Min Bok - Kapittel 68: Mer fra russetida

Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.

Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.

Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.

Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.

Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.

(Hvis hu ikke var våken da).

Jeg var rimelig full, husker jeg.

Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.

(Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.

Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.

Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.

Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.

Noe sånt.

Jeg vet ikke hvorfor.

Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.

Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.

'Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort', sa Winnem.

Jeg sa bare 'nei', av en eller annen grunn.

Jeg var kanskje i dårlig humør da.

Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.

Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.

(Siden det liksom var en russebil da).

En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.

(For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.

Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.

Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).

Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.

Og en bil stoppa.

Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.

Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.

Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.

Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).

En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.

Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).

For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.

Uten at jeg helt skjønte hvorfor.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.

Jeg skjønte ikke helt poenget med det.

Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.

Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.

(Hos Cecilie Hyde da sikkert).

For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.

Jeg tenkte meg ikke om.

Siden jeg var russ.

Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.

Så våkna jeg litt.

Og sa, 'oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?'.

'Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga', (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.

(Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).

Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.

Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.

Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).

Grunnen var visst at det skulle være russedåp.

Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.

Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.

Jeg snøvla om det her i fylla da.

Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.

Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.

(Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).

Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.

(Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.

Noe sånt).

Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.

Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).

Etter å ha døpt meg.

For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.

Som lå på Bergeråsen da.

I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.

(Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).

Men men.

Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.

Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.

Av en eller annen grunn.

Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.

Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.

Så det skjønte jeg ikke noe av.

Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.

(Sommeren før jeg begynte på videregående).

Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.

At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.

Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.

Noe sånt.

Men Jan var litt 'på' meg da, skjønte jeg.

Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.

Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.

Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.

Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.

Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.

Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.

Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).

Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.

Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.

Og vi måtte stikke før vakta kom da.

Noe sånt.

Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.

Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.

Seinere, så fortalte Winnem meg det.

At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.

Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.

(Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fant også på noe tull.

Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.

(Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.

Noe sånt).

Også festa jeg det pornoblidet da.

På en eller annen måte.

Over det fartskameraet da.

(Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.

Så sånn var det).

Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.

Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.

At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.

Men da ble jeg irritert.

For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).

Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.

Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.

Det var ikke noe liv der liksom.

Men vi spiste noe brødmat da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så var det russetog.

Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.

Sammen med Raymond vel.

Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.

Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.

Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.

Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.

(Og det var kanskje ikke så rart det da.

Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.

Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.

Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.

Og også Tim, tror jeg.

Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.

Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.

(Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.

Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.

Noe sånt).

Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.

Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.

Etter våkenetter, osv.

For ei dame som satt ved samme bord som meg der.

(Husker jeg).

Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.

Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.

Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.

Og det var ikke på skolen.

Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.

Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.

Noe sånt vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.

Etter russetida og eksamen da.

Vi hadde også en eksamen i data da.

Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.

(Som under juletentamen).

Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.

Vi skulle lage et dataprogram da.

Liksom for en forening, eller noe da.

Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).

Men det gikk greit.

Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.

Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.

Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.

(Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).

En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.

Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.

Og på den muntlige delen av eksamen.

Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.

For det var ganske komplisert da.

Det var noe av de samme tingene, som jeg 'lekte meg med', da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.

Nemlig strenger da.

Jeg lagde staveprogrammet sånn.

At ordblinde fikk godkjent riktig svar.

Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.

Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.

Og det funka faktisk ganske greit.

Hvis vi lata som at vi var ordblinde.

Og stavet et ord, på tilgjort 'ordblind' måte.

Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.

Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.

De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.

Mener jeg å huske.

Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.

Og Kjetil Johansen klagde fælt da.

Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.

Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.

Og at noen grupper bare hadde to elever da.

Men men.

Men på den stavetesten, for ordblinde.

Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.

(Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.

Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).

Og det var kanskje smart.

For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.

Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.

Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.

For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga 'mi', husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.

Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.

Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.

For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.

(Tørr jeg nesten si, ihvertfall.

Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).

Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.

Så jeg bare prøvde å ro litt da.

Mener jeg å huske.

Men sensor var imponert likevel, tror jeg.

Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.

Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.

Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.

Som var for tre fag.

Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.

Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.

(Var det vel).

Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.

(Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.

Noe sånt).

Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.

De var pussa, og gliste.

(Selv om de kjørte i bilen til faren min).

Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.

Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.

Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.

Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.

Det husker jeg ikke.

Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.

Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet 'mitt' da, i den leiligheten.

Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.

Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.

Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.

Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.

Sånne ting så jeg aldri igjen.

Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.

Bamsen 'Bamse Brakar', som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.

Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.

Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne 'fylle-flyttinga', fra faren min og Erik Thorhallsson da.

Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.

Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.

Og prøvde å finne ting der.

Men jeg var trist da.

Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.

Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.

(Må man vel si).

Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet 'mitt'.

De fant jeg ikke noen steder.

Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.

De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.

Ingen hadde gjort noe særlig på den.

Det var en gruppeoppgave.

Og det var midt i russetida.

Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.

Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.

Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.

Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.

Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.

Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.

Uten å nesten ha forberedt oss.

Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.

Så det var jo bra jobba.

Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.

De andre på gruppa var ganske daffe.

Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.

Så vi stod der i russedressene våre da.

Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).

I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.

Som jeg ikke hadde fått lest da.

For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.

Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.

Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.

Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.

Det er mulig.

Det var nok noe sånt.

Men men.

Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).

Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.

Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.

Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).

Og om det andre som skjedde den sommeren.

(Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).

Så sånn var det.

Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.

Vi får se når jeg klarer det.

Vi får se.

PS.

På russedåpen der, i Sande.

Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.

Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.

Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.

Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.

(Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).

Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.

Og det gjorde jeg heller ikke.

Det ble litt for flaut, syntes jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 2.

De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.

De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.

Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).

Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.

Det stod 'velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga'.

Noe sånt.

Som motto da.

Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.

At hu skulle ha en russefest.

Som jeg var invitert på da.

Ute i Lier.

På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.

Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.

Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.

I noen timer da.

Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.

Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.

Men det skjedde ikke så mye på den festen.

Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

En annen gang i russetida.

Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.

For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.

(Jeg jobba jo ikke i mai-måned.

Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.

Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.

Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.

Må jeg vel si.

Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).

Så sånn var det.

Og da ringte Tim meg tilbake.

Og da hadde han ordna det sånn.

At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.

Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.

Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.

(Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.

Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.

Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.

Noen måneder senere.

Og da jeg gikk ut derfra.

Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.

Så trøtt var jeg.

Eller så mye kjedet jeg meg.

Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.

Og jeg gikk jo på handel og kontor.

Så jeg var vant til det mottoet da, at 'kunden alltid har rett'.

Så jeg bare slang meldinger tilbake.

Og sa 'ha et godt liv', og sånn.

Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.

(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).

Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.

Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.

Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.

Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.

Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.

Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.