PS.
Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).
Og som nå isolerer meg.
Noe Romeriks-mafia?
Hvem vet.
Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.
Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.
Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.
Og de var veldig gode.
Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.
Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.
Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.
De fiskerene nede på brygga osv.
For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?
Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.
Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.
Eller herre, eller hva man skal kalle det.
Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.
Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.
Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.
Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.
At han trengte at noe skjedde.
At han kanskje lett kjeda seg.
Og måtte ha noe å gjøre.
Så han hadde kanskje ikke helt roen.
Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.
Og drev med masse forskjellige ting.
Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.
(Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).
Så han var nok ikke noen enkel sjel.
Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.
Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.
Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?
Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.
Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).
Han heter Arne Thormod Thomassen.
Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.
Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.
Han visste at det var ledig vel.
Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.
Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.
Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.
Fra første gangen jeg så det huset.
Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Innlegg
