Min Bok 3 - Kapittel 55: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet III

Det var også sånn, at lagfører Bricen, en gang var borte, (og muligens nestlagfører Frydenlund og).

Ihvertfall så måtte jeg, som geværmann 1, noen gang, trå til, som lagfører da.

Og det var enklere sagt enn gjort, for først og fremst Skjellum, kunne være vanskelig å ha med å gjøre da, syntes jeg.

Så jeg var rimelig 'laid-back', som lagfører.

Og jeg hørte vel litt mye på Skjellum og dem, kanskje.

Og jeg beregnet tida, litt feil, for å pakke sammen teltet, osv.

Så da vi skulle møte sersjant Dybvig, her eller der, så kjefta han på meg, husker jeg, fordi vi var et minutt for seint ute da, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også lagfører, når vi skulle ha en økt, med vernedrakter, og walkie-talkier, mener jeg.

Og det gikk vel rimelig greit, tror jeg.

Selv om vi vel bare var fire-fem stykker, på laget da, tror jeg.

Men da ble det så rart, når vi hadde kommet oss over det området, som vi skulle øve på fremrykk i da.

For da var jeg liksom lagfører da, og da ble det litt rart, hvis jeg skulle prate vanlig med de andre.

Så da bare gikk jeg litt bort for meg selv, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og også når jeg var på reservelaget, så var jeg noen ganger en slags lagfører.

Og det gikk greit, vi skulle liksom ligge i forsvar, et lag, oppå en skråning.

Og jeg fikk hjelp av Frisell, til å få råd, sånn at vi lå riktig, i lendet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når lagfører Bricen jobbdimma, så måtte jeg stå foran muligens, på oppstillingsplassen da, når laget skulle meldes av, osv.

Eller om det var nestlagfører Frydenlund, som da stod foran, muligens.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig, hvis jeg skal være ærlig.

Jeg var vel uansett mest klar for å dimme, og begynne på mitt 'egentlige' liv, på den her tida.

Selv om jeg husker det, at jeg grua meg, til repøvelsene, og tenkte sånn, at jeg skulle prøve å holde meg i brukbar form, sånn at repøvelsene ikke kom som et like stort sjokk for meg, som førstegangstjenesten hadde gjort da.

(Selv om Paulsen, på lag 2, var uenig i dette, husker jeg, og sa at han ikke kom til å tenke noe særlig, på rep-øvelsene da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når vi hadde FYFO, (fysisk fostring), i en økt, i Leto-hallen, under ledelse, av sersjant Dybvig.

Så sleit jeg, for det var sirkeltrening.

Og jeg var litt fysisk svak, (må jeg vel si), så jeg klarte ikke å ta armhevinger, så lenge som det var meninga, at vi skulle da.

Og da begynte Frisell og Grønvold, og en til vel, å kødde, med meg da.

Og de lot som at de var like svake som meg, og ikke klarte å ta armhevninger da, (mens de jamra seg, osv., da).

Og det som skjedde da, det var at de fikk kjeft av sersjant Dybvig, og måtte ut på en ekstra løpetur, om kvelden, vel.

(Mener jeg at det var, ihvertfall).

Og da møtte jeg dem, på vei, til eller fra kantina vel, (mener jeg å huske).

Så hva Frisell og de, ville fram til, med den her mobbinga, av meg, det veit jeg ikke.

Men jeg var ihvertfall antagelig den dårligste til å ta armhevinger i troppen, da.

Og da skjønte sersjant Dybvig, at de tre spilte mens jeg ikke spilte da, (tror jeg ihverfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo også sånn, (som jeg vel har skrevet om, tidligere, i Min Bok 3), at jeg en gang fikk kjeft, av folka, på reservelaget.

For dem mente det, at jeg hadde ledet arbeidet, med å sette opp lagstelt, på under ti minutter, (var det vel), for bra.

For reservelaget klarte kravet, og det var det vel noen av de 'vanlige' laga, som ikke klarte, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så jeg fikk kjeft da, siden mange av de som var, på reservelaget, ikke ønsket å imponere befalet for mye, da.

Siden de gjerne ville dimme da, og da lønte det seg ikke for dem, å fremstå, som 'mønstersoldater' da, mente dem vel.

Så folka på reservelaget, det var ofte folk, som var dyktige, som soldater.

Så det var nok ikke evnen det skortet på der, oftest, tror jeg.

Det var nok mer viljen, (av en eller annen grunn), som det skortet mer på da, (vil jeg nok si, at det virka som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.