Min Bok 3 - Kapittel 17: Mer om Nina Monsen

I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.

(Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).

Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.

Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.

(Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.

Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.

Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.

(Hvem vet).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.

For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).

Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.

Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.

Jeg spurte om hvorfor 'hu Gro', var for EU, hvis det var så fælt da.

Men det kunne han ikke svare på da.

Men vi ble likevel ikke enige.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.

Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.

For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.

For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var våren 1993, husker jeg.

Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.

De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.

(Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.

Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).

Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.

Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.

(Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).

Og jeg var fortsatt for EU da.

Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.

Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.

(For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).

Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.

Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).

Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).

Også ringte jeg Nina Monsen, fra den 'engelske' telefonkiosken, som var i tredje etasje der.

Ei kone stod der lenge.

Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.

Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.

(Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.

Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.

(Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.

Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Men kanskje typen hennes var sur på meg da.

Det er mulig.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.

Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).

Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten 'min' der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).

Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.

Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.

Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.

'Kjente du henne så bra da', sa Pia.

(Noe sånt).

Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til 'meg', i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.

Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.

Som lå i gangen min, eller noe, vel.

Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.

Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.

Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).

Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.

Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.