Min Bok 2 - Kapittel 27: Enda mer som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

Jeg var på besøk hos Axel og dem, i Høybråtenveien, på Furuset.

(De bodde i en terrasseblokk der, i klassisk 'Groruddalen-stil').

Cirka en gang i måneden kanskje, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Jeg husker at den andre gangen jeg dro opp dit.

(Var det vel).

Så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), til meg.

At, 'det kjører en politibil forbi her i 'gangveien' nå'.

'Du har vel ikke noe 'utestående' med politiet?'.

Nei, da måtte jeg bare glise.

For jeg hadde jo ingenting på rullebladet, og var jo bare en av de dyktigste studentene på NHI, og ikke noen slags kriminell på flykt fra politiet, eller noe sånt, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Pia og jeg, var på besøk, hos Axel og dem.

Så fortalte Axel sin stesøster, Kirsten, (som jeg seinere fikk vite om, at het Ancona, til etternavn, og at faren var fra en mafiafamilie, i USA, hvor Mette Holter hadde gått i 'hotpants', på sine yngre dager, sammen med ei storvokst amerikansk brunette, ved navn Vicky/Victoria, som seinere flytta til Trondheim).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kirsten fortalte til Pia og meg, at hu hadde pleid å ta med Axel på McDonald's og sånn da.

Så Pia og jeg, vi skjønte det, at det liksom var forventa av oss og da.

Å ta med Axel, (som var en attpåklatt), med på McDonald's og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg dro med Axel på McDonald's, i Nedre Slottsgate der da.

(Det var den som ligger i en sidegate til Karl Johan der.

Den McDonalds-en, som var den første i Norge, mener jeg.

Hvis det ikke var den McDonald's-en, i Torggata, som vi var på da, det er mulig).

Og hva klarte Axel?

Jo, når vi kom tilbake til Furuset igjen, med T-banen.

Så fortalte Axel det, at han hadde glemt igjen ranselen sin, nede på den McDonalds-restauranten, nede i Sentrum da.

Så da måtte jeg ta T-banen ned til Sentrum enda en gang, for å finne ranselen til Axel, på McDonald's da.

Sånn at jeg ikke skulle få kjeft av Axels far, (min tidligere stefar), Arne Thomassen og hans nye dame Mette Holter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia inviterte meg også med på kino, de gangene, som hu skulle ta med Axel på kino.

Så jeg så 'Døden på Oslo S', og vel også 'Hjemme Alene', (tror jeg), sammen med Pia og Axel, dette skoleåret.

På Saga Kino, var vi vel, for å se den Hjemme Alene.

Og Døden på Oslo S, den så vi vel muligens på Klingenberg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra da vi gikk og så på den Døden på Oslo S-filmen.

Så husker jeg det, at min søster Pia, hu liksom studerte meg da.

Mens hu pene Lena, var på lerretet.

Mens hu Lena var naken, i filmen da.

Hu fikk jeg visst ikke lov til å se på, av Pia, skjønte jeg.

Hva skulle jeg gjøre da?

Skulle jeg lukke igjen øynene?

Var jeg for gammel til å se den filmen?

Skulle ikke jeg som fremdeles var tenåring selv, få lov til å se på en naken tenåringsjente, som var med i en vanlig film, på kino?

Her synes jeg at Pia gikk for nærme meg.

Pia syntes at det var mer spennende å se på meg enn å se på filmen, husker jeg.

Så da er nok noe gæernt, vil jeg si.

Da er nok ikke min søster Pia så veldig normal, tror jeg.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så viste Axel meg, skolen sin, på Majorstua.

Da satt vi oss ned, på trappa, utafor Majorstua T-banestasjon der, for å slappe av litt vel.

(For jeg skulle vel ta meg en røyk, tror jeg).

Og da var det en sprøytenarkoman der, som begynte å tigge om penger, (eller noe).

Eller, han ville ha et sigarettfilter av meg.

(Eller noe).

Som han ville bruke, mens han dreiv og stelte et rundt sår, som han hadde i armen, som han brukte for å sprøyte heroin i, tror jeg.

Mens han satt like ved siden av Axel og meg der da.

Så jeg fikk jo omtrent sjokk, (husker jeg), da jeg så det såret, som han narkomane hadde, i armen.

Og jeg begynte vel å bable om at han burde gå til lege, eller noe, med det såret da.

Så Oslo er nok egentlig ikke noen særlig egnet by, å ta med sine 8-9 år yngre småsøsken ut i.

Mens de fortsatt går på barneskolen, osv.

(Eller på spesialskole da, som Axel gikk på, på Majorstua).

Nei, Oslo er en veldig tøff by.

Og jeg har jo vært litt i byer som Brighton, London, Weymouth, Basel, Frankfurt, Amsterdam, Paris, Frankfurt, Berlin, Sunderland, Liverpool, osv.

Men jeg kan ikke huske å ha sett en like tøff by, som Oslo, noen andre steder, i Verden.

(Kanskje med unntak av Nurnberg.

Hvor jeg bare var på hotell en natt, men likevel).

Dette at en sprøytenarkoman viste fram et hull han har i armen, til en tenåring som tar med lillebroren sin ut på McDonalds, (og sånn).

Det tror jeg nok at bare kunne ha skjedd i Oslo.

Så Oslo er nok en hard by.

Og Axel, som gikk på spesialskole, i mange år, midt oppi all den her 'dritten', i Oslo Sentrum.

Han må nok ha blitt rimelig 'herda' av det, vil jeg nok tippe på.

(Hvis jeg skulle gjette ihvertfall da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som skjedde, da jeg avtalte det, at jeg skulle leie et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, i skoleåret 1990/91, (da jeg hadde et friår, fra NHI).

Det var sånn, at jeg var på et besøk, hos Holter og Thomassen og dem da, våren 1990, (må det vel ha vært).

Da nevnte Holter og Thomassen noe som var ukjent for meg.

Nemlig at de hadde diskutert med Pia, om hu skulle bo hos dem, og hjelpe dem, og passe på Axel, (som gikk på spesialskole, og var litt vanskelig å ha med å gjøre da vel).

Men så hadde vel ikke Pia ønsket dette likevel.

Noe som vel var logisk, for Pia var jo ikke ferdig med videregående enda.

Hu gikk jo fortsatt i andre klasse, på Drammen Gym, våren 1990.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte vel da, at jeg var på utkikk, etter et billig sted å bo.

Og så spurte jeg vel om det, om jeg kunne få leie dette rommet da.

For jeg visste at Arne Thomassen og Mette Holter, hadde dårlig råd, siden Arne Thomassen nettopp hadde gått konkurs, med en kakefabrikk, ute på Rasta, i Lørenskog.

(Eller, Mette Holter og Arne Thomassen, de fortalte meg det, at noen 'sleipe folk', hadde fralurt Arne Thomassen den kakefabrikken, ute i Skårer/Rasta, ved å få han til å skrive under på noen papirer, som seinere viste seg å være noe slags svindel, (eller noe), vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg kunne prøve å passe litt på Axel og, etter jobben, og sånn da.

(For planen min var å få meg en jobb da, for å spare opp penger, til det andre året, på NHI da).

Men dette var liksom ikke hovedavtalen vår da.

Hovedavtalen var at jeg skulle leie et rom av dem, (Kirsten sitt gamle soverom, som stod tomt der), for 1000 kroner i måneden da.

Fra høsten 1990.

(Og ut det studieåret, som jeg hadde friår, mener jeg at det må ha vært, at vi avtalte).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i slutten av juni, i 1990.

Så hadde jeg fått faren min, til å dukke opp, fra Drammen.

For jeg skulle jo flytte fra Abildsø, på den her tida.

Og da hjalp faren min meg, og kjørte med alle tinga mine, til Thomassen og Holter, på Furuset da.

Faren min kjørte feil, og fant ikke veien.

(Enda han vel må ha vært der før, for han leverte køyesenger der engang, når jeg var med, mener jeg å huske).

Men jeg hadde sitti på litt med Axel og dem.

En gang så satt jeg på med dem, hjem til Abildsø, osv.

Etter at de hadde vært ute på et senter, i Akershus, hvor Mette Holter insisterte på at jeg skulle være med.

Hvor deres bekjente 'Veske-Bjørn' hadde butikk, tror jeg.

(Ihvertfall så var vi i en veskebutikk, eller noe, der, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Axel nevnte hele tida Alfaset.

(Av en eller annen grunn).

Og det var der som faren min kjørte feil da.

Men jeg fikk faren min til å kjøre opp til Gamle Strømmsvei der, (heter det vel).

Og så til Høybråtenveien den veien da.

For det var sperra for trafikk, hvis man kjørte om Haugenstua, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg nevnte også det, for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

At jeg skulle flytte til Furuset da.

Og da sa Pia fra Korea, til Lill da, at 'hvordan er det på Furuset, du som har vært der?'.

'Masse deilige gutter og jenter', svarte Lill da.

(Til hu Pia fra Korea da).

Så Lill og Pia fra Korea.

De var tydeligvis ikke på linje med Lene fra Abildsø-gjengen.

Som hadde sagt det, (på rundt den samme tida), husker jeg, (som jeg skrev om, i et av de forrige kapitlene), at Furuset var et ganske tøft sted da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde fortsatt noen ting, det første studieåret, som jeg bodde i Oslo.

Disse tingene tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.