Min Bok 2 - Kapittel 91: Enda mer fra Ungbo

Av Magne Winnem, så fikk jeg en innflyttingsgave, da jeg flytta inn på Ungbo, husker jeg.

Og det var et tremåneders-abonnement på Dagsavisen.

(Enda jo både Winnem og jeg hadde vært på kurs og jobba, (med råd under finpussinga av programmet, før valget i 1991), for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata.

Dagsavisen var jo bare Arbeiderbladet som hadde skifta navn.

Men men).

Men Winnem sa vel at det var fordi abonnementet var så billig vel, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis jeg husker det riktig, så kunne det hende, at Magne Winnem og dama hans Elin, kunne være på besøk hos meg, på Ungbo.

Men det var vel ikke så ofte kanskje.

Jeg var vel like ofte på besøk hos dem da vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen og Glenn Hesler, var også en del på besøk hos meg, på Ungbo.

Oftere enn Winnem vel.

For eksempel, så mener jeg å huske det.

At en gang, som søstera mi Pia, vaska for meg, på Ungbo.

Så var Glenn og Øystein på besøk hos meg der.

Muligens sammen med Bengt Rune og Kalle, fra Biljardhallen, på Skårer.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men de besøkene, til Øystein og Glenn, de kunne noen ganger også inneholde dramatikk.

Det var en TV-serie, som gikk på NRK, på lørdagene, (var det vel), på den her tida.

Og den TV-serien, den ville Glenn Hesler så gjerne se da.

Ble det prata om, mens han og Øystein Andersen og jeg, var ute og kjørte et sted da, i bilen til faren til Øystein vel.

Og da sa vel jeg, (som kanskje var litt selskapssjuk), at vi kunne se det TV-programmet, hjemme hos meg, på Ungbo.

Også dro vi til Ungbo da.

Og når vi tre, satt i stua der, og så på det programmet.

Så dukka Wenche opp der, og ville se på et annet TV-program da.

Og da var jeg liksom 'gentleman' da, og sa at det var greit.

Men da klikka Øystein og Glenn.

De ble drit forbanna på meg.

De bare reiste seg opp og dro derfra.

Og de starta etter dette en slags boikott av meg.

Det vil si at de ikke ville ha noe med meg å gjøre.

I et halvt år, eller noe, etter dette.

Og Magne Winnem, han hadde jo fått seg dame, (Elin fra Skarnes).

Så da hadde ikke jeg egentlig ikke noen kamerater, i store deler, av dette første året, som jeg bodde på Ungbo.

Så jeg ble jo deppa, og hadde problemer med døgnrytmen, osv., husker jeg.

Jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til forelesningene, på NHI, (husker jeg. Ihvertfall ikke i perioder, når det var mørkt ute, osv).

(Jeg husker at noen dager, så var det eneste jeg gjorde, å dra til ICA, på Tveita, med T-banen, for å handle der.

For jeg var ikke så glad i den den Prix-butikken, som var på senteret, på Ellingsrudåsen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk inn i en depresjon, må jeg nok si.

Så i årene etter dette, så tenkte jeg enkelte ganger sånn, om høsten.

At nå må jeg passe meg, så jeg ikke går inn i en sånn fæl depresjon igjen.

For disse månedene, det var en ganske tung og fæl tid, husker jeg.

(Den siste tiden som jeg gikk på NHI.

Ihvertfall vintermånedene, av det skoleåret).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde også en konflikt, med bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), dette skoleåret.

For jeg hadde så mange fag, som jeg måtte klare, på NHI.

(For jeg hadde vel et fag ekstra og, som jeg ikke hadde tatt, det første året, på NHI.

Noe sånt).

Så jeg spurte bestemor Ingeborg, i noen brev, om jeg kunne få noen penger av henne, i støtte, siden dette var det siste året mitt, som student.

Men det ville hun ikke gi meg da.

Hu mente at jeg måtte spørre faren min.

Men det ville jeg ikke, etter det som hadde skjedd, når Pia sa det, da jeg bodde på Abildsø, at faren min hadde sagt det, at han ikke trodde at det var meninga, at han skulle betale husleia, hver måned.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker det, at jeg viste Øystein og Glenn, et brev, fra bestemor Ingeborg, en gang, på Ungbo der.

Og at jeg klagde til Øystein og Glenn, på bestemor Ingeborg da, siden hu ikke ville gi meg noen penger, for å hjelpe meg, dette siste året, som student da.

Men de svarte vel ikke, hva de syntes selv, om dette brevet.

Men jeg viste dem et av de brevene, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen lørdag, (eller egentlig natt til søndag), så satt Glenn, Øystein og meg, i stua på Ungbo der.

Og spilte black-jack, som vi alle tre hadde dilla på, (må man vel si).

(Glenn og Øystein ga meg liksom en 'hjemmelekse', en gang, at jeg måtte lære å stokke kortstokken, på en sånn spesiell, kul måte, (som jeg ikke tror jeg klarer å forklare).

Og da lærte jeg meg det, en gang, som jeg satt aleine hjemme, på Ungbo der vel.

For å liksom prøve å imponere Øystein og Glenn da.

Eller for å vise at jeg klarte å stokke kortene sånn jeg og.

Eller for å se hva de ville si kanskje, hvis jeg lærte meg å stokke kort på den spesielle måten, som de prata om).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det som skjedde da, det var at i 3-4-tida kanskje, en natt til søndag.

Mens Øystein, Glenn og jeg, satt og spilte black-jack, om mynter.

(Hele kvelden/natta da).

I mangel av noe bedre å gjøre, må man vel si.

Jeg var vel selskapssyk kanskje.

Jeg var ikke så fan av å spille black-jack liksom.

Men det var artigere enn å sitte aleine hjemme liksom.

Noe sånt tenkte jeg vel.

Vi tre var liksom en gjeng da.

Og noen ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var artig.

Som Trivial Pursuit.

Og andre ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var, (mer eller mindre), døvt.

Som Street Fighter-spilling, eller biljard, for eksempel.

Det var vel mest Øystein og Glenn som fikk vilja si vel.

Vi dro jo aldri ut på byen og sjekka damer og drakk øl, for eksempel.

Noe vi vel hadde gjort, hvis jeg fikk bestemme, (for å si det sånn).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men mens vi satt der da, i stua på Ungbo, en natt til søndag, Øystein, Glenn og jeg.

Så kom plutselig Wenche inn døra.

Og hadde med seg en hardbarka MC-kar.

I 40-50-åra vel.

For Wenche dro noen ganger på en MC-klubb, som lå nede ved Alfaset, (eller noe sånt), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han MC-karen, han gikk inn i stua da.

Men han var jo ikke min kamerat liksom.

Og Øystein og Glenn, de sa ikke noe.

Og jeg sa heller ikke noe da.

For Wenche presenterte ikke han MC-karen da.

(Før hu og han gikk inn på rommet hennes da.

For å ha sex da sikkert.

Vil jeg nok ganske sikkert tippe på.

Jeg tror ikke at de skulle se på frimerkesamlingen hennes akkurat, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen uker/måneder etter det her.

Så ble det vel slutt mellom Wenche og Kjell Arild, mener jeg.

Jeg spurte vel da Wenche, om de ikke var et par lenger.

Og da svarte Wenche det, at, 'det har vært problemer mellom Kjell Arild og meg, i det siste, noe du kanskje har merka'.

Noe sånt.

(Og dette sa hun ikke på en trist måte.

Men med en glad eller likegyldig/overfladisk tone, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kan også ta med om Magne Winnem sin 22-års-dag, i januar 1992.

Han jobba jo da som butikksjef, på Rimi Munkelia, på Lambertseter.

Og jeg hadde vært invitert dit, for å se på butikken, en gang.

Winnem stod i brusavdelingen, like etter inngangen der, og spurte om dette ikke så fint ut der.

Jeg jobba jo på OBS Triaden, som kanskje var et av Norges fineste hypermarked, (med marmorgulv, osv.), så jeg svarte vel ikke så mye, tror jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den lørdagen, som bursdagsselskapet til Magne Winnem var.

I leiligheten over Rimi Nylænde det, på Lambertseter.

Så jobba jeg hele dagen, på OBS Triaden, husker jeg.

Når jeg kom på jobben der, så gikk jeg av bussen, på den siden av Triaden-senteret, som vendte mot Hydro-Texaco-stasjonen, på Rasta der, husker jeg.

Og da gikk jeg inn i senteret, den inngangen som også vendte mot den bensinstasjonen da.

Og så gikk jeg ned en trapp, som kanskje var en branntrapp, eller noe.

Og så var jeg like ved garderobene, til OBS Triaden der da.

Jeg behøvde vel bare å trykke en kode, på en dør, eller noe sånt, tror jeg.

For å komme meg inn til den gangen, der hvor spiserommene, garderobene og kontorene, osv., på OBS Triaden lå da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien, da jeg gikk gjennom Triaden-senteret der, før jobb.

Så gikk jeg forbi en dyrebutikk, husker jeg.

Og de hadde tilbud på gullfisker, eller om det var slørhaler, som tante Tone, hadde vært så glad i, på Bergeråsen, på 80-tallet.

Så da Magne Winnem hadde bursdag, så visste ikke jeg, hva jeg skulle kjøpe.

Men jeg prata med Helene, som var kassaleder fortsatt da, (på OBS Triaden).

I januar 1992 da.

Om at jeg skulle kjøpe en sånn gullfisk, i pausen da.

Også kjøpte jeg en sånn gullfiskbolle og en gullfisk da, til Magne Winnem da, i spisepausen min, på OBS Triaden der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Magne Winnem var vel ikke ordentlig sammen med Elin enda da, tror jeg.

For han hadde vel nettopp flytta inn, i Nylænde der vel.

Så det er mulig at dette var innflyttingsfesten, til Magne Winnem.

(Og ikke 22-års-festen).

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg tenkte vel sånn, at hvis Winnem hadde en gullfisk der, så ble han ikke så alene, i leiligheten sin da.

Så jeg visste ikke det da, at Elin Winnem skulle flytte inn der.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tok T-banen, til Brynseng vel, etter jobben da.

Og så Lambertseterbanen, til Lambertseter da.

Og det første som skjedde, da jeg kom inn døra, hos Winnem der, i Nylænde da.

Det var at Tim Jonassen, fra Gjerdes Videregående.

Han sa, når jeg kom inn døra der, at, 'det er jo bare Erik jo'.

På samme måte som hu jenta, på festen hans, i Hyggen, russeåret vårt, hadde sagt, om Tim selv da.

At, 'det er jo bare Tim jo'.

Iløpet av den festkvelden, i Hyggen, en gang da.

Så da ble jeg litt sur husker jeg.

For sånn var jeg ikke vant til at folk prata til meg da.

Det var omtrent som å få en på trynet, husker jeg.

Og uten at jeg skjønner hvorfor Tim var så nedlatende da.

Men da var jo hele kvelden ødelagt, må man vel si.

Før den hadde begynt.

Så det var litt lavmål, må jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det at jeg hadde kjøpt gullfisk, det var det ingen som syntes at var morsomt da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

De andre som var på festen.

Det var vel Andre Willassen, Elin Zahl Kristiansen, (het hu vel da, hu som heter Elin Winnem nå, som jeg også har kalt Elin fra Skarnes, tidligere i denne boken).

Også var det Tim da, og meg.

Og det var også en leder, i Unge Høyre der.

Han fortalte det, at han hadde ansatt ei dame, hos Høyre.

For hu hadde vært så god i 'Word Perfect', som han trodde, at hu hadde skrivi, på søknaden sin da.

Men så så han det seinere, (fortalte han), at det var 'World Perfect', som hu hadde skrivi da.

Så han måtte jo ha vært blind omtrent nesten.

(For å være litt slem).

Hvis han ikke kødda da.

Han Unge Høyre-lederen.

Som var en ganske glatt type med blond sleik vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten så var det en distriktsjef i Rimi der, på den festen.

Som het Knut Mørk vel.

Han var en høy og stille kar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så det var ikke sånn at vi også fikk høre noen historier fra Rimi der.

Det var bare den historien fra Unge Høyre, som jeg husker, fra den festen.

Eller vorspielet, (må man vel nesten kalle det), så havnet vi på byen da.

Og om ikke dette var en dårlig nok kveld for meg, fra før av.

Så ble det straks verre.

Vi tok taxi ned til Oslo Sentrum da, (var det vel).

Og i gågate-delen, av Karl Johan, så møtte selskapet min søster Pia.

Som gikk oppover Karl Johan, sammen med en blond ung mann, (som jeg tror at må ha vært Glenn fra Røyken, fra bofelleskapet hennes).

Og Pia fikk han blonde gutten til å tigge penger.

Han gutten var kanskje full eller dopa.

Jeg la noen mynter jeg hadde, oppi hva det var igjen, som han gutten samla inn pengene i.

Mens jeg prata noen ord med Pia da.

For jeg klarte ikke helt å koble det her.

Men jeg var bare glad for å møte noen kjente, (nemlig søstera mi), da.

Som ganske nylig hadde flytta til Oslo da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De andre i selskapet, de stakk fra meg, mens jeg prata med søstera mi da.

Jeg tenker nå, at de kanskje hadde prata om meg, før jeg dukka opp, på festen der.

Om at jeg hadde flytta til Ungbo, osv.

Og at det ble prata negativt om meg der kanskje da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

For Elin fortalte meg det, at alle på festen bare hadde stikki av, (uten å gidde å vente på meg da, mens jeg prata med Pia), bortsett fra Magne Winnem, (og vel henne selv), da.

Så sånn var det.

Så det var kanskje sånn, (for noen), at det var som at jeg hadde fått en sykdom fra bibelen.

Nemlig spedalskhet.

Siden jeg bodde på Ungbo.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så var det sånn, at det var bare tilfeldig, at jeg flytta inn, på Ungbo.

Det var fordi at det ikke ble noe av, at jeg skulle bo sammen med de to Rimi-damene, på Grunerløkka.

Og fordi at Mette Holter maste sånn på meg, om å flytte ut, fra der jeg leide av henne, og Arne Thomassen.

Og fordi, at jeg så noen Ungbo-plakater, på T-banen da.

Så Ungbo, de var i det åpne markedet, må man vel si.

Siden de hadde plakater på T-banen, og sånn, da.

Så for meg, så virka ikke det her med Ungbo så dramatisk da, hvis jeg skal være ærlig.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Selskapet til Winnem, vi endte vel opp på Tut og Kjør, eller et av de andre stedene, i Kirkegata der, husker jeg.

Jeg husker at ei dame, med flosshatt, (eller noe), gikk rundt der, på det ganske lille stedet, som vi var på der da.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men hvorfor Pia tvang en gutt, til å tigge, (sånn som jeg skjønte det, ihvertall), i Karl Johan, en lørdagskveld.

Det veit jeg ikke.

Men sånn var det ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Tim Jonassen, han fortalte vel det, på den her festen.

At han og faren hans, hadde begynt sportsbutikk, på Aker Brygge.

Og at de også hadde begynt en Norway souvenir-butikk, på Galleri Oslo.

Hvor de hadde ansatt en kar, som solgte souvenirene da.

Og, 'han ordner regnskapet og alt mulig han', sa Jonassen da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 2.

Og en gang, et par år etter det her.

Som jeg gikk gjennom Galleri Oslo.

På vei hjem fra militæret, (på dimmedagen kanskje, for da tok jeg en buss, husker jeg).

Så så jeg at Tim, faren vel og han som jobba der, (en eldre kar da), stod i den butikken da.

Og de skulle vel legge ned den butikken da, skjønte jeg.

For den gikk sikkert dårlig da.

Kunne jeg vel tyde på ansiktene deres, sånn cirka, vel.

(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Jeg er ikke sikker på om Tim kjente meg igjen.

Men jeg syntes at dette var pinlig, så jeg bare gikk forbi da.

For døra til butikken var stengt da.

Men jeg så de her folka, gjennom et glassvindu da, var det vel.

Og Tim prata på en streng måte, til han eldre karen, syntes jeg, at det så ut som, da.

Mens han hadde på seg en rar hatt, på hodet da.

Så om Tim var homo?

Siden jentene i Hyggen, kunne prate så nedlatende om han, på festen hans, osv.

Og jentene i klassen vår, på Gjerde, de gjorde også et poeng av, en gang, at Tim klipte seg så ofte, husker jeg.

Men han har jo samboer og sånn nå så.

Så han er kanskje bare original eller snobbete, og at det er derfor at han hadde på seg en sånn rar hatt/lue da, i 1993, eller når det var, som jeg tilfeldigvis så den her episoden, (eller scenen), da.

Hva vet jeg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.