
sent svar!
Strid
om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en
privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er
dette også privatrettslig.
Arbeidstilsynet
vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju
år siden.
Hvis du
vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar
kontakt med juridisk rådgivning.
Link
til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)
Vennlig hilsen
John Holdal
Rådgiver i Svartjenesten
Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no
Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer
spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven
og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.
Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en
kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn
av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet
skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”
Håper dette var
oppklarende.
Med vennlig
hilsen
Svartjenesten
Svartjenesten:
815 48 222
Internett: www.arbeidstilsynet.no
E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no
------------------------------------------------------------------------------------
Svartjenesten er
en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i
henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.
Vær oppmerksom på
at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler
som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven
ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 31. august 2009 17:01
Til: Singsaas, Gry
Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
Hei,
ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg
sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.
Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt
arbeidsforhold.
Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra
til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt
fasttelefon og internett osv.
Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.
Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt
merkelig.
Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det
Direktoratet for Arbeidstilsynet?
Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev
svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg
ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage
på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.
---------- Forwarded message ----------
From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>
Date: 2009/8/11
Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: eribsskog@gmail.com
Hei og takk for din
henvendelse til svartjenesten.
Beklager sent svar!
Strid om kursbevis, brev og
diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du
mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.
Arbeidstilsynet vil ikke
kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.
Hvis du vil gå videre i det
private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk
rådgivning.
Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/
(Tlf: 22 84 29 00)
Vennlig hilsen
John Holdal
Rådgiver i
Svartjenesten
Tlf:
815-48222 www.arbeidstilsynet.no
Svartjenesten
er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter
i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.
Vær oppmerksom
på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel
som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan
ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. august 2009 10:57
Til: Svartjenesten
Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg
prøver å sende den igjen.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/30
Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no
Hei,
jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg
har vært
delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.
I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til
2002.
Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',
som ble
gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.
Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.
Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,
eller
distriktsjef Skodvin.
Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.
Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om
de kan
sende papirer fra arkivet, til meg.
Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års
jobbing
i Rimi.
Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en
internkonkurranse,
kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,
og som var
en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik
Hagen da,
det kaller de bare 'diplom'.
Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.
Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de
nå.
Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.
Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er
forfulgt av noe
kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er
forbundet med
problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan
komme
av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business
med kriminelle
å gjøre.
Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp
disse problemene
i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,
i 2004, og
dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,
før jeg nå,
har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de
første årene,
så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har
foregått
i Norge også.
Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre
ledelsen der,
og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet
til å gå
videre med, problemene i Rimi.
Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer
spesifisert
e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
|
Innlegg
