Min Bok - Kapittel 69: Den siste tiden i Leirfaret 4B

Det var noen fler ting, som skjedde, før jeg flytta bort til Ågot, på Sand, forresten.

I påsken 1989, så var Pia og jeg der, men ikke Cecilie Hyde, (sånn som jeg husker det).

Plutselig fikk vi Arve aka. Bergen på døra.

Jeg likte ikke Bergen, men han kom inn der likevel.

Så jeg må nesten si at det var søstera mi Pia, som slapp han inn.

Det var ikke meg ihverfall.

Men Pia var så glad i å være sosial og sånn da.

Så jeg var redd for at hu ville blitt sur, hvis jeg ikke hadde sluppet inn Bergen.

Noe sånt.

Bergen var visst forfulgt, (skjønte jeg av noe Pia hadde sagt, før det her vel), av en som het Rune Olaussen, (eller noe).

Hver gang Bergen hørte en bil.

Så kvakk han visst til, (ifølge søstera mi da), og sa 'Rune Olaussen' da.

(Før han begynte å løpe, eller noe, da.

Var det vel.

Noe sånt).

Men hvorfor han var redd for Rune Olaussen, det veit jeg ikke.

Bergen var vanskelig, å få til å gå igjen.

Han ble bare sittende og preike, hele kvelden.

Og kveld ble til natt, og Bergen satt der fremdeles.

Så sånn var det.

Bergen preika om at hu jeg hadde klint med, på Samhold, (hu fra Svelvik), ikke kunne kline.

Og at han likte damer som var stramme.

Noe sånt.

Til slutt, så gikk Pia ned til Haldis.

Og Bergen sov på rommet til Pia da.

I to-tre netter.

Den andre natta, (var det vel).

Så sa jeg til Bergen, at han ikke kunne bo der lenger.

Og Bergen sa at det var greit.

Og spurte om jeg hadde et pornoblad.

Og så fant jeg enten et av mine eller faren min sine pornoblader, (fra Narvesen da. Jeg pleide å kjøpe mine pornoblader, på Narvesen, i Globusgården, på Strømsø, i Drammen).

Og lot Bergen få låne det da.

Og dagen etter så stakk han.

Og da flytta Pia opp igjen da.

Så det at Pia bodde i Leirfaret 4B, det funka ikke alltid like bra.

Jeg hadde aldri pleid å hatt 'åpent hus' der, før Pia flytta inn der.

Og Pia kunne visst også bo nede hos Haldis, når det passet henne.

Men det kunne ikke jeg da.

Jeg hadde aldri noe rom nede hos Haldis da.

Og hadde vel spurt Haldis en gang, om jeg kunne bo der, når Jan skulle få seg egen bolig.

Men jeg fikk ikke noe klart svar.

Sånn som jeg husker det.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

I påskeferien, før Bergen dukka opp der.

Så hadde Pia og jeg gått opp til onkel Håkon en gang, husker jeg.

Og han gadd å kjøre oss, til den storkiosken, i Svelvik, (like ved der Cecilie Hyde bodde).

Sånn at vi fikk kjøpt noe mat og godteri da, i påskehelgen.

(Som var kjedelig, må jeg si).

Så det var så dårlige relasjoner, mellom faren vår og Haldis.

Og Pia og meg.

At Pia og jeg, vi maste heller på onkel Håkon, om å kjøre oss inn til Svelvik.

Før vi maste på faren vår.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde og Pia, de planla jo også sommerens feriereise, i Leirfaret 4B, husker jeg.

De skulle til Torrevieja, i Spania, hvor Hyde hadde vært før.

De skulle ta buss.

I Torrevieja, så fantes det et diskotek, som het Pacha, hvor man kunne feste helt til klokken 6-7 om morgenen da.

Noe sånt.

(Det hadde jeg ikke hørt om før, at diskoteker var så lenge oppe).

Hyde visste dette, for hun hadde vært der tidligere da.

Men jeg tror ikke at Pia hadde vært der før.

Hu var jo i Bournemouth, på språkreise, med EF Språkreiser, sommeren før.

Hyde ville også dra innom Amsterdam, på veien ned til Spania.

Noe Pia var litt skeptisk til vel.

(De satt og prata, på gulvet i Leirfaret 4B, med masse lapper og notater rundt seg.

De satt cirka der hvor det skulle ha vært spisestuebord da.

Men det hadde jeg aldri i Leirfaret 4B, så det var liksom nesten som at det var dansegulv der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hyde fortalte, til søstera mi, (mens jeg også satt der, siden jeg bodde der, og skulle på ferie i England da, noe Hyde maste på meg om), at hu kjente en kar i Amsterdam, som 'kunne skaffe dem jobb'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De første kveldene, etter at søstera mi flytta opp til meg.

Så hadde Hyde, Pia og jeg, sittet oppe utover i nattetimene, og chatta om alt mulig da.

Så Hyde visste det, at den vertsfamilien, som min tremenning Øystein, og jeg, hadde hatt i Brighton, sommeren før.

(Den siste vertsfamilien.

Nemlig Rick Hudson og dem, som bodde i Shoreham-by-Sea).

Hyde visste at de hadde sagt til Øystein og meg, at vi var velkommen tilbake dit.

Så en gang, etter skolen, i Drammen.

Så dro Hyde med meg til et reisebyrå, på Bragernes der.

(Ikke så langt unna Bragernes Kirke der).

Og så fikk hun meg til å bestille en billett med Braemar, til England, og en flybillett tilbake.

For det ble billigst da, sa dama på reisebyrået vel.

Og Hyde fikk meg til å dra den samme dagen, som hu og Pia, skulle til Spania, (og Amsterdam), da.

Det vil si den siste skoledagen.

Som var en fredag, i slutten av juni da.

18.-20. juni kanskje.

Noe sånt.

Så jeg måtte sende brev da, til vertsfamilien i Brighton.

Som hadde sendt brev til meg, (som jeg viste til faren min en gang).

Med bilder av alle i familien, osv.

Og det brevet, det skrev jeg vel, da jeg bodde hos Ågot, tror jeg.

Så dette var sånn i mai/juni, i 1989 da.

Egentlig etter at Hyde hadde flytta tilbake til 'mor', vil jeg si.

(Hvis jeg husker det riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I slutten av mai, så var det også slektssamling, hos foreldra til Øystein Andersen, nedenfor Teskjekjærringa der.

Jeg hadde blitt bedt om å dukke opp der.

(Av faren min vel).

Men dette var egentlig i russetida mi, mener jeg.

(Eller like etterpå).

Men jeg gikk ned dit likevel, (kledd i vanlige klær da).

Jeg satt meg ned ved siden av faren min.

Det var fullt av gamle 'tanter' og 'onkler' der.

Jeg vet ikke helt om dette var Ågot eller Øivind sin slekt.

Jeg kan ikke huske at Ågot var der.

Så det var kanskje Øivind sin slekt da.

Det er mulig.

Jeg fikk en 0.7 liter øl, av faren min.

Og jeg var jo russ, så jeg drakk jo bare av flaska da.

Kai Andersen, (som arrangerte slektstreffet).

Han kom og planta hendene sine hardt, over skuldrene mine.

På en nesten truende måte, vil jeg si.

Jeg tenkte da, at dette nok var på grunn av det, at jeg hadde sett han og en negergutt der, i sommerhuset deres, nedafor Teskjekjærringa der, høsten før det her da.

(Noe som jeg fortalte om til faren min.

Men ikke til noen andre vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon kom bort til meg, og sa det, at jeg måtte drikke av glass.

For de gamle tantene i slekta, de hadde klaget da, sa han.

Siden jeg drakk av flaska da.

De var kanskje ikke vant til russ.

Det er mulig.

Men jeg hadde ikke fått noe glass da, av Reidun og Kai.

Men jeg dukka kanskje opp der litt for seint.

Jeg hadde vel ikke noe tidspunkt så klart i hue.

Og jeg var jo russ, så jeg syntes vel at det var greit, bare jeg dukka opp der, tror jeg.

Anita, (kusina til Øystein, fra Lørenskog, som en gang hadde spandert burger på meg, på Robsrudjordet Grill, hvor hu jobba, ved siden av skolen da).

Hu løp bare rundt der, sammen med sin fetter vel, (han fra ved Kommersøya der, tror jeg).

Og hu oppførte seg som en unge da.

Må jeg vel si.

Selv om hu var på min alder da.

Så det var ikke sånn at hu satt på en stol der, og drakk.

Og prata med slektninger.

Neida.

Selv om hu vel må ha vært over 18 år da.

Så løp hu bare rundt der, som om hu bare skulle ha vært omtrent halve den alderen, vil jeg si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg ble bedt om å være med på et sånt spill, hvor man skulle kaste ringer, rundt noen pinner, som ga forskjellige poeng da.

Og da tok jeg igjen den nazi-hilsenen, som jeg hadde fått meg tillært i fylla.

Da jeg festa med vennene til Pia, inne i Drammen da.

Tidligere det her skoleåret.

(Det var kanskje noe jeg hadde lært den gangen dem tok tannpasta under nesa mi?

Hvem vet).

Det var bare at jeg kopierte de vennene til Pia da.

Som Pia og Cecilie Hyde ufarliggjorde da, og sa at var 'søte'.

Men det var ikke sånn at jeg tenkte over det, at det var noe nazi-hilsen, eller noe.

Det var bare noe jeg hadde lagt meg til i fylla, etter å ha festa med de her vennene til Pia da, inne i Drammen da.

Så sånn var det.

Men i det samme som jeg gjorde det.

Så huska jeg jo hva hu russedama, fra russedåpen, hadde sagt.

Om at det var en nazi-hilsen.

Så da angra jeg det, med en gang.

Og gjorde vel aldri den hilsenen igjen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men alle de gamle tantene og onklene da, i slekta til faren min og mora til Øystein Andersen vel.

De må vel ha sett det her da.

Og jeg skjønte at jeg ikke var populær der fra før da.

Siden jeg hadde drikki av flaska, etter at jeg hadde dukka opp der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Inger, (kona til onkel Runar), fra Sande.

(Hu som er i Jehovas Vitner).

Hu ville spille badminton med meg.

Noe som hu sikkert visste at jeg kunne.

Etter at jeg spilte en del badminton, med hennes sønn, (min fetter), Ove, noer år før det her da.

(Den sommeren som Ove ville plukke jordbær, nede hos familien Sand da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde forresten vunnet en badminton-konkurranse, i gymmen, på Gjerdes Videregående, (i Drammenshallen), det her skoleåret.

Magne Winnem, han skulle ha noe slags treningsprogram da, for klassen.

(Jeg tror at muligens alle måtte ha det, en gang, det her skoleåret.

Noe sånt).

Det var sånn, på slutten av timen.

At alle skulle spille badminton da.

En i køen foran, skulle slå ballen.

Så kom det en ny person, på den andre siden av nettet.

Så måtte den slå ballen.

Og når man gjorde en feil.

Så måtte den personen gå i dusjen da.

(For det var på slutten av timen).

Til slutt, så var det bare Monika Ødegaard, (fra Svelvik), og meg igjen.

Og Monika Ødegaard gjorde en feil da.

Så jeg vant konkurransen da.

Og jeg vet ikke om Winnem gratulerte.

Det er vel mulig at han gjorde det.

Så om jeg ikke imponerte i Cooper-testen, det her skoleåret.

Så vant jeg ihvertfall den badminton-konkurransen til Magne Winnem da.

I gymmen da, i Drammenshallen der da.

Det var vel bedre enn ikke noe, skulle man vel tro.

Men nå er klokken over 23, her på hostellet.

Så jeg får vel vurdere å ta kvelden her nå vel.

Så får jeg se om jeg klarer å få skrevet noe mer på den boken her, i morgen, (eller noe).

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også noe mer som skjedde, den siste våren i Leirfaret 4B, som jeg kom på nå.

Plutselig en dag, som jeg hadde fri fra jobben vel, på CC Storkjøp.

Så dukka Espen Melheim opp på døra mi, i Leirfaret 4B.

Og han insisterte på å dra meg med på en joggetur, over skog og hei, (hadde jeg nær sagt).

Opp til ved Brekke Gård der cirka da.

Og ved den veien inne i skogen der, i bakkant av Drammensfjorden.

Hvor faren min hadde kjørt opp med den gule Chevy Van-en sin, en gang.

Da det var teknisk kontroll, ved Gamlehjemmet der.

En gang.

(Der hvor Ulf Havmo og jeg hadde vært og skutt fugler, med luftgeværet mitt.

Og hvor jeg vel blant annet skøyt en rødstrupe i strupen, som jeg sa til Ulf Havmo da, (var det vel).

Så sånn var det.

Oppi der, så jogga Espen Melheim, med meg på slep, i en halvtime cirka da kanskje.

Noe sånt.

Men hvorfor han ville ha meg med på den her joggeturen, det veit jeg ikke.

Det var ikke sånn at det her var noe vanlig.

Det hadde aldri skjedd meg før, at folk hadde dukka opp på døra mi, for å få meg til å bli med på en joggetur, rundt på Berger der da.

Så det her var rimelig spesielt, må jeg nok si.

Espen Melheim var kanskje litt som en gammel gubbe, som bodde aleine, i et hus inne i skogen, (som jeg vel også har skrevet tidligere, i denne boken).

Han forklarte ihvertfall ikke hvorfor han ville ha meg med ut å jogge.

Han ville også høre på musikken min.

Jeg hadde kjøpt meg en ny singel, på den her tiden, i en platebutikk i Drammen vel.

Og det var the Timelords med 'Doctorin' the Tardis'.

Noe sånt.

En sang som jeg syntes var artig, etter å ha musikkvideoen, på Super Channel da.

Like før det her da.

(Timelords var vel forløperen til KLF.

Som kanskje er mer kjente.

De med '3AM eternal', osv).

Dette var ikke noe sånn seriøs musikk da.

Men jeg syntes det var en morsom sang.

Jeg var sånn at jeg hadde likt den sangen som het 'Ute til Lunch', (som jeg syntes at var ganske morsom da), og som kom ut et år eller to før det her vel.

Så det hendte at jeg digga morsomme sanger og.

Det var ikke sånn at jeg bare hørte på sørgelige sanger liksom.

Selv om jeg hadde vært med søstera mi og Lyche/Depeche-gjengen, på the Cure-konsert, inne i Drammen da.

Da stod stereoanlegget mitt inne på rommet mitt, forresten, tror jeg.

Så jeg hadde vel flytta det tilbake inn dit.

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Men men.

Espen Melheim ristet bare på hodet, av denne sangen.

Uten å si noe.

Det var et eller annet rart da, skjønte jeg.

Men hva det var, som Espen Melheim prøvde å kommunisere, med denne masingen sin om løpetur i skogen, og denne hoderistingen, over den nyinnkjøpte singelen min.

Det veit jeg ikke.

Dette er som en gåte for meg, den dag i dag, må jeg innrømme.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Magne Winnem dro meg også med på enda en Danmarkstur, med Petter Wessel, fra Larvik, dette skoleåret.

Dette var på den tiden som faren min solgte leiligheten i Leirfaret 4B.

Så det ble litt problematisk.

Det var noen greier jeg ikke fant.

Og Winnem skulle ta bussen, fra Drammen, til Larvik da.

Larvik Line-bussen, eller noe.

Noe sånt.

Så jeg måtte ta bussen, inn til Drammen.

For å møte Winnem der da.

Så sånn var det.

Men det var noe greier jeg ville ha med meg.

Så jeg fikk faren min, til å kjøre bort til huset i Sandsveien.

Hvor en god del av tinga mine lå da.

Men faren min hadde drikki sa han.

(Dette var kanskje en søndag da).

Så jeg måtte kjøre da.

(Jeg dreiv jo å tok kjøretimer, så det gikk greit.

Den bilen var også lettkjørt, husker jeg.

Det var en bil som var nesten som en Toyota HiAce.

Bare at det var et annet japansk merke vel.

Som var litt mindre enn en HiAce da.

Det var nesten som å kjøre en lekebil, husker jeg at jeg syntes.

Giret gled lett og forstillinga var vel ikke vinglete, eller noe, husker jeg at jeg syntes.

Noe sånt).

Jeg kjørte ned til Sandsveien der, og leita etter noe greier da.

Som jeg vel ikke fant, tror jeg.

Så kjørte jeg tilbake igjen, mot Bergeråsen da.

Så kom bussen bak meg, så jeg.

Jeg tuta fælt, på bussen, og fikk den til å stoppe da.

Så parkerte jeg på bussholdeplassen, i retning Drammen, ved Gamlehjemmet der da.

Mens jeg tok bussen, i retning Sande.

(Som jeg hadde fått til å stoppe, da jeg tuta da).

Jeg regna med at faren min klarte seg, de siste meterne, med bilen, bort til Haldis da.

Siden han ofte pleide å kjøre i fylla, (eller ihvertfall mens han drakk), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke så mye fra denne Danmarksturen.

Men jeg mener at Winnem sa sånn 'pip-pip, der er det ei dame'.

Hver gang vi møtte noen damer, i korridorene der, inne på Petter Wessel da.

Jeg hadde jo klint med hu fra Stavern der, den forrige gangen, som jeg ble bedt med på Danmarkstur, sammen med Winnem.

Og jeg trodde vel bare at denne pip-ingen, til Winnem, hver gang vi så en dame, var som noe morsomt da.

(Men nå syntes jeg vel at dette kanskje at virker litt merkelig.

Når jeg tenker tilbake på dette.

Winnem liksom skulle hypnotiserte meg, (eller noe), til å se på alle de damene jeg møtte, må jeg vel kanskje si.

Noe sånt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg var nok ganske sliten, etter all festingen, i russetida.

For jeg hadde ikke lyst til å gå iland, i Fredrikshavn, husker jeg.

Jeg ble bare med for å være sosial og omgjengelig, på den her dansketuren, tror jeg.

Ei vaskedame, ombord på båten, maste fælt vel.

Og jeg dro meg vel iland tilslutt, sammen med Winnem da.

Da vi skulle tilbake igjen på båten, så var det kø.

Og Winnem skøya med køen og sa noe sånt som at 'er det ikke Sissel Kyrkjebø som står der borte?'.

For å prøve å lure køen, sånn at vi skulle komme først tilbake igjen på båten da.

Men det mislyktes vel.

Det var vel ikke noen som gikk på spøken til Winnem, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg tror at Winnem hadde fått Stein til å hente han, i Drammen.

(Eller om det kan ha vært i Larvik).

Noe sånt.

Jeg husker ihvertfall at Stein og Winnem kjørte meg hjem til Berger, etter denne Danmarksturen da.

Dette var kanskje en mandag da.

Jeg fikk Stein til å stoppe, ved butikken i Selvik.

Sånn at jeg kunne få kjøpt med en Pizza Grandiosa da, som jeg tenkte at vi kunne spise, i Leirfaret 4B da.

Men da vi kom fram til Leirfaret 4B, så huska jeg det, at faren min hadde solgt leiligheten.

Så da måtte jeg bare beklage, og be Stein, om han kunne være grei, og kjøre meg bort til Ågot, på Sand, istedet.

(Så det var rimelig flaut da, må jeg si.

Men men).

Da vi kom fram dit, så var Ågot i kjøkkenvinduet da, og så litt forskrekka ut vel.

Så jeg turte ikke å be inn Stein og Winnem dit, for å spise pizza.

Så jeg sa vel bare hadet da, og takka for turen, eller noe sånt.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var vel Pia også hos Ågot, tror jeg.

Pia og jeg måtte dele det tidligere rommet, til Ågot og Øivind der.

For Ågot flytta ut fra det rommet, da Øivind døde.

En del år før det her da.

Og inn på det midterste soverommet der.

Men hvorfor Pia og jeg måtte dele på et soverom.

Når det var tre soverom der, og vi var tre personer, som bodde der.

Det veit jeg ikke.

Det ytterste soverommet der.

Det var liksom onkel Runar sitt soverom da.

Det var der han pleide å ligge å sove, nesten hele søndagen.

Når han og familien hans, var på sine ganske hyppige helgebesøk, borte hos Ågot da.

Det var kanskje fordi det var sånn, at onkel Runar skulle arve huset.

(Mens faren min og onkel Håkon, allerede hadde arvet verkstedet da.

Et verksted som ble mindre og mindre brukt.

Ettersom faren min begynte å jobbe sammen med Haldis, i vannsengbutikken, i Drammen.

Og siden at onkel Håkon også hadde fått skadet en arm, i forbindelse med at han og faren min, var i en bilulykke, på Mosseveien, mens de jobbet med å bygge et hus, for onkel Runar da, i Son.

Ikke lenge etter at faren deres, (min farfar Øivind), døde da).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.