Min Bok 2 - Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)

Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.

(Da hu trodde at jeg snakka om å 'hoppe i høyet', når jeg snakka om å gå til høyre).

Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.

Så sa jeg at, 'der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud'.

Og liksom pekte da.

(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).

Men da sa ikke Caroline noe særlig.

Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.

Men men.

(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.

De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.

Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.

Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.

(Og som var den siste t-banen da).

Og så ta den til Ryen.

(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).

Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.

Noe som var bare et kort stykke da.

Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.

Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.

Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.

Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.

Husker jeg.

At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).

Så skrudde han ikke på taksameteret.

Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.

Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.

(Uten at taksameteret ble skrudd på da).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.

Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.

Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.

Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.

Som jeg hadde avtalt.

(Var det vel).

Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.

Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.

Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.

Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.

Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.

Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.

Det var de 'kommunist-venninnene', til søstera mi da.

(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.

Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.

Sommeren 1988, eller noe, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De jentene hadde reke-party der.

Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.

Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.

(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Så dro jeg hjem til Abildsø da.

Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).

Og da de Alarm-damene kom hjem.

Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.

De damene var i godt humør.

Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.

(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.

At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.

Eller noe sånt.

Dagen før vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.

(I min Super Singel vannseng da).

Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).

Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.

(Hu lå liksom og viste seg fram da).

Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.

Så jeg fikk jo 'benner'n' da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.

Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.

Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.

I vannsenga mi der da.

Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).

Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).

Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).

Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.

Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.

Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.

Så jeg sa ikke noe da.

Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.

Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.

Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.

For å vaske pikken min i vasken der da.

For jeg var redd for å få Aids da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.

Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.

(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).

Noe sånt.

(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?

Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var kanskje det.

Men men.

De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.

Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).

Så jeg dro til Sand da.

Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.

Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).

Også tok jeg det neste toget derfra da.

Til Drammen da.

Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.

For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).

Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).

Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).

Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.

Så det var en 'bra timelønn', som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).

(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.