Min Bok 3 - Kapittel 38: Forsvarets dag

Den samme dagen, som lukkingen av Stortinget skulle være, våren 1993.

Så slapp jeg å være med, å stå parade, i Karl Johan, (igjen).

For sersjant Dybvig, han kunne se det, at jeg var litt 'bleik rundt nebbet' da, (eller noe).

Så jeg slapp å bli med ned til Oslo da.

(For jeg var litt nervøs for at Kongen skulle se stygt på meg igjen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi skulle på denne stengingen av Stortinget.

Så ble også perm-uniformene våre inspisert.

Av noen fra et depot vel.

Og jeg måtte bytte både buksa og skjorta, (av en eller annen grunn).

Og da måtte jeg stryke den nye buksa og skjorta, som jeg fikk.

Noe jeg ikke fikk til så bra, (for å være ærlig).

Og dette var noe jeg måtte gjøre på fritida da.

Og som de fleste andre slapp unna.

Og jeg måtte også sy på birkebeiner-merket, på skulderen, på den nye perm-uniform-skjorta da.

Noe jeg ikke fikk tid til, siden det stokka seg, med den her strykinga da.

(Som jeg ikke skjønte noe av).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg strevde med det her, kvelden før vi skulle stå parade i Oslo, (eller noe).

Så sa jeg til folka, som var på lagsrommet, at Bricen, (som kanskje var og dreiv med noe nærradio, eller noe), jo ikke hadde noe birkebeiner-merke, på sin perm-uniform-skjorte.

Og da svarte Skjellum meg, (ganske høyt), at 'men Bricen er neger'.

(Noe sånt).

Så det var visst sånn da, at negre, de slapp det, å ha på birkebeiner-merke, på perm-uniform-skjortene sine da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Istedet, så skulle jeg da bli med lag 1, (var det vel), på Forsvarets dag, i Elverum.

Det lå en gammel festning, (eller noe sånt), utafor leirområdet, inne i Elverum da.

Og Garde-musikken var der også, og masse folk da.

(Og jeg syntes nesten at jeg måtte se litt stygt på noen av de musikantene fra Garde-musikken da.

Siden jeg lurte på hva slags soldater de var, osv., da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det vi fra Geværkompaniet skulle gjøre.

Det var at vi skulle ha laser, på AG3-ene våre da.

Et system som het Miles, som vi ofte brukte, på Terningmoen, når vi skulle øve oss på forsvar eller angrep, og også på strid i hus faktisk.

Og så skulle folk fra publikum, få lov til, å krige mot oss da.

Mens de lå i forsvar, og vi angrep da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter 'ørten' gjennomføringer, så begynte vi jo å kjenne lendet, (som det heter, altså bakken og steiner, osv.), bra.

Så da noen fra kompani-staben, skulle krige mot oss.

Så foreslo jeg det, at vi skulle ligge ekstra lenge, ved noen spesielt bra stillinger da.

Istedet for å rykke fram, med vanlig hastighet.

(Så jeg tulla litt da).

Og det her gikk lag 1 med på.

Og det som skjedde da, det var jo at de fra kompani-staben, de fikk suverent flest minus-poeng, av alle de som var med, i den her konkurransen da.

(De fikk vel mange hundre minus-poeng, tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den her 'tullinga', med de kompani-stab-folka, så klarte jeg faktisk det, å bruke feil AG3, på en gjennomføring.

(Nemlig lagfører Quickstad, på lag 1, sin).

Og den AG3-en, den var uten Miles på da.

Så jeg hadde skutt med bare rødfis, (uten rekylforsterker, som liksom 'stoppa' trykket fra rødfisen, og som derfor gjorde at man fikk en kortere sikkerhetsavstand, enn når man ikke hadde rekylforsterker, på AG3-en), på en gjennomføring.

(Uten at jeg skjønner hvordan jeg klarte det).

Så da vi kom tilbake igjen til Terningmoen, så måtte jeg pusse Quickstad sin AG3 da, husker jeg.

(Men da hadde jeg pussa min egen AG3, så mange ganger, så da var jo dette bare rutine da, for å si det sånn.

Og jeg var bare glad, siden jeg hadde sluppet det, å bli med ned til Oslo, og stå parade i Karl Johan, med den perm-uniform-skjorta mi, som det mangla birkebeiner-merke på da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.