Min Bok 2 - Kapittel 7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)

En gang, i mai 1990, må det vel ha vært.

Så gikk jeg og en annen student, ved NHI, (en kar fra Nesodden, med mørkt hår vel).

Vi gikk oppover Karl Johan, fra Jernbanetorget, og i retning av Slottet da.

(For han fra Nesodden skulle vel ta Nesodden-ferja, og jeg skulle vel i en platebutikk, kanskje.

Noe sånt.

Det var forresten ikke sånn, at jeg pleide å gå gjennom Oslo, sammen med han karen fra Nesodden, så veldig ofte.

Det var vel bare den her gangen vel).

Og ikke langt unna Burger King, nederst i Karl Johan.

(Kan det vel ha vært).

Så møtte vi Lill og Pia fra Korea da.

Så jeg hang meg vel på de.

Ihvertfall så inviterte dem meg ut, på Cafe Sjakk Matt, lørdagen etter da.

Jeg møtte dem på Cafe Sjakk Matt da, som lå nedover mot Aker Brygge der, cirka.

Der drakk vi øl, utafor vel.

Og en kar, som gikk forbi, på vei til Aker Brygge.

Han sa til vennene sine, (husker jeg), at han alltid hadde drømt om å dra på Cafe Sjakk Matt, og så 'se på hvordan folk som er der nå'.

Lill så kanskje litt shabby ut, det er mulig.

Hu var bleik, med farget hår og mørk sminke rundt øynene vel.

Pia fra Korea, var jo adoptert, fra Sør-Korea, tror jeg.

Så hu så vel ikke helt mainstream ut, sånn sett da.

Mens jeg selv vel så rimelig mainstream ut, tror jeg.

Pia fra Korea krangla med Lill, om at hu skulle ha meg, den natta da, eller noe.

Noe sånt.

Og jeg var jo alltid klar for litt sex, som student osv., så det nekta ikke jeg for, akkurat.

Da vi tre nettopp hadde begynt å gå derfra, i retning av Vahls gate, så stoppa en bil, full av unge mannfolk, (antagelig fra utafor Oslo et sted vel), og spurte meg, om hva jeg gjorde sammen med de to jentene.

'De er vennene mine', sa jeg.

(En annen gang så lovte jeg også Lill og Pia fra Korea, forresten, at hvis jeg ble rik noen gang, (noe jeg håpet på da, at jeg skulle klare å finne opp et genialt dataprogram, eller noe), så skulle jeg spandere en god del på dem da.

Jeg hadde ikke så mye penger, som student.

Så jeg syntes at jeg måtte nesten love dem at jeg istedet skulle spandere, hvis jeg ble rik da.

Noe jeg ikke kan si, at jeg noen gang har blitt.

Men men).

Da vi kom bort på Grønland, (var det vel), så hang to karer seg på oss.

Og Lill slapp dem inn, i Vahls gate der da.

Det var en gutt, rundt 19-20 år vel, som fortalte oss, at han var sønnen til en som solgte et japansk bilmerke, i Norge.

Og han forklarte at kameraten hans, det var en bodyguard, som han hadde, som faren hans betalte for.

Og at det beste de visste, det var å gå rundt i horestrøket, og banke opp halliker.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia fra Korea fortalte meg vel det, at det var litt 'turn-off', det som hadde skjedd, med at vi fikk selskap av disse litt brautende unge mennene vel.

Noe sånt.

Likevel, så ble det til det, at jeg ble med Pia fra Korea, til hennes nye leilighet.

(For hu fikk seg en egen leilighet, og flyttet fra Lill, i Vahls gate, midt i det her skoleåret da).

Den nye leiligheten hennes lå på Sinsen, og det er mulig at vi tok taxi opp dit da.

For det er et stykke fra Grønland til Sinsen da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg fikk ligge i senga, sammen med hu Pia fra Korea da.

Og hu lå i underbuksa og BH vel.

Og jeg hadde jo så godt som blitt lovet sex, fra henne, på Cafe Sjakk Matt da.

(Ihvertfall sånn som jeg kunne skjønne det).

Og jeg var vel rimelig full enda og, av øl-en fra Cafe Sjakk Matt der.

Så jeg ble vel litt innpåsliten, og begynte å klå litt på hu Pia fra Korea, i senga der da, husker jeg.

Men hu ville ikke ha noe sex da, skjønte jeg, etterhvert.

Så jeg bare ga meg, og sovna da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, som var like før 17. mai vel.

(Hvis det ikke var 17. mai).

Så gikk Lill og jeg, opp til Pia fra Korea.

(Hvis dette ikke var dagen etter 17. mai da).

17. mai, så husker jeg ihvertfall det, at Pia fra Korea, Lill og meg, vi satt på en plen, utafor Stortinget der, og leste i en russeavis.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den dagen, så klagde vel hu Pia fra Korea, mener jeg, på at jeg hadde vært innpåsliten da, til hu Lill da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dagen etter der igjen vel.

Så dro Lill og jeg, opp til Pia fra Korea, med trikken antagelig vel.

Men da ville ikke Pia fra Korea bli med ut, av leiligheten sin.

For da hadde hu en ny kavaler på besøk da, skjønte jeg.

Så hu hadde altså hatt sex med en annen kar istedet da, skjønte jeg.

Så da ble jeg litt molefonken, husker jeg.

(For jeg hadde jo liksom blitt lovet sex av henne, må jeg vel nesten si.

På Cafe Sjakk Matt der).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og en gang, noen uker etter det her vel.

Så var Magne Winnem, Pia fra Korea, (og muligens Lill vel), og meg da.

Vi var ute på byen, i Oslo.

Vi satt på et utested, ovenfor Maliks, nederst i Karl Johan der.

Og drakk øl vel.

Jeg spurte Pia fra Korea, om hvorfor hu hadde vært så 'luremus' da, mot meg, (mens også Winnem satt der da, mener jeg).

(Jeg brukte vel ikke uttrykket luremus antagelig, (fordi det vel ikke var et vanlig uttrykk, i 1990), men det var det jeg mente da).

Og da svarte Pia fra Korea, at 'noen ganger er det morsomt å se hvor langt man kan gå'.

Noe sånt.

Så jeg var ikke i så bra humør, på denne byturen da.

Så jeg tok meg en tur ut i Karl Johan, husker jeg.

Og sneik meg forbi vakta, på Manhattan, (som seinere har skifta navn til Underhuset vel).

Men jeg var full da.

Så jeg datt ned hele trappa der, husker jeg.

En trapp som gikk litt i sirkel vel.

Og noen damer kom etter meg, og sa at vakta ville prate med meg.

Men det blåste jeg i da.

For jeg ville vel ha en pause, fra Pia fra Korea, og Magne Winnem, og dem.

Så jeg gikk vel og kjøpte meg en halvliter, på Manhattan, kanskje.

Før jeg dro tilbake til Winnem og dem da.

Og fortalte det, at jeg hadde detti ned trappa på Manhattan.

Manhattan var et av stamstedene, til Winnem og meg.

Vi pleide å gå ut, i Oslo, nesten hver helg, ihvertfall før Winnem dro i militæret, på begynnelsen av 1990.

Så det er mulig at vakta lot det passere, at jeg sneik meg inn der.

Det er mulig at han kjente meg igjen.

Hva vet jeg.

En gang, så møtte jeg forresten to finske damer, på Manhattan der.

Helt i begynnelsen av dette skoleåret.

Jeg skulle liksom møte hu ene igjen, dagen etter, i Karl Johan da.

Men hu dukka ikke opp der.

Men en del uker seinere, så møtte Winnem og jeg, disse damene igjen, på Marylin.

(Der hvor det seinere ble det alternative utestedet, (må man vel kalle det), So What).

I Grensen der.

Jeg spurte hu finske dama, om hvorfor hu ikke hadde møtt meg, i Karl Johan der, som avtalt.

'No', (eller noe), svarte hu bare da.

Det var vanskelig å få noen særlig god forklaring, på det her, fra henne.

Av en eller annen grunn.

Hu snakka jo ikke norsk, og jeg snakka jo ikke finsk.

Så det er mulig at det var derfor.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem og jeg, vi kom forresten nesten alltid, gratis inn, på Marylin.

Vakta der, sa en gang, at vi kunne bare hilse fra den og den da.

Også kom vi gratis inn der.

Av en eller annen grunn.

(Noe som var greit etterhvert, dette skoleåret.

Siden Winnem var i militæret da, og jeg var student.

Så vi hadde ikke så god råd, etterhvert, dette skoleåret da.

Ihvertfall hadde ikke jeg det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når Winnem og jeg, dro ut på byen, på Manhattan eller Marylin, (eller andre steder, i Oslo).

Så pleide vi nesten alltid å gå i dress da.

Så vi var nesten som japper, vil jeg nesten si.

Winnem hadde vel også stresskoffert, mener jeg såvidt å huske, på den her tida.

Vi pleide også å kjøpe pizza, på Pizzabussen, som stod ovenfor Oslo Spektrum der cirka.

Ved Gunerius og vel.

På en parkeringsplass der.

Han som lagde pizza-ene, var en svenske vel.

Og han klagde på at han ikke fikk vaska seg, mellom at han tok på pengene og lagde pizza-ene.

Noe muligens Winnem hadde tatt opp vel.

Noe sånt.

Men men.

Jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, der jeg leide, (av familien Jorås), på Abildsø, så jeg var ganske ofte på den her Pizzabussen da.

Oftest sammen med Winnem, (eller min tremenning, Øystein Andersen og vel, noen ganger), for det var litt flaut, å sitte utafor Oslo Spektrum der, å spise pizza, aleine, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og en gang, så traff Winnem og jeg, to damer, inne på Oslo City vel.

Som ble med oss, for å spise pizza, utafor Pizzabussen da.

Og disse damene, de ble også med oss, på Manhattan da.

Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

For de damene møtte en ny kavaler, inne på Manhattan der vel.

Og det var vel Winnem som hadde mest draget, den dagen, tror jeg.

Så han tøffingen rappa vel dama til Winnem, tror jeg.

Noe sånt.

Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.

I Karl Johan, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde også mye mer, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.

Noe jeg skal prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.