Min Bok 3 - Kapittel 50: Mer fra Geværkompaniet

Etter øvelsen i Trøndelag, så gikk praten fra troppsass. Øverland vel, (som jeg tror sov i det samme teltet muligens, som troppsbefalet, på øvelser), at sersjant Dybvig, ville at jeg, (som vel hadde vært flink til å legge en sambandsledning, på fjellet, ved travbanen, på Ørlandet/Fosen der), skulle være ny sambandsmann, i troppen.

Men dette hadde visst ikke Frøshaug likt da, (fortsatt etter Øverland vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Frøshaug ville ikke ha noe sambandsmann, i troppen, (for det var det vel ikke vanlig å ha, tror jeg, i Geværkompaniet), så jeg ble etterhvert istedet geværmann 1, på lag 2 da, når Grønning, fra Sarpsborg, ble overført til HV, etter jul, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han som hjalp meg, når jeg la den sambandsledningen, på Ørlandet, det mener jeg å huske, at var troppen sanitetsmann, (som ble kalt san. mann da).

Og som lurer jeg på om het Bjerrå, (eller noe).

Han var en ganske lav kar vel, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og han hadde også en ganske rund personlighet, (fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

Så det var ikke sånn, at han protesterte, når jeg sa at vi skulle legge den ledningen sånn og sånn, da.

Han bare fulgte etter meg, og gjorde sånn som jeg sa da, (mener jeg å huske).

For det var vel jeg, som fikk hovedansvaret, for det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, og jeg hadde jo også fiksa radio-ledningen, mellom vaktbygningen og vaktbua, helt i begynnelsen av tjenesten, da jeg var ukehavende soldat, da, (siden han som var vaktkommandør, spurte meg om jeg kunne gjøre det da, enda dette vel muligens ikke var en ukehavende soldat-oppgave, egentlig).

Og noen år før det her, da jeg bodde på Bergeråsen, og fylte ut skjemaet, for hva jeg ønsket å gjøre, i Forsvaret, under førstegangstjenesten.

Så hadde jeg ikke funnet data, i katalogen til Forsvaret, så da hadde jeg bare skrevet samband da, som det jeg ønsket å drive med, under førstegangstjenesten.

Og dette visste kanskje sersjant Dybvig, at jeg hadde skrevet dette, på sesjonspapirene mine, på 80-tallet, (tre-fire år tidligere cirka vel).

For hvis det var noe elektriker-arbeid, som skulle gjøres, i leiren.

(Av folk i troppen vår da).

Så hendte det at jeg ble sendt sammen med Bø, (på lag 1), og noen andre soldater i troppen, som jeg mistenker at hadde gått elektro, (på videregående), da.

For å driver med noe elektriker-arbeid da.

Og da spurte jeg dem om hvordan man egentlig skulle gjøre sånne ting som å skjøte ledninger, og sånn, da, (husker jeg).

(Etter 'boka' da).

Mens vi dreiv på med de her oppgavene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2, etter jul.

Så begynte Sundheim plutselig å synge 'ta en potet'-sangen, i retning av meg.

Mens han gliste da.

Sånn at jeg skjønte at det var noe morsomt.

Og lagfører Bricen hysjet på Sundheim da, (var det vel).

Så jeg skjønte at det var et eller annet, som var spesielt eller morsomt da.

Og at den vitsen nok gikk på min bekostning.

Men hva dette kan ha vært, det veit jeg ikke, (hvis det ikke var noe russisk mafia-greier, eller noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frisell, (som etterhvert havnet på lag 3 vel), sa en gang til meg, (mens vi begge var på reservelaget vel, antagelig), at det mest feminine, som han hadde sett, på brakka, det var Haraldsen, når han kom gående, gjennom gangen der, på vei inn til badet, i morgenkåpa si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Haraldsen, han fikk seg forresten, nesten med en gang, dame, i Elverum, (husker jeg, at noen sa).

Og jeg spurte Haraldsen en gang, om hu dama han hadde funnet seg, 'var fin'.

'Du ville nok ikke synes det', svarte Haraldsen da, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes forresten, at jeg hadde troppsbefalet litt 'på' meg.

Siden de 'alltid' pirket på meg, og sa 'armsving, Ribsskog', og sånn da, når vi dreiv med slutta orden, mm.

Så en gang, når vi hadde drevet med mørkeskyting, med sporlys, om kvelden, på Terningmoen.

Så hadde jeg vært litt trøtt, og glemt et AG-skudd, i lomma, på feltjakka.

Og når vi kom ned til kaserna igjen, så fikk jeg litt sjokk, når jeg plutselig fant den patronen, i lomma mi, da.

Og siden jeg syntes at det virka sånn, at jeg hadde troppsbefalet 'på' meg.

Så spurte jeg bare de andre folka, på brakka, om noen ville ha det AG-skuddet, da.

(For det var også tusen kroner i refs, for å blitt 'ferska', med en sånn skarp AG-patron, da).

Og da sa Haraldsen, at han godt kunne få den patronen, da.

Så jeg ga jeg bare den til han da.

(Så var jeg kvitt problemet liksom).

For dette var vel også ganske langt uti tjenesten.

Så jeg regna med det, at de folka som var igjen der, på denne tida, var ganske pålitelige, eller ansvarlige, da.

Og 'alle' på brakka fikk med seg det her da.

For jeg synes nesten at jeg ble litt trakasert da, av troppsbefalet.

Som for eksempel det jeg overhørte, på troppens oppstillingsplass, da Frøshaug ba Brødreskift, om å 'ta seg av' meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også hos bestemor Ågot en helg, (husker jeg), mens jeg var i Geværkompaniet.

Om jeg hadde på meg permuniformen, på toget og bussen da, det husker jeg ikke.

Men jeg husker at jeg var på besøk hos bestemor Ågot, på Sand, ihvertfall.

For jeg husker at jeg gikk gjennom bokhylla, til Ågot og Øivind da, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

Og der fant jeg Kinsey-rapporten, (som var en amerikansk bok, om seksualvanene til det amerikanske folket, etter andre verdenskrig vel), husker jeg.

(Jeg leste jo VG og Dagbladet hver dag, stort sett, inne i Oslo, så det kan vel ha vært, at jeg hadde lest om Kinsey-rapporten, i en artikkel i Dagbladet da, for eksempel).

Jeg kjeda meg jo litt, hos bestemor Ågot.

For Pia bodde jo i Oslo, på den her tida.

Og jeg hadde jo ikke så mange kamerater der, (siden jeg jo var et mobbeoffer, må man vel si, da jeg bodde på Bergeråsen), så jeg satt bare hjemme, på lørdagskvelden, da.

Men jeg syntes det, at det var litt rart, (og nesten litt 'kinky'), at besteforeldrene mine, (selv om Øivind jo hadde dødd, cirka åtte-ti år tidligere vel), hadde Kinsey-rapporten, (som jo var om sex), i reolen sin, (den samme reolen, som jeg disponerte to-tre skuffer i, forresten), i stua si, da.

Det hadde jeg ikke lagt merke til før, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg husker det, at jeg var hos bestemor Ågot, en helg, mens jeg var, i Geværkompaniet.

Det var fordi, at jeg husker det, at jeg spurte Pålhaugen, (som etterhvert havna på lag 3 vel), om det var sant, noe som jeg leste i Kinsey-rapporten, (hos bestemor Ågot, helga før, at jeg prata med Pålhaugen om det her da, på Terningmoen), at folk på landet, noen ganger hadde sex med dyr(!)

Pålhaugen svarte det, at hvis jeg hadde sett raua på en sau, og hvor mye dritt som hang der, så ville jeg ikke ha tenkt på det.

Men jeg hadde vel ikke tenkt på det akkurat, å ha sex med dyr.

Jeg syntes bare at det var litt morsomt, å mobbe Pålhaugen da, siden han jo var fra bygda liksom da, (eller ihvertfall var 'dølagutt', som sersjant Johansen, pleide å kalle Pålhaugen og Andresen da).

(Eller, jeg skulle vel kanskje bare høre, om det var sant, det som stod, i Kinsey-rapporten, da.

For jeg syntes at det her, var rimelig sjokkerende da.

Dette var jo i 1992/93, og før internett, med alle sine rare videoer om alt mulig rart, hadde blitt noe særlig utbredt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om Pålhaugen må ha misforstått, hva jeg mente, når jeg spurte om det greiene, fra Kinsey-rapporten.

For en annen gang, som jeg gikk inn på rommet til lag 3 der, (av en eller annen grunn), da.

Så var ikke Pålhaugen noe særlig vennlig lenger, (selv om vi hadde vært på samme lag, som reserver), da.

Neida, Pålhaugen, han begynte å bable noe om at han var 'gammal skihopper', eller noe sånt.

På en måte, som ikke ga noe særlig mening, for meg, da.

Men jeg skjønte det, at jeg nok var uønska der, så jeg bare stakk ut igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.