Den sommeren jeg bodde hos farmora mi på Sand, før jeg flytta til Oslo, i 1989, så la Cecilie Hyde igjen denne singelen på rommet til meg og søstra mi

PS.

Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.

Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.

Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.

Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.

Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.

Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.

Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).

Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.

Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.

Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.

Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.

Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.

Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.

For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.

Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.

(Jeg tror det var hun Lise).

Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).

Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for 'mor').

Men men.

Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.

Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).

Så hvordan søstra mi fikk så 'dårlige' venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.

Men det er kanskje noen andre som veit det.

Det er mulig.

PS 3.

Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.

Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.

(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).

Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.

Noe sånt.

Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.

'Counterfeit', het vel den plata.

Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.

Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.

Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.

Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.

Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.

For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.

Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.

Mens jeg var litt mer 'laid back', når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.

Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.

Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.

Men men.

Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.

Noe sånt.

Hvem vet.

Det var ganske kjedelig den sommeren vel.

Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.

Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.

Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.

Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.

Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.

Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.

Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.

Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.

Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.

Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.

Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.

(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).

Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.

Men det var noe hu tok med faren min.

Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).

Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.

Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.

Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.

Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.

Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.

Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?

Klarer hun ikke å skille?

Hva vet jeg.

Hun har kanskje noen problemer.

Det er mulig.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.

(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).

Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.

Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.

For det ble kanskje for mange mennesker for meg.

For jeg var jo vant til å bo alene.

(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.

Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.

Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.

Så sånn var det.

Hu gikk også for nærme, synes jeg.

Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.

Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.

Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.

For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.

Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.

For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.

Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.

Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.

Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.

Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.

Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.

Men det skjønte hu kanskje ikke selv.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Vi får se).

Og de plommene, de var det noe galt med.

Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.

(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?

Men det er mulig jeg husker feil).

Og hu pleide sjelden å plukke de vel.

Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.

Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.

Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.

(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).

Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.

Hva vet jeg.

Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.

Men det skal jeg ikke si sikkert altså.

Dette har jeg skrevet om i 'Kjeller'-tråden på VGD, som også er på bloggen.

Så sånn er det det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 5.

Og hu tante Inger.

Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.

Ågot hadde tre sønner.

Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.

Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

Filletanta mi, blir det vel.

Så filletanta gikk nærmere enn farmora.

Da er det noe gæernt, mener jeg.

Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 6.

De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.

Det var kanskje litt rart?

Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.

Eller husker jeg feil?

Hm.

Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.

(Men det ønska ikke jeg).

Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn' til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.

Men men.

Bare noe jeg kom på.