Dette er filmet i Ulvika, som er en strand, som er like ved Bergeråsen, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok)

Peanuts & Jellybeans from maida hals on Vimeo.

PS.

Og her er det noen som vil bygge bro da.

Noe som jeg synes er litt trist, for jeg synes at det stedet er ganske fint.

Men men.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Enda mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/for-eksempel-hvis-turid-sand-hadde-hatt.html

PS 4.

Mer om musikkvideoen, fra Svelvikposten.no:



http://svelviksposten.no/kultur/far-vise-videoen-og-deltar-i-kortfilmfestivalen-i-grimstad-1.7200642

PS 5.

Ulvika, den er visst fin nok, til å lage musikkvideoer i.

Og Ulvika, det er bare cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, på Bergeråsen.

Men da jeg skulle feire 18-årsdagen min, sommeren 1988, og hadde bedt to kamerater fra Larvik, (Frode Kølner og kameraten hans).

Så ville de to og søstera mi absolutt dra til Sandvika, som er en mer kultivert strand vel, og som vel ligger over grensa til Sande kommune.

Enda jeg så og si aldri pleide å dra dit.

Og jeg ble stressa så mye, så jeg fikk ikke kjøpt meg øl og pizza, engang.

Enda det var min fest liksom.

Hvis de hadde sagt til meg, at de hadde lyst til å se fjorden, for eksempel.

Så kunne jeg dratt dem med en kort tur til Ulvika.

(Jeg møtte dem borte hos bestemor Ågot, (på Sand), for det var lettere for dem å finne fram dit).

Også kunne vi kanskje ha dratt innom butikken, på Sand, på veien bort.

Sånn at jeg hadde fått kjøpt meg øl, osv.

Men siden jeg ble dratt med, mot min vilje, til Sandvika.

(Som Pia og/eller bestemor Ågot vel må ha nevnt, som en fin strand da).

Så ble jeg stressa, og lurte bare på hva som skjedde.

For jeg var ikke så vant til å bli dratt med, på ting jeg ikke ville selv da.

Så jeg ble skikkelig 'overkjørt' da, og fikk ikke engang stotra fram, at jeg ikke hadde fått kjøpt meg øl.

Så ivrige var de her Larvik-folka og søstera mi Pia, på å få dratt til Sandvika da.

De var liksom dominerende og nesten støyende/masende, (og nesten litt maniske, kan man vel kanskje si), da, vil jeg si.

(Og jeg gikk nesten inn i sjokk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.