Christian Grønli i noe illuminati?

Sånn som jeg tenker nå.

Så er Christian Grønli i noe Illuminati, antagelig.

Gjennom sin far, Carl-Otto Grønli, som vel var forretningsmann, (han så ihvertfall sånn ut, husker jeg), i Mexico og Spania, og hans foreldre fra Bygdøy, antagelig.

Og jeg og Christian, vi var på Studenten og So What, den lørdagen vi gikk ut på byen, i Oslo, i 2002 var det kanskje.

Noe sånt.

Og han skrev i en e-post som jeg publiserte, på bloggen, igår.

At han syntes det var litt varmt, i kjelleren på So What.

Og hva skjer så?

Jo, i 2003, så kjøper Garage, fra Bergen, opp So What.

Og stenger kjelleren, sånn som jeg husker det.

Så Christian Grønli fikk ordna det, gjennom illuminati, som han er medlem av, lurte jeg på.

For illuminati, de vil ikke at folk skal kline og danse og ha det gøy, på uavhengige steder, og dansegulv i kjellere.

For de vil at folk skal være som slaver på jobben.

Så derfor fikk Christian Grønli ordna dette, gjennom illuminati, som han og slekta hans er medlem i, tenker jeg nå.

Jeg vet at dette nok helt sikkert høres veldig rart ut.

Men det er rart å høre, som jeg fikk høre, at man er forfulgt av 'mafian' også.

Så det er tydeligvis en del rare ting i vår verden, vil jeg si.

Så derfor tenker jeg litt rarere enn jeg vanligvis ville ha gjort da.

Så lenge ikke politiet osv., vil fortelle meg hva som foregår.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg har også lest et sted, at rød er illuminati-fargen.

Og Christian Grønli skrev med rødt.

Men men, det kan jo bare være tilfeldig.

Vi får se.

PS 2.

Christian gikk i joggetøy, på byen, og var kanskje Grünerløkka-kul, eller noe.

(Det vil si, han gikk i Adidas, eller noe, treningsjakke, og jeans, mener jeg, hvis jeg husker riktig.

Ihvertfall hadde han treningsjakke.

Men men).

Hva vet jeg.

Dette her var i månedene etter at jeg hadde møtt veggen på Rimi.

Og jeg var litt treig, til møtet.

Så jeg tok taxi fra St. Hanshaugen, til Jernbanetorget, hvor jeg skulle møte Christian, utafor Trafikanten.

Så sånn var det.

Så dro vi først på Studenten, og satt ved et bord i første etasje der, (hvor det var litt stivt og kjedelig), og så ville Christian på So What, hvor vi prata såvidt med en ung dame der, ihverfall, som bare ville prate om politikk.

Men men.

(Jeg husker det ikke som at det var så utrolig mye folk på byen, så det kan eventuelt ha vært en fredag, eller noe, også det her.

Selv om det var en del folk på So What ja, så jeg skal ikke si det sikkert.

Men men).

Men det jeg ikke skjønte var hvorfor Christian skulle kjøpe pølse til meg, på 7-eleven, utafor So What, mer eller mindre.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke det.

Jeg pleide å spise kebab eller burger, så pølse i brød, det var liksom ikke så gjevt, akkurat.

Kanskje Christian skulle være norsk?

Jeg ville ikke oppføre meg for snobbete, siden jeg tok taxi til møtet osv.

Så jeg begynte ikke å si at jeg skulle betale selv, eller noe, jeg bare lot Christian betale vel.

Så kanskje det var æreskodeks-greier?

I Norge er det vel ikke så nøye sånt, (hvem som betaler en pølse til 20-25 kroner kanskje, blant kamerater).

Eller kanskje jeg tar feil?

På Berger så hadde vel ikke det spilt noen rolle.

Christian pleide å få potetgull hos meg, skrev han, og jeg husker en gang, da Christian hadde godteri, så fikk jeg halvparten av godteposen hans.

(Men jeg pleide aldri å gi Petter og Christian så mye som halvparten av godteriet mitt, må jeg innrømme.

Men jeg hadde mye oftere godteri, vil jeg si, for faren min skjemte meg litt bort.

Men jeg ga dem en del da.

Det var ikke sånn at jeg pinte dem, og tulla med dem.

Men jeg var så glad i godteri selv.

For da jeg bodde i Larvik, så fikk jeg nesten aldri godteri, av mora mi og stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

Men men).

Og det var nesten noe sermonielt over det, da Christian delte godteposen sin med meg.

Men men.

Forstå det den som kan.

Man kan jo ikke forstå alt her i verden.

Så sånn er det.

Så da får jeg bare skrive noe greier.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.