Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten So What. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten So What. Vis alle innlegg

mandag 4. desember 2023

onsdag 20. september 2023

Jeg må innrømme at jeg har tulla litt med han her (Christian Wold) på 90-tallet (noe jeg også har blogget om tidligere)



https://sosialnytt.com/christian-fra-petter-der-ingen-vil-bo-var-hardbarket-kriminell-na-hjelper-han-unge-til-a-unnga-fellene-han-selv-gikk-i/

PS.

Som jeg har blogget om, en del ganger.

Så flytta jeg til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.

Dette var på slutten av jappe-tida.

Og min russekamerat (fra Gjerdes videregående, skoleåret før) Magne Winnem.

Han anbefalte meg, å kjøpe en dress, for noe av studielånet.

Og jeg kjøpte en svart dress, på Cubus (var det vel) på Oslo City (for cirka en tusenlapp).

(Noe sånt).

Og så var Magne Winnem og jeg, liksom japper da, i et år eller to.

Og vi fikk lov, av dørvakta på Marilyn (som seinere ble So What) å komme inn gratis (av en eller annen grunn).

(Vi skulle bare hilse fra Trond.

Eller hva det var han het.

Husker jeg.

Og så slapp vi å betale en femtilapp, for å komme inn, da.

Så vi var på Marilyn, nesten hver helg, studieåret 1989/90.

Må man vel si).

Og så var det sånn, at Winnem dro i militæret.

Og jeg ble delvis kapret, av min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen.

Som ville at jeg skulle være som en slags storebror-type, for han, og besøke han ofte, i helgene (i Hanaborg/Lørenskog) osv.

(For å si det sånn.

Og jeg måtte så avtjene førstegangstjenesten.

(Fra juli 1992).

Og da hadde jeg ikke råd til nye klær, mens jeg avtjente førstegangstjenesten (husker jeg).

(Det var vel sånn at jeg kjøpte ny reim, til mitt Casio-armbåndsur (som jeg bestilte fra Dixons (nå Currys) i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise derfra, sommeren 1986).

Og jeg så etter ny barbermaskin (for den gamle ble litt ødelagt, for den var ikke sånn 'super-robust', må man vel si, og siden at vi hadde helge-perm hver helg (mer eller mindre) så kunne det skje, at noen år gamle barbermaskiner, fikk en skade på barberbladene (jeg lurer på om det var sånn at lagfører Bricen sparka til bagen min, en gang, på helgeperm-toget, den gangen Paulsen (fra Kløfta) dro rundt på Paris Hilton, eller hvem det var).

Men lagfører Bricen, pleide å bruke Forsvaret sin trøyve: 'Vinter under lang' på byen (i Elverum).

Og jeg husker at jeg brukte Forsvaret sine støvler, en gang, som det var mye snø i Oslo (når jeg hadde helgeperm).

Så jeg tror ikke at det var mange av de i troppen, som brukte de få kronene vi fikk, på klær.

Det var mye ekstra-utgifter, i forbindelse med øverlser osv. (siden at vi var i infanteriet).

Da skulle man gjerne ha med mange røykpakker, mange Freia-sjokoladeplater, 'koma-blanding' (nøtter, rosiner og sjokolade), varmeposer, Top Secret sin kamo-stift (som man ikke fikk kviser av, som Forsvaret sin, ifølge noen på lag 1 eller lag 3, eller om det var noen på kanonlaget) og myggservietter, osv.

Og dette måtte man jo kjøpe nytt, for hver øvelse.

For å si det sånn).

Så party-dressen min, ble mer og mer slitt.

(Så tilslutt så kunne jeg vel hverken bruke jakka eller buksa.

For å si det sånn).

Og så var det også en nedgangs-tid (eller depresjon) etter jappetidas slutt.

(Dette var på begynnelsen/midten av 90-tallet.

For å si det sånn).

Og da var ikke dresser så på moten lenger.

(Må man vel si).

Så da begynte jeg å kikke, i magasiner som FMH/For Him Magazin (og Aftenposten skrev også at det var greit å gå i vanlige klær på byen, sånn som jeg husker det).

Og da var det om å gjøre å kle seg kult, da.

For da kunne man klare, det kunsstykket, å komme inn, på utestedet Head On.

Som var det kuleste utestedet, i byen.

(Ifølge gratisavisen Natt & Dag).

Og jeg jobbet som butikkmedarbeider/butikkleder.

Og jeg bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen.

Og det var et ganske rolig liv (siden at Ungbo Skansen Terrasse ligger helt i utkanten av Oslo (rundt grensen til Romerike osv.)).

(For å si det sånn).

Men jeg dro noen ganger ned til sentrum (etter jobben) for å handle nye klær (også t-skjorter osv., måtte jeg bytte ut, etter militæret, for Skansen Terrasse sitt fellesvaskeri, hadde en sentrifuge, som 'gnagde', på t-skjorter osv.).

(Og jeg pleide også å kjøpe CD-singler, osv.

Siden at de var billigere enn vanlige CD-er.

Jeg jobba på Rimi, og det tok noen år, før jeg ble butikksjef.

Så jeg hadde dårlig råd, ihvertfall i de første månedene/årene etter militæret).

Og da pleide gratisavsien Natt & Dag, å stå framme, i noen displayer, utafor klesbutikken J.C. (blant annet) på Oslo City.

Så den gratis-avisen pleide jeg å lese, fra perm til perm (mens jeg bodde på kjedelige Ungbo Skansen Terrasse) husker jeg.

Og derfor gikk det litt sport i det, å komme inn på Head On (som ble hypet av Natt og Dag osv.).

(Magne Winnem ble gift med Elin fra Skarnes.

Og min 'Ungbo-kamerat' Glenn Hesler (egentlig Øystein Andersen sin kamerat) ville bare spille fotball osv. i helgene, av en eller annen grunn.

Så jeg gikk for det meste ut på byen aleine, på den tida).

Og det var sånn, at dørvaktene pleide å slippe meg inn, på Head On, cirka annenhver gang, som jeg prøvde å komme inn der.

Og en gang, så nevnte en av dørvaktene, at en annen dørvakt, het Christian.

Og det la jeg på minnet.

Så hvis de (etter dette) begynte å nekte meg, å komme inn.

Så begynte jeg bare, å 'bable', om han Christian, da.

Og så slapp jeg inn.

(For å si det sånn).

Og en gang (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen) så klarte jeg til å med, å få inn mine Drammen/Røyken/Gjerde-kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On.

(Selv om de ikke skjønte, at Head On var det kuleste stedet, i Oslo/Norge, liksom.

Så de ville heller på So What.

Og det var greit.

For So What hadde bra musikk (alternativ rock, indie og britpop) syntes jeg.

Men som min Rimi Nylænde-underordnede (i 1998 og 1999) Jørn Aadnevik sa, så var liksom So What, en motpol, til sjekke-stedene.

(Noe sånt).

Men sånn var ikke Head On.

Der kunne man også sjekke damer (i tillegg til å være kul osv.) må man vel si.

Så det var liksom litt av forskjellen på Head On og So What, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra 'Min Bok 4):



https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

PS 3.

Enda mer om dette (fra 'Min Bok 5'):



https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

PS 4.

Det var forresten sånn.

At da Winnem, Willassen og meg, endelig kom oss, til So What (den nevnte dagen, i 1996 eller 1997).

Så var Sophie Gaugain der.

(Magne Winnem sin tidligere underordnede fra Rimi Karlsrud.

Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).

Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært noe slags 'avtalt spill', fra Winnem og Sophie.

For Sophie og jeg hadde noe på gang, et par år tidligere (må man vel si).

(Magne sa (på Rimi Karlsrud en gang, hvor jeg var ekstrahjelp under depresjonen) at jeg kunne ringe Sophie (Sophie og jeg hadde vært på de samme Rimi Karlsrud-festene osv., hjemme hos Geir Solberg, som var Magne sin assistent, på den tida).

Så det var et litt merkelig sammentref (må man vel si).

(At Sophie var på So What.

Og at Winnem og Willassen ikke ville være på Head On (men kun på So What).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:



(Samme link som overfor)

PS 6.

Mer om Paulsen sin amerikaniserte tenårings-prinsesse (må man vel kalle henne) som han ble helt rar av, kunne det virke som (fra 'Min Bok 3'):



https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

PS 7.

Head On-eier/driver Paal Fure proklamerer at depresjonen er over, i 1995 (fra Arbeiderbladet 21. april 1995):



https://www.nb.no/items/b06dc4885d4cb2654b3036cdee7fabd8?page=35&searchText=%22paal%20fure%22~1

PS 8.

Selv om Magne Winnem og jeg, gikk i jappe/party-dresser osv. (på byen) studieåret 1989/90.

Så var vi ikke japper, på den måten, at vi hadde mye kredittkort-gjeld, osv.

Jeg brukte CC Storkjøp-lønnings-kroner og studielån osv. (på byen).

(Det var jo sånn, at siden at jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, på Gjerdes videregående (i Drammen) hvor jeg ble kjent Magne Winnem.

Så representeret jeg liksom Sande (og mitt hjemsted Berger) litt.

Så jeg måtte liksom henge litt med, på Magne Winnem sine 'jappe-aktige' og hyppige byturer, osv. (syntes jeg).

For å si det sånn).

Men det var ikke sånn, at Winnem og jeg falt liksom (må man vel si) på slutten av jappe-tida, som de 'ordentlige'/voksne jappene.

Jeg innrømmer at jeg endte opp på sosialen (på Ryen sosialkontor) noen måneder, våren 1990.

(Da studielånet tok slutt).

Men det skyldtes også, at NHI hadde dårligere studiefinansiering (fra Lånekassa) enn for eksempel University of Sunderland (hvor jeg studierte studieåret 2004/2005).

(Lånekassa dekte bare 30-40 prosent av NHI sine skolepenger (som var cirka 40.000 i året) med lån/stipend.

Mens de dekket 100 prosent av University of Sunderland sine skolepenger (som var cirka 100.000 i året) med lån/stipend.

Så derfor hadde NHI-studenter det mye tøffere øknonimsk, enn for eksempel UIO-studenter (som vel ikke har skolepenger i det hele tatt, sånn som jeg husker da studerte der (enkeltfag og ex-phil/forberedende) våren 2015).

Så NHI-studenter hadde et par tusen mindre i måneden å rutte med, enn UIO-studenter (og andre norske studender) da.

For å si det sånn.

Og det var også sånn, at husvertens kone (Berit Jorås) ikke tålte matlukt.

Så jeg hadde høyere mat-utgifter (siden at jeg måtte spise på hamburger-barer osv.) enn andre studenter, da.

Husker jeg.

Og min far (som var raggar og Strømm Trevare-hoved-budet) hadde lurt meg (han sa at Abildsø lå nærme Frysja, noe som var feil).

Så jeg måtte bytte buss på Jernbanetorget, hver dag (når jeg skulle på NHI-forelesninger).

Og da var jeg som regel skrubb sulten (siden at husvertens kone ikke tålte matlukt).

Og så gikk jeg heller på hamburgerbar (på Oslo City osv.) istedet for å ta 18-bussen opp til Frysja.

Og da (med burger osv. i magen) så ville jeg heller gå i platebutikker ofte (husker jeg).

Så det var vanskelig å holde budsjettene, når det gjaldt mat og annet forbruk (jeg var forresten typisk norsk, på den måten, at jeg ikke egentlig hadde noen faste budsjetter, når det gjaldt de nevnte utgiftene).

For å si det sånn).

Men det var ikke sånn, at jeg (eller Winnem) gikk konkurs (med noen virksomheter) liksom.

For Winnem jobbet for Rimi/Hagen Gruppen.

Og jeg var student.

Så vi falt ikke, på samme måte, som de mer garva jappene.

(Som vel gikk konkurs, som en hoved-regel, mer eller mindre (som min stefar Arne Thomassen) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet (da børsene falt, etterfulgt av en nedgang i eiendomsmarkedet og økning i arbeidsledigheten).

For å si det sånn).

Så det er mulig, at man må si, at Magne Winnem og jeg, ikke var japper.

Vi kalte oss ikke japper.

(Sånn som jeg husker det).

Og vi kjøpte øl (og ikke champagne) på byen.

Så vi var kanskje 'bare', to kule ungdommer/ungkarer (og ikke japper) da.

(Må man vel si).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

torsdag 9. september 2021

tirsdag 9. mai 2017

Har utestedet Garage gjenoppstått, lurte jeg, her om dagen. Men det er visst bare, at de har glemt, å ta ned skiltet. Noe sånt

gjenoppstått hm

PS.

Her er mer om dette:

mer om garage hm

http://www.aftenposten.no/osloby/sulten/Garage-stenger-doslashrene-216354b.html

PS 2.

Her var det, at hu Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), satt/lå en gang, (sammen med en venninne), rundt årtusenskiftet:

IMG_20170502_212208

PS 3.

Utestedet Jæger, (hvor Rema/Ræma muligens har sine firmafester, for å skøye litt), har holdt til, i Garage, (og So What og Marylin), sine tidligere lokaler, i flere år nå:

utestedet jæger

http://jaegeroslo.no/om-jaeger-2/

torsdag 19. mai 2016

Her var det, at min Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard, fikk satt opp meg, (og våre kollegaer David Hjort og Erik Dahl), på gjestelista, (sånn at vi kom inn gratis), en del ganger, på slutten, av 90-tallet, (siden at han kjente de, som drev, dette utestedet, var det vel)

rimi bjørndal kollega

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_17.html

PS.

På slutten av 90-tallet, så ble ikke dette utestedet, kalt Blå, (husker jeg).

Toro og David Hjort, kalte bare, dette utestedet, for Brenneriveien, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Thor Arild Ødegaard, fikk også satt meg opp, på gjestelista, på utesteder som Rockefeller og Betong, (husker jeg).

Og han var selv techno-DJ, (på fritida).

Mens jeg selv, helst dro, på So What, (og hørte, på alternativ rock), hvis jeg gikk ut aleine, (på byen).

Så dette, (at jeg dro, på disse techno-utestedene), var mest fordi, at folka på jobben maste, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg var også, en del, på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, (på den her tida).

Og Axel likte hverken techno eller alternativ rock.

Så vi pleide å dra, mest på utestedet Studenten, (som hadde pianobar, i kjelleren), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

lørdag 21. desember 2013

Min Bok 6 - Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II

Den første tida, i Sunderland.

Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.

Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.

(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.

Og i London, sommeren 2003).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.

Det het 'Diva', (husker jeg).

Hvorfor 'Diva' het nettopp 'Diva'.

Det veit jeg ikke.

Men det var et vanlig diskotek, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Selv om navnet 'Diva' vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.

(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).

Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).

Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.

Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.

(Jeg ble kasta ut en bakdør der.

Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg møtte også disse to 'mobil-damene', inne på diskoteket.

(Jeg tror ihvertfall at det var de.

For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).

Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).

Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.

Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.

(Vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg fant et 'indie-utested', (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.

Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.

Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).

(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.

Noe sånt).

Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.

Men det ville de ikke.

For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.

(Noe sånt).

Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?

Hm.

Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.

Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.

(Noe sånt).

Så vi ble ikke enige, da.

Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.

(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.

Og prata ganske høyt sammen, vel.

En lørdagskveld.

Mens vi gikk gjennom 'utested-området', i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.

(Noe sånt).

Dette kan ha vært fordi at jeg var full.

Men jeg syntes at det var rart.

For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.

(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (i Sunderland).

At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).

(Av en eller annen grunn).

Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.

For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: 'Alltid kniv og gaffel', (på en nedlatende måte, må man vel si).

(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.

Noe sånt).

Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn 'alltid' spiste, med kniv og gaffel, da.

(Noe han muligens mente, at var galt, da.

Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 24. februar 2013

Min Bok 5 - Kapittel 168: Mer fra Oslo's partymiljø

Siden at Rimi Bjørndal hadde to karer, som var velkjente, (må man vel si), i Oslo sitt partymiljø.

(Nemlig Thor-Arild Ødegaard aka. Toro og David Hjort).

Så ble det nesten sånn, at vi istedet for å ha fredagspils, (på Rimi Bjørndal), møttes på kule techno-party-er osv., på lørdagskveldene.

Ihvertfall så ble det sånn, at Toro, David Hjort og jeg, vil pleide å dra ut, på de samme utestedene, på lørdagskveldene, i en del måneder, på slutten av 1997 og begynnelsen av 1998.

Og dette var diverse techno-utesteder, da.

Og jeg likte best alternativ rock, osv.

(Sånn musikk som de spilte på So What, osv).

Så jeg må si at disse techno-club besøkene, var noe jeg ble dratt med på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det første techno-partyet, som Toro fikk meg satt opp, på gjestelista til.

Det var et techo-party, på Rockefeller, (husker jeg).

(Der hvor jeg hadde prøvd å 'ta kassa', (altså å drikke en kasse øl, på et døgn), og endt opp med å kline med ei stygg blondinne, i russetida.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Og det var også der hvor jeg hadde vært på masse studentkroer, (og også en Sugarcubes-konsert), osv.

Mens jeg gikk det første året, ved NHI.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

På Rockefeller, så var det sånn, at det var flest folk, i 'hoved-rommet' der.

(Nemlig det rommet, hvor Sugarcubes hadde hatt konsert, da.

For å prøve å forklare det sånn).

Men det var også et mindre rom der, på Rockefeller.

Og da gikk inn der, så stod Toro bak platespillerne der, (husker jeg).

Og var DJ, da.

Og Toro lagde faktisk hakk i plata, akkurat da jeg gikk inn der.

Så han fikk kanskje sjokk, da han så at en av sjefene hans, fra Rimi Bjørndal, (nemlig meg), dukka opp der, da.

(Enda det var jo Toro som hadde fått meg opp, på gjestelista der.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og de mest 'hardbarka' techno-folka.

De var nok i det rommet, hvor Toro spilte.

(Og ikke ute blant 'massene').

For Toro spilte som en gud, (må man vel nesten si).

(Med unntak av at han lagde hakk i plata, da).

Og Toro fikk disse hardbarka techno-folka, (som jeg nevnte ovenfor), til å begynne å plystre, nærmest i ekstase, (må man vel si), over den her flotte og nesten hypnotiserende techno-musikken, da.

Men Toro så ikke engang på meg, husker jeg.

Han bare så ned på platene, og lot som at han ikke så meg.

Eller kanskje han ikke så meg?

Hva vet jeg.

Det var jo et ganske lite rom, og da jeg gikk inn der, så så jeg med en gang Toro, som spilte plater, da.

Så at han ikke skulle ha sett meg, det ville ha vært litt rart, vil jeg si.

For Toro var vel ikke full, når han jobbet som DJ, liksom?

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det mest spesielle, fra disse to-tre årene, som jeg noen ganger var med David Hjort, (og noen ganger også Toro), litt rundt, i Oslo's party-miljø.

Det var vel den nyttårsaftenen.

(Muligens nyttårsaftenen år 1998).

Som David Hjort dro meg med, på et 'ulovlig techno-party', (var det vel han kalte det).

Dette var en fest, som var i en leilighet, i Skippergata, (som er en sidegate til Karl Johan).

Og David Hjort dro meg med dit, da.

Og David Hjort sin kamerat Roger, (fra Sagene), var også med dit, (husker jeg).

Og denne festen, den var i en vanlig leilighet, som hadde blitt provisorisk bygget om, til et slags diskotek, da.

(Noe sånt).

Og en gjest, på denne festen, hadde på seg lege-kostyme, og drakk absinth, (husker jeg).

Noe som David Hjort gjorde et poeng av, (husker jeg).

Men når jeg går på Asda, (for å handle mat), nå.

Så kan jeg også få kjøpt absinth, (siden de selger det, i sprit-hylla der), for å si det sånn.

Men dette er nok ikke snakk om den farlige versjonen av absinth, (som inneholdt malurt, (mener jeg å ha lest), som gjorde folk sinnsyke), som fantes i gamle dager.

Og dette hadde jeg vel lest om, i avisene, på den her tida, også.

Så hva som var så morsomt, med han lege-karen, som drakk absinth, det veit jeg ikke.

Men dette sa jeg ikke noe om, til David Hjort da,  (husker jeg).

For det var vel ganske høy musikk der, osv.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en stund etter den her nyttårsfesten.

Så sa David Hjort det til meg, (husker jeg).

At politiet hadde hatt razzia, på det ulovlige nyttårspartyet.

Etter at vi hadde gått derfra, da.

Men hva som var ulovlig, med den her festen.

Det veit jeg ikke.

Men det er kanskje noen andre som veit det.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det utestedet, som jeg var oftest med til, under den her 'fredagspils-tida', med Rimi Bjørndal.

Det må vel ha vært et techno-utested, (som vel ikke hadde noe navn, tror jeg), som lå cirka der som utestedet Blå ligger nå.

Nemlig nederst i Maridalsveien, (blir det vel).

(Et utested som lå litt nærmere Maridalsveien, mener jeg å huske.

Enn det utestedet hvor Toro hadde denne club-en sin, (som lå i den samme sidegata, til Maridalsveien), hvor han hadde solgt ølet Red Stripe.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Dette andre utestedet, det var ikke Axel med på.

Og der var det snakk om hundrevis av gjester.

Og ikke titalls gjester, liksom).

Og på dette utestedet, (som ikke Axel var med på).

Så møtte jeg engang ei svensk kollega-dame, fra den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Dette var ei litt anonym dame, i begynnelsen av 20-årene.

Som het Linda, (eller noe sånt), vel.

Hun jobba vel mest tidligvakter, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba der, som assisterende butikksjef.

Mens jeg jobba nesten utelukkende seinvakter, på den her tida, da.

Og det her var ei dame, som var litt som en grå mus, (heter det vel).

Altså, hu så ikke ut som Marilyn Monroe, liksom.

Hu så vel mer ut som hushjelpen til Marylin Monroe, kanskje.

(Noe sånt).

Og hu anonyme, svenske dama.

Hu tok tak rundt Toro og meg da, (husker jeg).

(En gang jeg var med David Hjort og Toro ut på byen..

En stund etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).

Men David Hjort, han fortsatte likevel å be meg med ut på byen, da.

Noe som jeg jo hadde tradisjon, for å bli med på, fra den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Og var kollega, med Toro og David Hjort, der).

Og så. (mens hu holdt rundt Toro og meg), så sa hu anonyme, svenske, Rimi Bjørndal-dama: 'Gutta mine', (husker jeg).

(Noe sånt).

Enda jeg ikke kjente hu svenske dama omtrent, (i det hele tatt).

Siden vi pleide å jobbe forskjellige skift, på Rimi Bjørndal, da.

Men dette var kanskje ei dame, som Toro.

(Som fortsatt jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

Hadde bedt med ut på byen, som noe slags 'fredagspils-greier' da, (på Rimi Bjørndal).

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 14. november 2012

Min Bok 5 - Kapittel 129: Møtte igjen Christian Grønli

En tid før jeg begynte å studere, på HiO IU, så visste Magne Winnem meg et ny søkemotor, som het Google, (en gang, som han var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min), da.

(På den tida han jobba på IT-akademiet, må det vel ha vært).

Og rundt den tida jeg var sykmeldt, fra Rimi, i år 2002, (må det vel ha vært).

Så begynte jeg å Google navnene til folk jeg kjente, som bodde i utlandet, da.

Nemlig Christian Grønli, da.

Som jo flytta til faren sin i Mexico, mens han gikk i fjerde klasse vel, i 1981. 

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og jeg Googlet også navnet til kusina mi, fra Sveits, nemlig Rahel Savoldelli, da.

Og jeg fant begge disse sine e-post-adresser, på nettet, da.

(Ved å søke på Google, da).

Og Rahel, hu sendte meg noen rare nærbilder, av seg selv. 

Så da syntes jeg at ble litt rart, å sende flere e-poster til henne, da.

Men Christian Grønli, han skulle til Norge, sommeren 2002 da, (eller noe sånt).

Så vi avtalte å møtes en lørdagskveld da, (var det vel).

For å gå ut på byen, i Oslo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde ikke prata noe med Christian Grønli, siden 80-tallet.

Så det var nytt for meg, at han faktisk hadde bodd noen år, i Oslo, på 90-tallet, (må det vel ha vært).

(Han hadde visst bodd på Grunerløkka, mener jeg å huske at det var).

Og på den her tida, så studerte Christian Grønli grafisk design, (var det vel), på et akademi, i Barcelona, vel.

Og han bodde vel også i Barcelona, og var sammen med ei spansk dame der.

Og han var også veldig Barcelona-fan, (når det gjaldt fotball), og pleide å gå på Nou Camp, (heter vel hjemmebanen til Barcelona), og se på fotball-kamper mot Real Madrid og sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christian Grønli ville gå ut på de stedene, som jeg pleide å gå ut på, da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Og jeg fortalte at det var Studenten og So What, som jeg oftest pleide å gå på, da.

Og vi dro først på Studenten, da.

Men Christian Grønli, han likte ikke å sitte rolig og prate, i den øverste etasjen der.

Så vi dro istedet på So What da, (hvor det var mer uformelt).

Og på So What, så var det ei dame, som prata politikk, med Christian Grønli, i en time, (eller noe sånt), husker jeg.

Mens jeg selv var litt overarbeida, og litt lei av alt liksom skulle handle om meg, i Rimi, liksom da.

Så jeg syntes at det var greit, å bare sitte der, og drikke øl, mens Christian Grønli, (som gikk på byen i en kul joggedress-jakke), og hu dama, prata da.

Men Christian Grønli han klagde, (på hu dama), da vi dro fra So What, da.

For han sa at når han var på byen, så likte han ikke å bare prate om politikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var litt overarbeida, på den her tida.

Så jeg ble ganske fort full, da.

Og Christian Grønli, han skulle absolutt spandere en pølse i brød på meg, på 7-eleven da, (husker jeg).

Og vanligvis så ville jeg vel heller ha spist en svær burger eller kebab.

For jeg må spise ganske mye, for å bli mett, da.

Så en pølse i brød, det liksom bare tirrer magen min da, (må jeg vel si).

Og etter at vi var på 7-eleven, så forsvant Christian Grønli et eller annet sted, i Oslo-natten, da.

Og jeg har aldri møtt han igjen, etter det her.

Selv om han pleide å kontakte meg en del, på MSN, (var det vel), i tiden etter det her igjen, da.

(Fra sitt bosted i Barcelona, da.

Hvor han blant annet jobbet på en nettside, for BMW, var det vel.

Som en oppgave, på det akademiet, som han studerte på, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

søndag 16. september 2012

Min Bok 5 - Kapittel 46: Mer fra tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal

Noen måneder etter, (må det vel ha vært), at Axel inviterte meg, for å dra på Snorre, og møte han og Barbie-Heidi, fra Son.

Så inviterte Axel meg, for å bli med han og Barbie-Heidi, på McDonalds, på Aker Brygge, (husker jeg).

Dette ble ikke så vellykket, husker jeg.

Barbie-Heidi, hu gikk i en DKNY-topp, (mener jeg å huske).

Og jeg selv, jeg hadde på meg en grå genser, fra Hennes og Mauritz, (som jeg sikkert hadde skjønt at var kul, etter å ha lest i FHM, da).

Og Axel, han hadde vel noen beige klær på seg, (tror jeg), for han syntes at den fargen var så kul, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her var jo etter at jeg hadde slutta å drikke cola.

(For jeg prøvde jo å kvitte meg med ting jeg var avhengig av.

Nemlig cola og røyk, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Så jeg bestilte en meny, med Fanta da, (husker jeg).

Og vi gikk og satt oss, ved et bord, oppe i andre etasje der, da.

Og jeg ble sittende rett ovenfor Barbie-Heidi der da, (husker jeg).

Sånn at jeg kunne se rett inn i de spesielle øya hennes da, (må man vel kalle dem).

For Barbie-Heidi, hu hadde nemlig noen slags rare regnbuehinner, (heter det vel), som var litt spesielle da, (må man vel si).

Blåfargen i øynene hennes, den var ikke sirkelformet da, liksom.

Men den lyseblå fargen, den ble mer og mer ujevn, dess nærmere man kom ytterkanten, av regnbuehinnene hennes, da.

(Hvis det er mulig å forstå hva jeg mener, da).

Resultatet ble ihvertfall noen rimelig spesielle øyne, å se inn i da, (må man vel si).

Og hu Barbie-Heidi var vel ikke helt blid heller, (må man vel si), så de øynene hennes, de var ikke helt normale å se på da, husker jeg, at jeg syntes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på toppen av det hele, (må man vel si).

Så begynte Barbie-Heidi å si det at, 'Fanta er ekkelt'.

For Barbie-Heidi likte ikke Fanta, da.

Siden det er noe sånn grums, (eller berme), som vel egentlig er fruktkjøtt vel, oppi Fanta-flaskene og begrene, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da Axel, Barbie-Heidi og jeg, gikk fra Aker Brygge der, (foran rådhuset der), så begynte Barbie-Heidi å fekte med armene, (eller noe sånt), da.

Sånn at Axel liksom måtte roe henne ned da, (husker jeg).

Noe var galt da, skjønte jeg.

Uten at jeg helt skjønte hva det var, da.

Og Barbie-Heidi og Axel, de gikk vel så en annen vei, enn meg da, (hvis jeg husker det riktig).

Så det her møtet, det ble ikke noe særlig vellykket, da.

Men jeg var jo det tredje hjulet, på vogna liksom, da.

Og det er vel sjelden særlig artig, (sies det vel).

(Selv om vel ikke Elin fra Skarnes, begynte å oppføre seg så spesielt.

Den gangen som hu, Magne Winnem og jeg, var og så JFK, på Klingenberg kino, den gangen, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

Selv om hu og Magne Winnem vel begynte å gjespe litt mye kanskje, mens vi så på den filmen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på den tida, mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

At Magne Winnem og Andre Willassen, de inviterte seg selv, (må man vel si), på guttetur, på byen, i Oslo, med vorspiel hjemme hos meg, da.

Og jeg dro med Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On, da.

Som gikk for å være det kuleste utestedet, i Oslo, på den her tida, da.

Men der ville ikke Magne Winnem og Andre Willassen henge, da.

For de ville på So What.

Og på veien dit, (eller om det var på veien til Head On), så så Andre Willassen noen damer, som han mente, at 'ble med på alt' da, (husker jeg).

(Uten at jeg vet hvordan han kunne vite det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På So What, så møtte vi Sophie, fra Rimi Karlsrud, (og jus-fakultetet ved UIO), husker jeg.

Og jeg dreit meg ut litt da, (må man vel si).

For jeg hadde lest i Natt og Dag, at rusbrus, (som var nytt på den her tida), var så kult, da.

Så jeg hadde kjøpt sånn Zest sitron-rusbrus, da.

(Var det vel).

Mens Magne Winnem, Andre Willassen og Sophie fra Rimi Karlsrud alle drakk øl, da.

Men jeg hadde jo gått på markedsføringslinja, det andre året, på handel og kontor.

Så jeg kunne vel drikke sånne nymotens ting kanskje, da.

Og hva Sophie fra Rimi Karlsrud gjorde på So What.

Det veit jeg ikke.

Hu likte ikke den U2-sangen, som het 'Until the End of the World', ihvertfall, (husker jeg).

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

Men hvordan musikk hu Sophie fra Rimi Karlsrud likte, det visste jeg ikke, da.

Og hu syntes jo heller ikke at Andre Willassen så ut som Richard Gere, (husker jeg), fra en fest hos han Geir, som var assisterende butikksjef, på Rimi Karlsrud, (før han fikk sparken derfra), da.

Og jeg så vel aldri hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på So What, hverken før eller etter det her, vel.

(Enda det stedet vel ble nesten som et stamsted, for meg, i Oslo, (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, da).

Siden det var så nærme Rimi-bygget, hvor jeg bodde, da.

Det var jo bare ned Ullevålsveien og Akersgata, liksom.

Og siden jeg likte musikken de spilte der, da.

Og det var jo også gratis inngang der, så).

Men var det noe tull fra Magne Winnem og/eller Andre Willassen, det her?

Hadde de avtalt å møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What?

Hvem vet.

Det kan jeg jo ikke si helt sikkert.

Men det virka litt rart at vi skulle møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What da, må jeg si.

Det var jo også sånn, på julebordet, med Rimi Nylænde, i Bekkelagshuset, jula 1995.

At jeg lurte på om Line og Pål, hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, da.

Hadde Magne Winnem og/eller Andre Willassen prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, de og?

Hvem vet.

Det ville vel isåfall ikke vært tegn på noe særlig bra kameratskap, syntes jeg, (hvis jeg skal si det ærlig).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og Magne Winnem, han hadde jo også bedt meg om å bla i fotoalbumet sitt.

Da han bodde på Bergkrystallen, et par år, før han ville på den So What-turen, hvor vi traff Sophie fra Rimi Karlsrud.

Og i fotoalbuet sitt, så hadde jo Magne Winnem et bilde av nettopp hu Sophie fra Rimi Karlsrud.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 4, vel.

Og da jeg bladde over til den sida, i fotoalbumet til Elin og Magne Winnem, hvor det var et fotografi av Sophie fra Rimi Karlsrud.

Så var det akkurat som om Elin og Magne Winnem liksom scannet trynnet mitt, da.

For å liksom prøve å lese om jeg hadde noen følelser for Sophie fra Rimi Karlsrud, (eller noe sånt).

Så det ble jo rimelig rart, syntes jeg.

Og når Magne Winnem seinere også dro meg med på So What, mens hu Sophie fra Rimi Karlsrud var der.

Uten å nevne at hu var der på forhånd, liksom.

Så det var liksom som at hu Sophie fra Rimi Karlsrud var noe slags agn, eller noe sånt, da.

Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk inne i huet, til Magne Winnem.

Og hvilken underverden er Magne Winnem med i isåfall?

Hvis han liksom bruker hu Sophie fra Rimi Karlsrud som noe slag agn, (eller noe)?

Nei, det veit jeg ikke, dessverre.

Men det er det kanskje noen andre som veit.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

tirsdag 28. august 2012

Min Bok 5 - Kapittel 1: Innflyttingsfesten

På innflyttingsfesten min, i leilighet 303, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen.

Så dukka Magne Winnem opp, med sin kone Elin, (husker jeg).

Og Andre Willassen, (fra Gjerdes videregående), og hans dame, (som jeg kun så denne ene gangen vel, og ikke husker hva heter nå, dessverre), dukka også opp, husker jeg.

(Hu dama til Andre Willassen, hu jobba vel på CC Matsenter, i Drammen, hvis jeg husker det riktig.

Der hvor Andre Willassen selv jobba som assisterende butikksjef.

Men Rimi kjøpte opp CC Matsenter og CC Storkjøp, (hvor jeg jo hadde jobba, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes videregående), på den her tida.

Så jeg mener at Andre Willassen, fortalte meg det, på den her innflyttingsfesten, (må det vel ha vært), at CC Storkjøp nå hadde blitt til en Rimi-butikk, (den også).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo vært i 30-års dagen, til Morten Jenker, (fra Rimi), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, noen år før det her.

Og jeg huska jo det, at han bød på gryterett da.

Så det var kanskje derfor at jeg kjøpte med et par Diva Grandama-pizzaer.

(Som jo butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde sagt, at det var så bra kvalitet på, da).

Og stekte de, under den her innflyttingsfesten, da.

(For jeg fant vel en gammel steikeovn, i kjelleren, i Rimi-bygget der, mener jeg å huske.

En kjeller som var noe lignende av den boden, på Ungbo, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Nemlig at det var sånn, at det var lov å ta det som stod der, av møbler osv., som folk hadde satt fra seg der, da.

For han vaktmesteren, han hadde vel visst meg rundt der, den dagen jeg fikk nøklene til leiligheten, da).

Noe vel Andre Willassen, hinta litt om, at han ikke syntes var så gildt, vel.

Kanskje fordi at dette var de billigste pizzaene.

(Hvem vet).

Men jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg den Toyota HiAce-en, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), og jeg måtte også kjøpe noen nye deler, (som måtte byttes), til den, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre Willassen klagde også over musikken jeg spilte, husker jeg.

For da han skulle gå hjem, så la han merke til det, at jeg hadde en CD med DumDumBoys, som het 'Splitter Pine', (et album som vi hørte mye på, i Geværkompaniet), stående i CD-stativet, da.

Og da sa Andre Willassen noe sånt som, at 'har vi sitti og hørt på den dårlige musikken, i hele kveld, mens du har hatt den CD-en, stående i CD-stativet, hele tida?'.

Noe sånt.

Så Andre Willassen, han var sur på meg da, husker jeg.

Men det var ikke sånn, at jeg hadde nekta han, å kikke gjennom CD-ene mine.

Så det kunne han vel gjort, hvis han ville det, egentlig.

Og forresten så mener jeg å ha lest det, i avisa, eller noe.

At på fester i Norge, så er det vanlig, at verten bare byr på potetgull, eller noe lignende.

Så jeg slo vel egentlig litt på storetromma da, syntes jeg.

Siden jeg stekte pizza, i tillegg til å vel også ha kjøpt potetgull, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Magne Winnem, han klagde også, på den her festen.

For han mente det, at jeg var for diskret, når det gjaldt, å vise frem 'godsakene'.

Eller, det han mente, var at jeg ikke burde gjemme bort de to videospillerne mine.

For de stod i et skap, (som jeg hadde hatt med fra Ungbo vel), under TV-en, (som fortsatt var den Mitsubishi-TV-en, som jeg kjøpte, på Spaceworld, (i Drammen), på midten av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

For Magne Winnem, han mente det, at jeg burde være macho, (eller 'harry'), og liksom ikke 'gjemme bort' video-spillerne mine, og videofilmene mine, bak noen skap-dører, da.

Og seinere, så tok jeg vel av de skapdørene.

Og jeg monterte også på noen hjul, under det hylle-møbelet, da.

Sånn at man kunne rulle TV-en, (og de video- og DVD-spillerne som etterhvert stod under TV-en), nærmere sitteplassene, i stua der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Elin og Magne Winnem.

Og Andre Willassen og dama hans.

De gikk hjem, mens kvelden, (eller ihvertfall natten), ennå var ung da, (må man vel si).

Og jeg var vel kanskje litt rastløs, da.

Og jeg hadde vel kanskje ikke drukket så mye, innimellom all pizzasteikinga, osv.

Men jeg huska jo det, at jeg nå bodde i Oslo sentrum, da.

(Og jeg følte meg vel kanskje litt kul, på grunn av det her, da).

Så jeg gikk i cirka 10-15 minutter, da.

Nedover Ullevållsveien, som ble til Akersgata, da.

(For jeg visste nemlig veien ned til Oslo sentrum, fra St. Hanshaugen.

For jeg hadde jo liggi over, hos Magne Winnem, 4-5 år, før det her.

Da vi gikk den samme veien, for å hilse på Jan Tore Sanner & Co., i Unge Høyre, under valgkampåpninga, i Spikersuppa, høsten 1991.

Siden Magne Winnem og jeg, jo hadde vært med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, for dette kommunevalget da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)).

Og forbi regjeringskvartalet da, til jeg kom fram til Grensen.

Og når jeg gikk til venstre, i Grensen.

Så var det bare noen meter å gå, så lå det smuget som ledet inn til So What der, på min venstre side, da.

Og jeg var jo blakk, etter å ha kjøpt meg bil, osv.

(Det her var vel helt i slutten av januar, (i 1996), vil jeg vel tippe på.

Så jeg venta vel på februar-lønninga, da).

Og derfor, så bestemte jeg meg for å dra på So What, (som lå i det samme lokalet, som diskoteket Marylin tidligere hadde ligget i), da.

For jeg mistenkte vel at det var gratis å komme inn der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg stod i køen, utafor So What der, da.

Mens jeg overhørte at noen folk dreiv og baksnakka meg, vel.

For jeg gikk i noen litt dølle klær, (en chinos-bukse og en skjorte), som jeg hadde kjøpt på tilbud, på Dressmann, vel.

(De samme klærne, som jeg hadde på meg, på dansketuren, med Rimi Nylænde, forresten.

Da jeg dansa med hu afrikanske dama, på dansegulvet, på Stena Saga der, (var det vel).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

For jeg hadde brukt mesteparten av pengene mine, på kjøretimer, i månedene før det her, da.

Så jeg så nok ikke så kul ut, i klesveien, da.

Så jeg overhørte at noen folk babla om meg, og sa noe sånt som, at hvis 'sånne folk', skal dukke opp her, så må vi kanskje ha cover-charge her.

Noe sånt.

(Uten at jeg vet hva de mente med 'sånne folk', liksom.

Men de mente vel kanskje folk som ikke gikk i kule nok klær, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vel inne på So What der, så gikk jeg ned i kjelleren der.

(Der hvor jeg møtte søstera til Gøril, (fra CC Storkjøp og Høyen), den gangen vel, som jeg var ute på byen, (da So What fortsatt het Marylin), for dimmepengene mine, sammen med søstera mi).

So What var helt annerledes enn Marylin da, (for å si det sånn).

Det var gratis inngang, på So What.

(Noe det ikke hadde vært, på Marylin.

Selv om Magne Winnem og jeg, pleide å komme inn gratis der, av dørvaktene da, siden vi var stamgjester, eller hva grunnen kan ha vært).

Og musikken, som ble spilt, på So What, det var alternativ rock og indie-musikk, da.

Og brit-pop, som var på frammarsj, på den her tiden.

Jeg ble stående ikke så langt unna dansegulvet, mens jeg drakk av en halvliter, og hørte på den gode musikken, mens jeg så meg litt rundt der, og på folka som dansa osv., da.

Ved siden av meg, så stod det ei dame, som jeg begynte å prate med, om forskjellig, da.

Vi prata vel litt om musikk, tror jeg.

Hu hadde litt former da, (må man vel si).

Men ikke så mye at man kunne si at hu var feit, vel.

Og jeg hadde jo drukket, så.

Så det endte med det, at hu dama, ble med meg hjem, til St. Hanshaugen, for å høre på musikk, da.

Og jeg viste henne den 'nye' Toyota HiAce-en min, når vi gikk forbi den, på parkeringsplassen, utafor Rimi-leilighetene der, da.

Og vi så igjennom CD-ene mine, da.

Og hu likte Nirvana-albumet mitt, (nemlig 'Nevermind').

Og jeg hadde også noen andre sanger, som hu syntes at var kule vel.

Nemlig Nick Cave, med sangen 'Do you love me'.

Og Renegade Soundwave, med en sang som het nettopp 'Renegade Soundwave', vel.

(Som var på en CD, som hadde fulgt med et musikkblad, som jeg hadde kjøpt, på Drammen jernbanestasjon, den jula, (jula 1994 vel), som Pia og jeg, hadde feira jul, i vannsengbutikken, i Drammen, (mener jeg å huske)).

For hu dama her, hu var så glad i alternativ musikk, da.

Og jeg var jo litt bevandret, i den musikk-sjangeren, selv.

For jeg kjente jo Cecilie Hyde, og Lyche-gjengen, fra Drammen, (fra da jeg var russ, på Gjerdes videregående), som jo stort sett hørte på alternativ musikk, med band som Depeche Mode og the Cure, (og det som verre var, hadde jeg nær sagt).

Så det var ikke sånn at alternativ musikk, var noe helt nytt for meg, akkurat.

Og jeg hadde jo også prøvd å følge meg litt, på musikk-fronten, i de årene, som hadde gått, siden jeg hadde blitt kjent med Cecilie Hyde, og de her folka, da.

(Jeg hadde jo kjøpt noen the Cure bootleg-kassetter, på Kensington Market, i London, blant annet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo en stund siden, for meg, (nemlig cirka fem år vel), siden jeg skikkelig hadde pult, (nemlig med hu Ragnhild fra Stovner, da).

Så jeg, jeg var jo rimelig desperat, da, (må jeg vel si).

Så derfor, så var jeg vel også rimelig forsiktig, (mener jeg å huske).

(Jeg ville liksom ikke gjøre noe 'galt' da, når jeg først hadde fått ei dame med meg hjem, liksom).

Men plutselig, når vi så gjennom musikken min, så ville hu dama elske, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Da hu syntes at jeg hadde god musikksmak, kanskje.

Noe sånt.

Og da endte vi opp i senga mi, da.

(Som jo var den gamle rammemadrassen, til Magne Winnem).

Og vi klinte og sånn, da.

Og hadde skikkelig forspill da, (heter det vel).

Og det ble ganske hett da, å ligge oppå henne der vel.

Og tilslutt, så var vi så avkledde osv., at jeg bare stakk pikken min inn i fitta hennes, da.

Men da reagerte hu litt, etter et par minutter, (eller noe), da.

Og sa at hu ville at jeg skulle bruke kondom, da.

Og da gikk jeg og fant det, i hylla, som var ovenfor kjøleskapet der, liksom, da.

Og så lå vi å pulte hele natta, da.

Mens vi hørte på Nirvanas Nevermind-album, kanskje fire eller fem ganger, da.

(Noe sånt).

Og mens vi pulte så hørte jeg nesten hele tida piercingen hennes, som hu hadde i tunga.

For den klirra mot tennene hennes da, (husker jeg).

Og så sovna jeg, med kondomen på meg, husker jeg.

Og når jeg våkna, etter et par timer, (eller noe sånt).

Så begynte vi å pule igjen da, husker jeg.

Og da følte hu dama på pikken min, for å sjekke at det var en kondom på den, da.

For aids-frykten, (som hadde begynt på 80-tallet), den var vel fortsatt rimelig i live, på 90-tallet, vel.

(Eller hva det her kan ha kommet av).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at jeg så på hu dama, mens hu gikk nedenfor nedenfor terrassen min, (over parkeringsplassen der), på vei mot Bjerregårdsgate og Ullevållsveien, da.

Jeg hadde vel spurt henne, om hu ville ha frokost.

Men det ville hu ikke, da.

Og hu så ikke feit ut, (vil jeg si), fra terrassen min der.

Men hu så kanskje litt frika ut, da.

Hu gikk vel kanskje i svarte olabukser istedet for blå olabukser, (og sånn), da.

(Litt den stilen der, liksom).

Og hu gikk litt rart da, (vil jeg vel si).

Så man kunne nesten se at hu hadde blitt pult da, (vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg trengte bare å bo noen få dager, på St. Hanshaugen, før jeg klarte å få med meg ei dame hjem.

Noe jeg ikke hadde klart, en eneste gang, på de 4-5 åra, som jeg hadde bodd, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), da.

Så jeg var rimelig fornøyd, da.

Og da Magne Winnem og Andre Willassen dukka opp på døra mi.

(Av en eller annen grunn.

Andre Willassen, (og dama hans), hadde vel kanskje liggi over hos Magne Winnem og dem, på Bergkrystallen.

Det er mulig.

Og det var sikkert Magne Winnem sin ide, at jeg skulle ha innflyttingsfest der og.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så fortalte jeg dem det, da.

At det var flaks, at dem ikke hadde dukka opp der tidligere.

For jeg hadde hatt ei dame der, da.

Og jeg forklarte også det, at vi hadde hatt sex omtrent hele natta, da.

Og jeg var litt sånn daff, på grunn av det her, da.

Og at jeg ikke hadde fått somla meg ut døra, for å kjøpe meg en avis, engang.

Og Magne Winnem og Andre Willassen var kanskje litt morske og alvorlige, (eller sjalu), eller noe sånt, da.

Det er mulig.

Før de stakk igjen, omtrent like raskt som de hadde dukka opp der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 14. juli 2012

Jeg sendte en e-post til Inga Marte Thorkildsen





Gmail - Til Inga Marte Thorkildsen. Møter på So What og Blue Munk i år 2000, (var det vel)











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Til Inga Marte Thorkildsen. Møter på So What og Blue Munk i år 2000, (var det vel)












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Sat, Jul 14, 2012 at 5:25 AM




To:
postmottak@bld.dep.no






Hei,

var det deg jeg møtte i portrommet utenfor So What, ganske tidlig i år 2000, var det vel.

Du satt på bakken der sammen med en venninne.

Jeg fikk vel mobilnummeret ditt, og vi avtalte å gå på date, på Blue Munk.


De spilte Californication-albumet, til Red Hot Chili Peppers, mens vi drakk hver vår halvliter vel.

Jeg var sliten etter mye jobbing, og kjente raskt alkoholen.

Noen fortalte meg et triks, om at hvis man kjørte nære kameraet, i bomringen, så kunne man ikke se hele skiltet, på fotoene.


Var det deg?

Du sa du hadde en type fra før, som du ikke ville kutte ut.

Det gjorde meg litt skuffet, og jeg syntes ikke at det opplegget hørtes ut som noe jeg ville være med på, så jeg kontaktet deg aldri igjen, selv om jeg syntes at du var pen, osv.


Stemmer dette?

Jeg driver å skriver memoarer, så jeg prøver å få det riktig da.

Mvh.

Erik Ribsskog







fredag 13. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 48: Enda mer fra Norsk Idrettshjelp

En av de siste dagene, som jeg jobba, på Norsk Idrettshjelp, det var i fellesferien, (må det vel ha vært), sommeren 1995.

Dette var en søndag, husker jeg.

Jeg var tung og sliten i kroppen, så jeg sleit fælt, med å komme meg opp av senga da, husker jeg.

Så jeg kom litt for seint på jobb, i Dronningens gate der, (husker jeg).

Og da jeg kom fram til Norsk Idrettshjelp der, så hang det en plakat, (eller egentlig bare et ark vel), ved døra, til bygningen.

Og der stod det, at alle kunne ta fri, den dagen, (eller noe sånt).

(Siden det var så fint vær da, var det vel).

Så jeg skulle akkurat til å gå.

Men så dukka en av sjefene opp der.

Og han ville at jeg skulle jobbe likevel, den dagen.

Så jeg satt aleine der, på Norsk Idrettshjelp da, og ringte, i en del timer da, den søndagen, i fellesferien.

Mens han sjefen der og en amerikansk bekjent av han, var innom i det rommet jeg satt, et par ganger, da.

Før de dro ut for å spise, eller noe sånt, kanskje.

Så jeg var for det meste helt aleine der, hele dagen, da.

Men når jeg ringte, så var det jo nesten ingen som var hjemme.

Så salget gikk veldig trått, da.

Og det var jo også veldig kjedelig, å sitte der aleine, og.

Ihvertfall så var dette rimelig spesielt da, må man vel si.

Og etterhvert denne sommeren, så skulle jeg ha ferie selv og, fra Rimi.

Og da hadde jeg vel ferie fra Norsk Idrettshjelp og, tror jeg.

Men det var ikke sånn, at jeg begynte å jobbe der igjen, etter sommerferien.

Nei, jeg ringte vel og sa fra, at jeg sa opp, (eller noe), tror jeg.

(Ihvertfall så jobba jeg ikke der noe mer, da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tjente vel kanskje rundt fem tusen, (eller noe), den tida, som jeg jobba, hos Norsk Idrettshjelp.

Og de pengene kom greit med, når jeg skulle ha råd til å ta lappen, da.

Samtidig så gikk vel lønna mi opp til 150.000, i året, ved lønnsoppgjøret, våren 1995, vel.

Hvis jeg husker det riktig, da.

Og jeg hadde jo slutta å røyke og.

Så jeg hadde akkurat nok penger til å få tatt lappen, da.

Men utbetalingene fra Norsk Idrettshjelp, de var forsinka, husker jeg.

Så jeg husker det, at jeg spurte hvem eieren var, og sånn.

(Hvis jeg ikke visste det fra før).

Og det var en som bodde opp mot Bygdøy Alle der, husker jeg.

For som assisterende butikksjef, i Rimi, så måtte man være ganske tøff, mot leverandører osv., hvis de ikke gjorde jobben sin, da.

Så jeg var ganske tøff da jeg ikke fikk lønna mi, da.

Og gikk litt rundt oppe mot Bygdøy Alle der, og prøvde å se, om jeg kunne finne den leiligheten, hvor han eieren bodde, da, (mens jeg hadde ferie, vel).

(Mest for å se vel.

For jeg lurte kanskje på om det var noe muffens, da).

Men jeg klarte ikke å finne den nøyaktige adressen.

Så det var ikke sånn at jeg fikk mast til eieren direkte, (eller noe), angående hvor lønna mi ble av, da.

(Og eieren var muligens en som hadde et nesten franskklingende navn.

Hvis det ikke var gatenavnet som var franskklingende, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at på slutten, av den tida, som jeg jobba, hos Norsk Idrettshjelp der.

Så tok jeg telefonene omtrent i søvne, etterhvert, (må man vel si).

Og jeg husker det, at jeg plukka opp omtrent alle de salgstriksene, som jeg hørte, at de andre telefonselgerne der brukte, da.

Og jeg var ganske vant til det, at de som hadde kjøpt den forrige gangen, også kjøpte igjen, da.

Så da jeg kom til en av de, som hadde kjøpt den forrige gangen, men som ikke ville kjøpe denne gangen, da.

Så ga jeg meg ikke med en gang, da.

For jeg visste jo at de hadde pleid å kjøpe tidligere.

Så forklarte de etterhvert, at datteren deres hadde syntes det, at han som ringte den forrige gangen, hadde hørtes så hyggelig ut.

Så det var derfor at de hadde kjøpt den forrige gangen, da.

Og da sa jeg bare et salgstriks, som jeg husker at jeg hadde overhørt, at noen andre der, hadde brukt.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Og det var: 'Ja, men synes dere ikke at jeg høres hyggelig ut, da?'.

Så det var jo nesten bare tull tilslutt, i den jobben, må jeg si.

Det var ikke sånn at man tok det så seriøst, akkurat.

Det var jo bare en sekk med dopapir, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, at jeg ringte et telefonnummer, på den lista mi, en gang.

Også var det ei ung studinne som svarte.

Og hu sa det, at de trengte ikke så mye dopapir, for de var studenter, så de var nesten aldri hjemme, da

Og det var også et salgstriks å si at man kunne legge dopapiret oppå noen hyller og sånn, hvis kundene sa at de hadde dårlig plass, da.

Så det var mye rart, som man sa, i den jobben da, husker jeg.

Men man tenkte tilslutt nesten ikke over hva man sa, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det man sa var nesten bare det som stod på det arket, (altså scriptet), pluss diverse salgstriks, som man hadde plukket opp, at andre der brukte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, etter at jeg var ferdig på jobb, (var det vel), på Norsk Idrettshjelp der, da.

Så gikk jeg innom So What, (mener jeg å huske), bare for å kjøpe meg en halvliter og lese i noen musikkblader, som de hadde liggende der, da.

(I den øverste etasjen, på So What, der).

Og So What, det var faktisk det utestedet som hadde hett Marylin, sommeren før det her, da.

Da Lene, Tommy, Ove, Pia og meg, var der, på et slags søskenbarn-treff som endte på byen da, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

(Da Ove fikk så bank, av han svære kjempen, ved holdeplassene til nattbussene der, bak Stortinget).

Men siden sommeren 1994, så hadde Marylin, (som jo var et 'mainstream' utested, ihvertfall når det gjaldt musikk, selv om de noen ganger pleide å spille 'Enjoy the Silence', med Depeche Mode, der, husker jeg), de hadde blitt til et alternativt utested, med navn So What, da.

Som hadde åpent hver dag vel, i overetasjen, hvor det var en bar, da.

Og i helgene så var det diskotek, i kjelleren der, da.

(Som det jo også hadde vært, da det het Marylin der, da.

Men So What spilte en mye røffere, alternativ musikkstil, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg følte meg ikke helt hjemme der, (på So What), husker jeg.

For So What var liksom et veldig kult utested, da.

Hvor man helst skulle være med i en klikk, for å gå, (virka det som, for meg, ihvertfall).

For jeg mener å huske det, at jeg fikk noen litt rare blikk, den gangen, som jeg gikk på So What, aleine, bare for å ta en øl og lese litt i noen musikkblader der, etter jobben, en gang.

Så det var kanskje ikke 'kosher' på det utestedet da, å gå dit aleine.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var forresten en ungdom der, hos Norsk Idrettshjelp.

Som gjorde et poeng av det, at på en telefon, som han ringte.

Så havna han hos ei jente, som sa til mora si at, 'mamma, en mann!'.

Så han hadde prata med noen, som aldri møtte menn da, mente han.

Og gjorde et poeng av det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg hopper litt framover nå, for tenkte på det nå, at jeg møtte jo nemlig ei fin blondinne, ved So What, i år 2000, (var det vel).

Og jeg lurer nå litt på om det kan ha vært hu Inga Marte Thorkildsen.

For jeg mener at det var noen som sa til meg det, (på den her tida), at hvis man kjørte helt nærme kameraet, i bomringen, så kunne man ikke se hele skiltet, på bildene.

Og vi var på date, på Blue Monk, (husker jeg), etter at jeg møtte henne, mens hu satt, i det portrommet der, som ledet inn til So What, i Grensen,(sammen med ei venninne), en natt til søndag, i 1999 eller 2000, vel.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg digga Red Hot Chili Peppers og deres Californication-album, som ble spilt, på Blue Monk der, (mens jeg var på den her daten, da).

Og det albumet ble vel gitt ut i år 1999, men det var vel populært i år 2000 også.

Det kan ha vært hun Thorkildsen, som vel er minister nå vel.

Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

Men hu sa forresten også det, at hu hadde en type fra før.

Som hu ville beholde, selv om hu også skulle bli sammen med meg, da.

Og da mista jeg interessen, husker jeg.

Og etter det, så gadd jeg ikke å kontakte henne igjen.

For jeg syntes at det hørtes rart ut, at hu skulle ha to typer liksom da, samtidig.

Så det opplegget der, det var jeg ikke interessert i å bli med på da, husker jeg.

(Og jeg skal også skrive mer om det her forholdet, (eller hva man skal kalle det), i Min Bok 5).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

tirsdag 1. mai 2012

Min Bok 2 - Kapittel 106: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XII

Fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, så husker jeg det, at noen lokale damer, stod og prata sammen, ved kassene, (hvor jeg satt og jobba), i butikken da.

Og da husker jeg det, at jeg overhørte, at de her damene sa, at Matland var kjent for å ha kjekke gutter, som jobba der.

Hvis de hadde lyst til å se noen kjekke gutter liksom, så kunne de bare gå ned til Matland, husker jeg at jeg overhørte, at de her damene, i begynnelsen av 20-årene vel, prata om da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han var jo, (av en eller annen grunn), veldig kjent i Oslo, når jeg flytta dit.

Og vi pleide å dra rundt på alle utestedene i byen, omtrent.

Både i russetida, og i årene etterpå.

Av den grunnen så hadde jeg vært på for eksempel Head On før det ble Head On og på So What før det ble So What.

Og så videre.

Winnem viste meg vel en gang noen utesteder ved Saga kino, tror jeg.

Og en gang, etter at Winnem ble sammen med Elin, (og da ble festbrems, må man vel si).

Så pleide jeg fortsatt å gå en del på sånne pub-til-pub-runder, i Oslo, men da uten Winnem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så gikk jeg og surra på de utestedene ved Saga kino, igjen da.

Og jeg hadde havna på et sted, som jeg prøvde å skjønne, hva det var med da.

(Jeg tror muligens at Winnem hadde 'hypet' dette stedet.

Noe sånt).

Og der jeg stod ved bardisken, og kjeda meg, så stod det også en litt kjedelig utseende mann, (må man vel si), som var 10-20 år eldre enn meg vel.

Og som folk gratulerte og sånn.

Og jeg lurte litt på, hva som var poenget med det her utestedet.

Og på hva som var så spesielt med han karen.

Jeg stod der og kjeda meg da.

Så prøvde jeg å si noe greier til han karen da, som alle gratulerte.

(Dette var et sted som spilte opera vel, av alle ting).

Og han svarte meg, at 'du er jo banal'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje et homsested det her.

Noen lesber prata til meg der og, mener jeg å huske.

(De trøsta meg vel, noen av de, siden jeg kjeda meg så mye der.

Noe sånt).

Og en av lesbene, prata til de andre, om meg, til andre, (hvis jeg husker riktig), og sa noe sånt som, at 'jeg kjenner typen', osv., om meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg var vel ganske full da, og ikke så vant med damer, så jeg lot de vel bare prate dritt om meg da.

For å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere har jeg forresten lurt på, noen ganger, om han som ble gratulert så mye, om det kan ha vært forfatteren Ingvar Ambjørnsen, på et av sine vel sjeldne Oslo-besøk.

Men det skal jeg ikke si sikkert.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, iløpet av første halvdel, av 90-tallet, når jeg oppholdt meg utafor et utested, i Universitetsgata, som vel var Barock vel.

Så satt det ei norsk jente i slutten av tenårene vel, og grein der.

(Ei med mørkt hår vel).

Og noen tøffe utlendinger, sa til henne, at hu måtte bli med, en bestemt utenlandsk unggutt hjem da.

Jeg turte ikke å si noe, for Oslo var nesten dominert av utlendinger, syntes jeg.

Så jeg tenkte at det var sånn, at hvis jeg begynte å krangla med en eller tre av dem, så fikk jeg sikkert alle de andre etter meg og.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var hos onkel Runar, på tannlegetimer, i 1990, var det vel.

Så nevnte onkel Runar det, at mine to fortenner, som ble skallet av, da Kjetil Holshagen, trøkte hue sitt opp i colaflaska mi, på første halvdel av 80-tallet, på Bergeråsen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

At de fortsatt så små ut.

Onkel Runar hadde nemlig ikke gjort de fortennene mine like lange igjen, som de var, før de ble skallet av da.

Fordi at han, (som han sa), trodde at de andre tennene mine ville bli slitt ned.

Men på begynnelsen av 90-tallet, (altså kanskje 6-7 år etter at de tennene mine ble skallet av), så så fortsatt fortennene mine rimelig korte ut da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da mora mi, (Karen Ribsskog), bodde på Tagtvedt, på begynnelsen av 80-tallet.

Så fikk hu nye pupper, på statens regning, husker jeg.

Hu skulle få løfta/stramma på dem, sånn at de ble mindre som hengepupper da, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Noe som jeg husker at jeg syntes at var rimelig spesielt og litt flaut, å tenke på da.

Men men.

Det at damene opererte puppene sine sånn, det var bare noe man leste om i ukeblader og sånn, (mer eller mindre tilfeldig), syntes jeg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var vel Pia kanskje som fortalte om det her da.

Og da prata jeg vel med mora mi om det da, i andre etasje, i huset dems, i Hestehavna, på Tagtvedt da.

(Mener jeg å huske).

En helg som jeg var på besøk der, fra Bergeråsen da.

(Hvis det ikke var mora mi selv som begynte å fortelle meg om det her da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden, så var det ei ung dame, med mørkt hår vel, som jobba, i spesialvareavdelingen.

(Det var kanskje derfor det var så mye rot med prislappene, på varene der, siden at hu dama kanskje var litt rotete?

Hvem vet.

Hm).

En gang, da det var stille i kassa antagelig, så husker jeg det, at jeg gikk inn i spesialvareavdelingen der, for å finne en pris, eller noe.

Og da stod hu tenåringsjenta, (var hu vel fortsatt), og chatta i en trådløs telefon der, husker jeg.

'Nå kom det inn en høy og kjekk ung mann her', sa hu på telefonen, når jeg kom inn der da.

(Til venninna si da, eller hvem det kan ha vært).

Så hu hadde jeg tydeligvis draget på da.

Men det var ikke sånn, at jeg snakka så mye med henne, akkurat.

Og jeg var jo rimelig sur på den spesialvareavdelingen, siden de rota så mye med prisene der da.

(Og Lars Erik Koritov, (sjefen hennes), hadde vel kanskje blitt litt sur, hvis jeg hadde sjekka henne opp og.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg skrev det forrige kapittelet, igår, så har jeg kommet på en del fler episoder, som hendte, på OBS Triaden, med mere.

(Fra tiden før jeg måtte inn til førstegangstjeneste).

Så det blir nok ihvertfall et kapittel til, av Min Bok 2, som jeg skal prøve å få skrevet, en av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

mandag 27. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 62: Mer fra OBS Triaden, mm.

Etter at jeg hadde jobbet på OBS Triaden i bortimot et år kanskje, så begynte det å jobbe ei jente/dame der, som hadde gått i klassen til min tremenning Øystein Andersen, (som bodde like ved), som het Hanne, (husker jeg).

Hanne hadde helt veldig lyst hår, og var høy og slank, (må man vel si).

Og Øystein hadde et kallenavn på henne, som var 'Hanne-Panne'.

Som sikkert var noe fra skoletiden da.

Sikkert fra før de begynte på ungdomsskolen, eller noe.

Og som jeg ikke kjente opprinnelsen til da.

Hanne-Panne, hu svarte vel ganske høflig, hvis jeg prata til henne om noe der, (mener jeg å huske ihvertfall).

Så hu visste kanskje at jeg var tremenningen til Øystein da.

For Øystein, (og noen ganger Glenn), dem var jo innom i kassa på på OBS Triaden der, for å si fra til meg, at dem var på Biljardhallen, for eksempel, en gang i uka, (eller en gang i måneden), kanskje, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det var altså to Hanne-er der.

Hu andre Hanne, som jeg hadde spist burger med en gang, på 'gatekjøkkenet' der, (på Triaden, ovenfor Matland/OBS der).

(Og som han broren til hu 'frukt-venninna' til Cathrine Løvdahl, hadde advart mot, fordi hu hadde dratt på dansketur, med for mange gutter).

Hu var vel et par år eldre, enn Hanne-Panne, (vil jeg tippe på ihvertfall).

Og hu var kanskje litt kraftigere, enn Hanne-Panne da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.

Og der, så ble jeg etterhvert låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.

Og jeg fikk meg lappen, i desember 1995, var det vel.

Og på begynnelsen av 1996, så fikk jeg meg også Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.

Og da trengte jeg vel noe til leiligheten da.

Så jeg kjørte innom Triaden-senteret, med en brukt, rød Toyota HiAce, (som nesten var vrak, må man vel si), som jeg hadde kjøpt av Glenn og Øystein, for 5000, (var det vel), etter at jeg fikk lappen.

Og da hadde jeg nettopp vært på fruktkurs selv, (med Gartnerhallen, på Økern), som nestsjef vel, på Rimi Nylænde.

For vi skulle begynne å legge opp frukta selv der da.

Så derfor kikka jeg nok litt ekstra, på fruktavdelingen, til OBS Triaden da.

(Mens jeg var innom der liksom da).

Og da jobba Hanne-Panne som fruktansvarlig der, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall).

(Dette var en ganske stille hverdag vel).

Og da slo jeg av en prat med henne, husker jeg, når jeg var innom OBS Triaden der da.

Og de fikk ikke frukt fra Gartnerhallen, (sånn som oss på Rimi Nylænde).

De fikk vel fra Bama og/eller Finstad vel.

Unntatt noen ganger på lørdager, da kunne det hende, at de bestilte litt frukt, fra Gartnerhallen også, (husker jeg at Hanne-Panne sa da).

Hvis det var noe de andre leverandørene deres var utsolgt for, eller noe, da vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den tida jeg jobba på Matland/OBS Triaden, så var det også en dverg som jobba der, husker jeg.

Og han jobba på gølvet, på den tida jeg jobba der.

Men da jeg var innom OBS Triaden, i 1996 vel, så jobba vel han under Hanne-Panne, i frukta, tror jeg.

Ihvertfall nevnte Hanne-Panne han dvergen, (mener jeg), mens jeg var innom der, og tok en 'butikk-prat' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han dvergen, han så jeg forresten en gang, (mener jeg å huske, ihvertfall), på So What, når jeg var innom der en gang.

En gang som det muligens var en sånn tema-kveld, som het Gotham Nights vel.

Eller om det var sånn 'sex-frik-kveld'.

Jeg mener at jeg så han dvergen, fra OBS Triaden, fly rundt på en sånn frike-kveld, på So What, muligens kledd i noe lær-drakt, eller noe sånt, vel.

En kveld jeg bare stakk innom So What for å ta en halvliter, og høre på noe kul musikk da.

Som det hendte at jeg gjorde da.

Siden jeg liksom bodde opp Akersgata og Ullevållsveien.

Så når jeg gikk ned til Sentrum, så var So What liksom et av de nærmeste utestedene da.

Og der var det også gratis inngang.

Og kul musikk, (litt ala den musikken som jeg hadde blitt litt vant til å høre på, da søstera mi og Cecilie Hyde, fra Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i en del måneder, i skoleåret 1988/89).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var muligens også denne gangen, som jeg møtte hu Brit, fra Trøndelag, (som da jobba som kassaleder der vel), i kassa der.

På OBS Triaden der da.

Og nevnte vel det da, at jeg ikke hadde fått noe ordentlig attest da.

(Litt bare for å ha noe å prate om vel).

Og da sa hu Brit sa det, at 'han John var kontoret, hvis jeg ville ta'n'.

(Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det hendte at Øystein og Glenn (Hesler), henta meg etter jobben, på OBS Triaden der da.

(Ihvertfall etter at 'Biljardhallen-tida' tok litt slutt vel).

Og da kjørte dem ganske ofte, i Glenn sin blå vel, Volvo stasjonsvogn da.

(Og jeg hadde jo ikke lappen og bil da).

Så da måtte jeg ligge baki bilen, der hvor blikkenslager-tinga, til Glenn og onkelen hans vanligvis lå vel.

Fordi Glenn sin bestefar og onkel, dem var blikkenslagere, uti Skjetten/Strømmen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da ble jeg flau, (må jeg si).

(Siden jeg måtte ligge baki bilen dems da).

Og jeg begynte vel å si ting som at, 'jeg er ikke noen bikkje', eller noe.

Og at jeg måtte tenke på ryktet mitt, og sånn da.

Men det her skjønte visst ikke Glenn og Øystein så mye av da.

Men altså, hvis man jobber i et stort firma.

Og noen av ens kolleger, ser at man ligger bak i en Volvo stasjonvogn.

Da kan man jo få problemer på jobben liksom, siden folk kanskje slutter å respektere en der da.

Så derfor likte jeg ikke det her, at jeg måtte ligge baki bilen til Glenn og/eller Øystein da.

Noen ganger.

Når Glenn og Øystein henta meg etter jobben, for at vi skulle spille blackjack, (eller noe), hjemme hos Øystein da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Glenn pleide vel også å kalle meg 'hvit neger', på den her tida.

(Uten at jeg skjønte hvorfor).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når jeg satt på med Glenn og Øystein, etter jobben, på OBS Triaden.

Så kunne det hende, at jeg sa noe, som dem plutselig ikke likte da.

Og da kunne det smelle fra en av dem.

(Ihvertfall fra Øystein vel).

At, 'skal du gå hjem, eller'.

Og da var det en del ganger at jeg nesten sa, 'ja, heller det enn å behandla sånn her'.

Så det kunne være ganske anspent da, mellom Øystein og Glenn på en side, og meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Biljardhallen der.

Hvor jeg tilbragte nesten hver ettermiddag/kveld, den siste tida, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

Så ville Øystein og Glenn også henge da.

Og det var derfor jeg pleide å dra dit da, siden dem var kamerata mine liksom da.

Og den biljardhallen, den åpna vel like etter det, at jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der vel.

Så Øystein, Glenn og jeg, vi følte oss etterhvert ganske hjemme der da.

Siden dette var en ny biljardhall, (og gatekjøkken), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein begynte å chatte med sønnen til eieren der, en gang, (som vi tilfeldigvis hang der, etter at jeg var ferdig på jobben), husker jeg.

(Øystein og jeg, vil pleide noen ganger å gå på bowlinga, på Metro-senteret der.

Hvis vi kjeda oss, for eksempel.

I årene før det her da.

Når jeg besøkte han på Lørenskog, (i forbindelse med ferieturer til Brighton, eller at jeg skulle låne eller levere noen videofilmer, eller lignende).

Så at vi også gikk innom for å se hvordan det var på den nyåpnede Biljardhallen der.

Det var kanskje ikke så rart da, siden Øystein og jeg, noen ganger pleide å spille biljard i Oslo Sentrum og sånn, (på en biljardhall ved Rockefeller der og sånn), da).

Det viste seg at sønnen til eieren der, het Bengt-Rune, (som Øystein etterhvert begynte å kalle 'Benk-ern'), og faren het Kurt da, (og som ihvertfall Glenn Hesler etterhvert begynte å kalle for 'Skurt').

Denne familien bodde på Rasta, som var like ved Skårer/Triaden der da.

(Triaden lå vel på grensa mellom Rasta og Skårer vel.

Eller altså, Biljardhallen og Triaden lå begge i den enden av Skårersletta, som vendte mot Rasta da.

Hvis jeg fikk det riktig nå.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg kanskje følte meg litt vel hjemme der etterhvert, (på Biljardhallen der da).

For en dag, like før jeg fikk lønning, våren 1991 en gang vel.

Så krita jeg en burger, av han Kurt, (faren til Bengt-ern), der da.

Og sa at jeg kjente Bengt Rune da.

Enda det vel egentlig var mest Øystein som kjente Bengt Rune egentlig men.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Men jeg var kanskje rimelig sulten og sånn da.

(Etter en ganske lang arbeidsdag kanskje da).

Og det blei så fristende å bestille burger der liksom.

For de hadde veldig gode burgere der faktisk da.

(Og jeg hadde vel sett at noen andre folk nettopp hadde fått krite der da.

Ellers så hadde jeg nok ikke turt å spørre).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Biljardhallen, så hadde dem også spilleautomater, i et 'side-rom' der da.

Øystein, han hadde jo laget seg sin egen spilleautomat, (eller kabinett, som han kalte det), hjemme på rommet sitt, på Hanaborg.

Og spilleautomat-firmaet, til Øystein og Glenn.

Det begynte på Biljardhallen der.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For da avtalte vel etterhvert Øystein, med Kurt og/eller Bengt Rune da.

At Øystein skulle la sin egenbygde Street Fighter-spilleautomat, (som han vanligvis hadde på rommet sitt vel), stå i spillehall-rommet, på Biljardhallen der da.

Og Street Fighter, (eller om det var Street Fighter 2), det var et populært spill, så myntene strømma inn der da.

(Og ble nok til tusenlapper da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Samtidig, så var det sånn, at Glenn Hesler, han hadde fått skada foten sin, i en mopedulykke, noen år tidligere, like ved Nordbyveien der, på Skjetten, hvor han bodde da.

Så Glenn Hesler, han fikk noen ganger, (med noen års mellomrom vel), utbetalt noen store beløp, i erstatning, fra noen forsikringsselskap, (var det vel antagelig).

For egentlig, så var det faktisk Øystein og meg, som hadde prata om det, (etter å ha vært mye i Brighton osv., i spillehaller der), å starte opp et spilleautomat-firma da.

Men siden Glenn hadde fått så mye penger, i erstatning, for den skadede foten sin.

Så ble det istedet sånn, at Glenn og Øystein, starta opp sitt eget spilleautomatfirma.

Og jeg, jeg kunne få 'kjøpe aksjer', sa dem til meg da, (plutselig en dag, når de fortalte om den her nyheten da, at de skulle starte eget firma).

Men det var jo som en vits.

For begge de to, de visste jo det, at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), var 'blakk som en kjerkerotte'.

Og at jeg prøvde å spare opp penger, til andreåret, på NHI.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert, så kjøpte Glenn og Øystein fler og fler spilleautomater da.

Og de begynte å stille ut disse automatene både her og der da.

Over hele Østlandet vel.

Under firma-navnet 'Action Arcade', (eller om det var 'Arcade Action').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein og Glenn, dem hadde altså en god del bedre økonomi, enn meg da.

Enda jeg var 20 år, på den her tida.

Og jobba på OBS Triaden.

Og de var vel 18 år da.

De gikk jo i samme klasse, på Skedsmo Videregående.

(Hvis jeg har forstått det riktig).

Jeg mener at Glenn Hesler gikk datalinja, som meg selv, i Drammen, et par år tidligere.

Og Øystein gikk vel Allmenn, tror jeg.

Så det er mulig at de ikke gikk i samme klasse.

Men at de hadde noen felles lærere.

De hadde vel blant annet ei norsk-lærerinne, (var det vel), som de noen ganger prata om, (mens jeg var der), som de kalte for 'Blenda' vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein fikk vel en god del penger, av foreldra sine, tror jeg.

Som begge jobba på Tetra Pak, ute i Lysaker-området der vel.

Så dem var litt sånn 'snobbete' nesten, både Øystein og Glenn da.

Selv om dem fortsatt var i tenårene da.

Når dem spilte biljard, på Biljardhallen, for eksempel.

Så kunne dem ikke bruke vanlige biljard-kø-er, for eksempel.

Neida, Glenn og Øystein måtte begge to kjøpe seg egne, dyre, 'proffe' biljard-kø-er, til flere tusen kroner stykket da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Biljardhallen, så hendte det vel aldri, at jeg betalte for å spille biljard, tror jeg.

Jeg var egentlig ikke så fan av biljard og spilleautomater.

Men det pleide å stå et flipperspill, eller to, der.

Og dem pleide jeg å spille på da.

Selv om jeg ikke syntes at det var så utrolig kult heller kanskje.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men de hadde gode burgere der da.

Og jeg jobba jo på OBS Triaden, like ved da.

Så Biljardhallen, det ble som stamstedet, til Øystein, Glenn og meg da.

(På den her tida).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det hendte at Øystein, Glenn og meg.

Vi kunne være hele kvelden og natta, noen ganger, på Biljardhallen, i helgene.

For vi kjente jo eierne der.

Og vi var nesten i en gjeng, med sønnen til eieren, (altså Bengt Rune), da.

Og Øystein og Glenn, de hadde jo spilleautomater, stående på Biljardhallen der da.

Og dem begynte vel å henge der, siden jeg jobba på OBS Triaden.

Så jeg fikk lov til å henge på Biljardhallen og også spille biljard vel, (selv om jeg oftest tapte), selv etter stengetid da.

Så det var nesten som at Glenn og Øystein jobba der.

Og jeg fikk også lov til å henge der, siden jeg var nesten som i en gjeng, med Glenn og Øystein da.

Og jeg har også vært med Glenn og Øystein, en eller to ganger kanskje, hjem til Kurt og Bengt Rune og dem, på besøk, i villa-en deres, på Rasta der.

Hvor dem hadde biljardbord, husker jeg.

Og hvor Øystein seinere flytta inn vel.

(Fortalte Glenn Hesler meg en gang).

En del år ut på 90-tallet vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Biljardspillinga til Øystein og Glenn.

Den gikk mest på et spill som het 'nier-ball'.

Forskjellen fra vanlig biljard, (som de kalte åtter-ball), det var det, at man bare brukte cirka halvparten av biljardkulene.

Også skulle man skyte ned først kule en og så kule to da, osv.

Og når man bommet, så var det motstanderen sin tur vel.

(Noe sånt).

Så det var kanskje lettere å vinne på flaksen.

(Hvis jeg husker det riktig),

På nier-ball da.

(Enn på vanlig biljard da).

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lærte noe biljard-kunnskap, av Øystein, (og Glenn da), på den her tida.

For jeg var ikke så glad i å spille biljard.

Men hvis jeg var på en bowlinghall, så spilte jeg heller biljard enn å spille bowling da, (som jeg syntes at var kjedelig), for å si det sånn.

Men jeg lærte meg det da, (av Øystein og Glenn vel).

At når man spilte biljard, og man ikke ville, at kula som man støtte på.

Skulle følge etter den kula man siktet på, ned i et av hullene, på biljardbordet da.

Så burde man støte, nederst på den hvite kula den.

For hvis man slo nederst på den, (med biljard-kø-en).

Så ville den hvite kula, begynne å rulle tilbake igjen, på bordet, etter at den hadde klinket inn i, den kula, som man sikta på da.

Mens hvis man støtte øverst på den hvite kula, så fulgte den ofte etter nedi hullet, (for eksempel), på biljardbordet da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bengt-Rune, han pleide visst ofte, å være med i mesterskap, i biljard.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og det hang også andre ungdommer, som var gode i biljard, på Biljardhallen, i helgene, etter stengetid, osv. der da.

Som Øystein, Glenn og meg, nesten var i en slags gjeng med da.

(Ihvertfall så blei vel Øystein og Glenn ganske kjent med dem).

Han ene, som var i eliten, i biljard-miljøet, i Norge.

Og som hang sammen med Glenn, Øystein, Bengt-Rune, (og lillesøstera hans), og meg, og mange fler der da, på Biljardhallen, på den her tida, (fra begynnelsen av 1991 kanskje vel, og noen måneder fremover).

Det var en som het Kalle, (husker jeg).

Og han var i en gjeng der.

Som også hang mye der da, på Biljardhallen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kalle, han var en lav og tynn tenåring vel.

Som kanskje var enda et år eller to yngre enn Glenn og Øystein vel.

Jeg husker at han satt og spiste Doritos, på Biljardhallen, etter stengetid, en natt til lørdag eller søndag en gang vel.

(Ihverfall så var det tortillachips).

Så etter det, så begynte jeg å kjøpe tortillachips noen ganger jeg og, husker jeg.

(Noe som var ganske nytt, i Norge, på begynnelsen av 90-tallet vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kalle og noen av de andre kara, som var i den samme gjengen som han.

De flytta etterhvert ned til Larvik.

(Fortalte vel Glenn og/eller Øystein meg, et par år seinere, på 90-tallet vel).

Og de tok faktisk over den fiskebutikken, i Nansetgata, som jeg pleide å sykle forbi, som guttunge, i Larvik, på Apache-sykkelen min der da, (på 70-tallet).

(Som jeg har skrevet om i Min Bok da).

En fiskebutikk, som jeg husker det om, at den pleide å lukte vondt, da jeg sykla forbi der.

Og det fikk jeg vel høre, av Glenn og/eller Øystein vel.

At de folka, som hadde drevet den fiskebutikken, før Kalle og dem da, dem hadde visst ikke pleid å vaske der.

(Noe vel Glenn og/eller Øystein, hadde hørt, av Kalle og dem da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter