Min Bok 3 - Kapittel 51: Mer fra førstegangstjenesten

På Ungbo, så husker jeg det, at Wenche der, maste på meg, mens jeg var på badet, en gang.

Hu måtte på do, sa hu.

Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.

Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.

(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).

Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var 'ekkel', (eller noe), sa hu.

Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.

Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.

'Når du ikke er vant til å gå med sekk så', svarte Wenche.

Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.

(Skjønte jeg da).

Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.

(Av en eller annen grunn).

Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.

For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.

Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.

Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef 'Kalesj-Bjørn', fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.

Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.

Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).

Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.

(Noe sånt).

Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.

Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.

Selv om de kanskje solgte noe i kantina.

Det er mulig.

Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.

Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).

Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.

Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.

Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.

(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).

Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.

Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.

Jeg gadd ikke å sitte sammen med 'TV-gjengen', i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).

(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).

Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).

Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.

Og det lurer jeg på om var noe slags 'arbeiderklasse-triks', (eller noe).

For det hadde aldri jeg lært da.

Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.

Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.

At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.

For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).

(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.

Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.

Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).

Når jeg lå og slappa av da.

Og Haraldsen, han ville ikke slutte.

Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.

Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).

Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.

(Foran hele troppen omtrent vel).

Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.

Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.

For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2.

Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.

Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).

Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at 'du vet alltid hva som er godt, du', om/til meg, da.

(Av en eller annen grunn).

Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.

(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).

Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter juleferien, på Terningmoen.

Så ville jeg være i form, før 'skisesongen' vår liksom skulle begynne, for alvor.

Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.

Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).

Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.

Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.

Og det klarte jeg alltid.

I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.

Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.

Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.

Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.

Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på 'oppløpssia', (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.

Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.

Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.

Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.

Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.

Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.

At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.

Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.