Min Bok 2 - Kapittel 15: Enda mer fra skoleåret 1989/90

Det året jeg bodde på Abildsø, så brevveksla jeg litt, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg hadde truffet, på Braemar, sommeren før.

Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.

Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.

I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.

En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.

De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).

Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.

Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.

Så jeg trengte bare penger til mat.

Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.

Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).

Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.

Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.

Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.

Og det sa han at det var da.

Han hadde jo 'gura' sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.

Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.

Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.

Og støvsugd og sånn da.

Så privatlivet mitt var litt begrensa der.

Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.

Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.

Det kan lett bli litt 'svett' da, vil jeg nå si.

Nesten som å få seg en ny familie.

Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.

Så er det vel kanskje en ny sånn 'husvert-familie' da.

En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.

Men men.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.

At de damene skulle besøke meg.

Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.

(Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.

Noe sånt kanskje).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.

Sånne ting.

(Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).

Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.

Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.

Den første kvelden, så prata vi mest.

Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.

Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.

Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.

Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.

Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.

Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.

Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.

Dette var jo noe som hu selv hadde 'hypet', ombord på Braemar da.

Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.

(Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).

Hu så også gjennom brevene mine.

Og sa det, at 'jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn'.

Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).

Venninna var slank og hadde lyst hår da.

Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer 'dundrete' vel, (må man vel si).

Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).

Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.

Og hu skulle ringe til noen.

Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.

Det var greit for meg.

Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.

Så det var helt greit liksom.

(Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.

Det kunne kanskje virke sånn.

Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var 'sjefen' hennes da.

Hvem vet).

Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.

Så sa jeg at 'nå er det rett til høyre'.

(For å gå til Abildsø-kiosken der da).

'Ja', svarte hu Caroline da.

Også mente hu at jeg hadde sagt, at 'nå er det rett i høyet'(!)

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).

Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.

Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.

(Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).

Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.

Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.

Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.

Før vi dro på byen.

Mens vi hadde på oss dress, osv.

Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.

Som hadde svart på en utleie-annonse vel.

Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.

(Må man vel si).

Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.

(Noe sånt.

Selv om jeg hadde gjester).

Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.

(Noe sånt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.

(Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).

Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt 'selvmords-speil' da, (mente jeg).

Hvor det var vanskelig å se bra ut da.

På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.

Noe sånt.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.

Hu mente at 'In Between Days', var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.

Og hu var også glad i sangen 'Belfast Child', av Simple Minds vel.

(Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.

Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.

Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).

For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.

Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.

Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.

Og like spesielt sanger som 'Where were you hiding When the Storm Broke' og 'the Stand'.

The Stand hadde en tekst som gikk sånn her 'meet your maker', (altså 'møt din skaper' da, tolket jeg det som).

Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.

De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.

(Den bak Oslo City der).

Og vi spiste burgere der da.

Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.

Ned mot fjorden der.

Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.

(Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.

Det var det nok, forresten).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.

Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.

Vi var veldig tidlig ute.

Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.

Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.

De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.

Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.

Eller kameratene hans sa det.

Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.

Mens de ventet på the Alarm da.

Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.

Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.

Jeg kjeda meg også ganske mye der.

Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.

Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.

Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.

(En som var ute og jogga).

Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).

Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.

Og jeg gikk inn ved kantina der.

Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.

Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.

Min fetter, Ove Olsen. fra Son.

Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.

Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.

(Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.

Men jeg måtte bare finne på noe da.

For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.

Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).

Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).

Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.

Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en 'Bibel-høgskole' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.

Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.

Mike Peters kjente henne igjen.

Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.

Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het 'Rain in the Summertime', (eller noe sånt), ligna litt på en '7-up'-reklame da, som hu sa.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.

Noe jeg gjorde da.

Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.

Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.

Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.

(Noe sånt).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.

Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.

Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).

De hadde vært mye konserter før.

Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).

Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.

(Noe sånt).

Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.

Ihvertfall noe med musikk vel.

Noe sånt.

Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.

Men jeg hadde ikke så mye penger.

Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.

(Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).

Og den plata syntes hu visst at var bra da.

Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.

For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.

(Mener jeg at det var).

Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.

(Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).

De sangene var 'Lions' og 'Christian Says' da.

Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).

Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.

For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.

Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.

(Eller noe).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skulle jo ikke på konserten.

Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.

Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.

Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.

Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.

Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.