Min Bok 2 - Kapittel 106: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XII

Fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, så husker jeg det, at noen lokale damer, stod og prata sammen, ved kassene, (hvor jeg satt og jobba), i butikken da.

Og da husker jeg det, at jeg overhørte, at de her damene sa, at Matland var kjent for å ha kjekke gutter, som jobba der.

Hvis de hadde lyst til å se noen kjekke gutter liksom, så kunne de bare gå ned til Matland, husker jeg at jeg overhørte, at de her damene, i begynnelsen av 20-årene vel, prata om da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han var jo, (av en eller annen grunn), veldig kjent i Oslo, når jeg flytta dit.

Og vi pleide å dra rundt på alle utestedene i byen, omtrent.

Både i russetida, og i årene etterpå.

Av den grunnen så hadde jeg vært på for eksempel Head On før det ble Head On og på So What før det ble So What.

Og så videre.

Winnem viste meg vel en gang noen utesteder ved Saga kino, tror jeg.

Og en gang, etter at Winnem ble sammen med Elin, (og da ble festbrems, må man vel si).

Så pleide jeg fortsatt å gå en del på sånne pub-til-pub-runder, i Oslo, men da uten Winnem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så gikk jeg og surra på de utestedene ved Saga kino, igjen da.

Og jeg hadde havna på et sted, som jeg prøvde å skjønne, hva det var med da.

(Jeg tror muligens at Winnem hadde 'hypet' dette stedet.

Noe sånt).

Og der jeg stod ved bardisken, og kjeda meg, så stod det også en litt kjedelig utseende mann, (må man vel si), som var 10-20 år eldre enn meg vel.

Og som folk gratulerte og sånn.

Og jeg lurte litt på, hva som var poenget med det her utestedet.

Og på hva som var så spesielt med han karen.

Jeg stod der og kjeda meg da.

Så prøvde jeg å si noe greier til han karen da, som alle gratulerte.

(Dette var et sted som spilte opera vel, av alle ting).

Og han svarte meg, at 'du er jo banal'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje et homsested det her.

Noen lesber prata til meg der og, mener jeg å huske.

(De trøsta meg vel, noen av de, siden jeg kjeda meg så mye der.

Noe sånt).

Og en av lesbene, prata til de andre, om meg, til andre, (hvis jeg husker riktig), og sa noe sånt som, at 'jeg kjenner typen', osv., om meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg var vel ganske full da, og ikke så vant med damer, så jeg lot de vel bare prate dritt om meg da.

For å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere har jeg forresten lurt på, noen ganger, om han som ble gratulert så mye, om det kan ha vært forfatteren Ingvar Ambjørnsen, på et av sine vel sjeldne Oslo-besøk.

Men det skal jeg ikke si sikkert.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, iløpet av første halvdel, av 90-tallet, når jeg oppholdt meg utafor et utested, i Universitetsgata, som vel var Barock vel.

Så satt det ei norsk jente i slutten av tenårene vel, og grein der.

(Ei med mørkt hår vel).

Og noen tøffe utlendinger, sa til henne, at hu måtte bli med, en bestemt utenlandsk unggutt hjem da.

Jeg turte ikke å si noe, for Oslo var nesten dominert av utlendinger, syntes jeg.

Så jeg tenkte at det var sånn, at hvis jeg begynte å krangla med en eller tre av dem, så fikk jeg sikkert alle de andre etter meg og.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var hos onkel Runar, på tannlegetimer, i 1990, var det vel.

Så nevnte onkel Runar det, at mine to fortenner, som ble skallet av, da Kjetil Holshagen, trøkte hue sitt opp i colaflaska mi, på første halvdel av 80-tallet, på Bergeråsen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

At de fortsatt så små ut.

Onkel Runar hadde nemlig ikke gjort de fortennene mine like lange igjen, som de var, før de ble skallet av da.

Fordi at han, (som han sa), trodde at de andre tennene mine ville bli slitt ned.

Men på begynnelsen av 90-tallet, (altså kanskje 6-7 år etter at de tennene mine ble skallet av), så så fortsatt fortennene mine rimelig korte ut da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da mora mi, (Karen Ribsskog), bodde på Tagtvedt, på begynnelsen av 80-tallet.

Så fikk hu nye pupper, på statens regning, husker jeg.

Hu skulle få løfta/stramma på dem, sånn at de ble mindre som hengepupper da, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Noe som jeg husker at jeg syntes at var rimelig spesielt og litt flaut, å tenke på da.

Men men.

Det at damene opererte puppene sine sånn, det var bare noe man leste om i ukeblader og sånn, (mer eller mindre tilfeldig), syntes jeg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var vel Pia kanskje som fortalte om det her da.

Og da prata jeg vel med mora mi om det da, i andre etasje, i huset dems, i Hestehavna, på Tagtvedt da.

(Mener jeg å huske).

En helg som jeg var på besøk der, fra Bergeråsen da.

(Hvis det ikke var mora mi selv som begynte å fortelle meg om det her da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden, så var det ei ung dame, med mørkt hår vel, som jobba, i spesialvareavdelingen.

(Det var kanskje derfor det var så mye rot med prislappene, på varene der, siden at hu dama kanskje var litt rotete?

Hvem vet.

Hm).

En gang, da det var stille i kassa antagelig, så husker jeg det, at jeg gikk inn i spesialvareavdelingen der, for å finne en pris, eller noe.

Og da stod hu tenåringsjenta, (var hu vel fortsatt), og chatta i en trådløs telefon der, husker jeg.

'Nå kom det inn en høy og kjekk ung mann her', sa hu på telefonen, når jeg kom inn der da.

(Til venninna si da, eller hvem det kan ha vært).

Så hu hadde jeg tydeligvis draget på da.

Men det var ikke sånn, at jeg snakka så mye med henne, akkurat.

Og jeg var jo rimelig sur på den spesialvareavdelingen, siden de rota så mye med prisene der da.

(Og Lars Erik Koritov, (sjefen hennes), hadde vel kanskje blitt litt sur, hvis jeg hadde sjekka henne opp og.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg skrev det forrige kapittelet, igår, så har jeg kommet på en del fler episoder, som hendte, på OBS Triaden, med mere.

(Fra tiden før jeg måtte inn til førstegangstjeneste).

Så det blir nok ihvertfall et kapittel til, av Min Bok 2, som jeg skal prøve å få skrevet, en av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.