Min Bok 3 - Kapittel 39: Mer fra Terningmoen

De siste månedene, i Geværkompaniet, så hadde vi også en annen ny sersjant, (i tillegg til Bredesen).

Jeg husker ikke navnet på han her nye sersjanten.

Men jeg husker at han behandla oss som rekrutter, (mer eller mindre, ihvertfall).

Helt på slutten av tjenesteåret, så sa han til oss, (på lag 2), da han inspiserte AG-puss, at vi måtte huske det, at vi ikke skulle ha olje, på 'ti-øringen', i sluttstykket, på AG-en.

Dette var jo elementært, og noe vi lærte, den første tida, under rekruttperioden.

Så jeg spurte han sersjanten, med litt tilgjort stemme da, 'hvorfor er det vi ikke skal ha olje på ti-øringen?'.

Og da svarte ikke han sersjanten noe.

Så det her var veldig spesielt, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var på reservelaget, så husker jeg det, at han Andresen, fra Vinstra, han sa det, at han ville bort fra Geværkompaniet, før vi skulle på vinterøvelse, osv.

For han ville ikke ha frostskade da, sa han.

(Noe sånt).

Men han Andresen, han kom faktisk tilbake til leiren, etter et snaut halvår, (eller noe).

(Etter at han hadde klart å dimme da).

Og da kom han inn på brakka til geværlagene, i troppen vår, (husker jeg).

Og da satt jeg på gangen, og røyka, (siden det ikke var lov å røyke, på rommet, til lag 2, da).

Og så hadde jeg vel tatt noe sånn vaselin på øret antagelig, (som jeg pleide, de siste månedene, som jeg var i Geværkompaniet), siden jeg hadde frostskade da.

Ihvertfall så spurte Andresen hva det var med øret mitt da.

(Noe sånt).

Og da forklarte jeg at det var frostskade da.

Så Andresen, han fikk rett i det, det var sånn at man kunne få frostskader osv., hvis man ble værende vinteren igjennom, i Geværkompaniet da.

(Det var jo jeg et levende bevis på, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, at jeg bare hadde t-skjorte på meg, (husker jeg at noen av damene, som jobba på Rimi Munkelia, kommenterte om).

Da jeg var med på varetelling, på Rimi Munkelia, like etter at jeg hadde begynt å jobbe der, jula 1992.

Og da sa Magne Winnem til meg, (under varetellinga), at 'tar du fryselageret, eller?'.

Og da kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg.

Selv om jeg var helt ny i Rimi.

Så jeg stod inne på fryselageret, på Rimi Munkelia, i bare t-skjorta da, husker jeg, i et par timer, (eller noe), vel.

På varetellinga der, som nok var en av de første dagene, i januar 1993, (hvis jeg skulle tippe).

Og da sa noen av de damene som jobba der, (mener jeg at jeg overhørte), at 'jeg synes synd på han nye som står inne på fryselageret der, i bare t-skjorta'.

(Noe sånt).

Så den frostskaden min, på øret, den kan godt ha begynt på fryselageret til Rimi Munkelia og, (på den varetellinga, som vel var i begynnelsen av januar 1993), for alt hva jeg vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På vinterøvelsen, (var det vel), så husker jeg det, at sersjant Dybvig, han foretok en sjekk på soldatene, som ble kalt for 'Texas-Sibir'.

Og Texas, det betydde at befalet skulle sjekke at AG3-en hadde olje på seg, sånn at den ikke skulle ruste.

Og Sibir, det var at befalet skulle sjekke under føttene, til soldatene, for å sjekke, at dem ikke hadde frostskader, (eller noe sånt), mener jeg.

Og da klagde sersjant Dybvig, (husker jeg), på at jeg hadde så mye træler, under føttene.

Men det kan jeg kanskje ha fått, de to første årene, som jeg bodde i Oslo, og var 'fattig student', deler av tida, og jeg husker at jeg kjøpte et par dårlige sko, på postordre, som var billige og liksom skulle være så bra da, like etter at jeg flytta til Arne Thomassen og Mette Holter der, på Furuset.

Eller om det var fra da jeg jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, hvor jeg måtte stå i 9-10 timer, (bare avbrutt av en halvtime spisepause og noen få røykepauser vel), hver lørdag, og betjene ferskvaredisken da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at i begynnelsen, da jeg var i Geværkompaniet, så gikk jeg gjennom Oslo City der.

Også var det ei jente i sluttene av tenårene vel, som sa til mora si, at 'sjekk han kjekke soldaten da'.

(Noe sånt).

Men etterhvert, så måtte jeg ha en annen beret, (sa troppsbefalet), som ikke så fin ut da.

Så da så vel heller ikke jeg så bra ut da, når jeg gikk med den.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg skulle ta toget tilbake igjen til Elverum, en søndag ettermiddag, (eller om det var tidlig kveld).

Så tok jeg heisen ned til T-banene, på Ellingsrudåsen T-bane-stasjon der da.

Og da var det ei jente, som var i 'fjortiss-alderen', eller litt eldre vel.

Som begynte å prate til meg da.

'Skal du i krigen nå da?', (eller noe), sa hu til meg.

Men jeg svarte ikke noe.

For det var jo så dumt.

Norge var jo ikke med i noen kriger, på den her tida, (for å si det sånn).

Så om hu tulla eller ikke, det veit jeg ikke.

Men hu var kanskje litt 'degenerert' da, som folk som er oppvokst i Oslo, kanskje noen ganger er.

Siden dem tror at en Geværkompaniet-soldat, som bare skal til Terningmoen, skal i krigen, liksom.

Dette var jo ikke USA under Vietnam-krigen, (for å si det sånn).

Det var jo Norge like før Lillehammer-OL.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg tok Furuset-banen ned til sentrum, når jeg skulle ta toget tilbake igjen til Elverum, etter endt helgeperm.

Så var det ei fransk tenåringsjente, (tror jeg), som satt seg ved siden av meg, på T-banen, husker jeg.

Men faren hennes, han satt seg på setet, på den andre siden av midtgangen da, og kjefta på dattera si, siden hu hadde satt seg ved siden av en 'satyr' da, (tror jeg at han sa på fransk ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, at troppsass. Øverland, (mener jeg at det var).

Tok initiativet til at alle soldatene, i tropp 1, skulle kjøpe seg NATO-genser, (og vel 'maste' på hver enkelt soldat da, til alle gikk med på det her).

(NATO-genser, det var en ull/bomulls-genser, som man fikk kjøpt i kantina, (mener jeg at det var), for to-tre hundre kroner vel).

For da ble det så greit, å ta toget, ned til Oslo igjen da, (ifølge Øverland).

For da slapp vi å ha med feltjakke osv., på toget.

Og da fikk han Per, på Ungbo, litt sånn hakeslepp nesten, (mener jeg å huske).

For da mente han vel at vi var noen slags strebere, (eller noe sånt vel).

For han Per, han hadde vært i militæret i Nord-Norge da.

Og der var det nok litt friere, (enn på Terningmoen).

For han Per, fra Ungbo, han ville at jeg skulle 'ta TS', på Haraldsmerket, på bereten, (altså han ville at jeg skulle late som at jeg hadde mista det Haraldsmerket, og så betale 30-40 kroner, eller noe, til Forsvaret. Penger som jeg så skulle få tilbake av han da).

(For det året jeg var i Geværkompaniet, så bytta vi fra Olavmerket til Haraldsmerket da, siden Kong Olav døde, året før jeg begynte å avtjene førstegangstjenesten da).

For han Per, han hadde ikke det Haraldsmerket fra før da.

Men jeg huska jo hvor sure befalet, på Terningmoen ble, hvis man fikk TS.

Så dette turte jeg rett og slett ikke å gjøre.

Og da ble Per sur, (tror jeg), for han skjønte vel ikke helt hvor strengt det var i Geværkompaniet da, antagelig.

Så det er mulig at Geværkompaniet var mye strengere enn det 'vanlige' militæret, i Nord-Norge da.

For alt hva jeg vet.

(For dette var det visst ganske vanlig å gjøre, i Nord-Norge da, ifølge Per, at man kunne 'ta TS', på de tingene, som man ville kjøpe, av Forsvaret da.

(Sikkert med unntak av våpen og sånn da)).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble ihvertfall sagt det, på Terningmoen, (husker jeg).

At de sersjantene osv., som var i Geværkompaniet da.

De var de beste, av sitt kull, ofte.

For Geværkompaniet, det var populært da, for befal/offiserer, siden det visstnok var mange av de, som gjerne ville holde seg nede i Sør-Norge da.

(Og slippe unna Nord-Norge).

Sånn at Terningmoen visstnok hadde de beste troppssjefene og sånn, i landet, (eller noe), da.

(Kanskje ved siden av Garden da, antagelig).

Så det er mulig at det var derfor at det var så strengt med TS-er, og sånn da, på Terningmoen.

Det var vel kanskje mer 'laid-back', når det gjaldt sånne ting, i Nord-Norge.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.