Den første tida på Rimi Munkelia

Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.

Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.

Men sånn var det nok ikke, dessverre.

Jeg satt stort sett bare i kassa.

Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.

Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.

Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.

(For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).

Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.

Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.

Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.

Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.

Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.

Men men.

Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.

Men på jobb, så var han ganske alvorlig.

Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.

Men men.

Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.

Det er mulig.

Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog