Min Bok 3 - Kapittel 9: Enda mer fra Geværkompaniet

Fra de første ukene, av førstegangstjenesten, så husker jeg det, at vi gikk noen slags marsjer, langs skytterbaneveien, (som var cirka en mil lang vel, og med noen fæle oppoverbakker), i sola da, siden det fortsatt var litt igjen av sommeren, i 1992.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at vi hadde en konkurranse, om å klare å få infanterimerket.

Og det var mye venting, til vanlig, på Terningmoen.

Men konkurransene, de vekket meg opp da, og jeg klarte faktisk å få infanterimerket, på Terningmoen, noe som vel kanskje var en bra prestasjon, siden jeg vel fortsatt var rekrutt og siden Terningmoen var en militærbase, for infanterister da, så konkurransen var hard liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo ganske pinglete, så jeg sleit litt, i infanteriet.

Men på infanterimerke-konkurransen, så skulle vi bare bære på AG3-en.

Og da henta jeg et håndkle, som jeg festa rundt geværet, sånn at den ikke skulle gjøre så vondt, når den slo mot kroppen, mens jeg løp.

Så derfor fikk jeg kanskje en fordel da, under denne konkurransen, og klarte infanterimerket da, (på første forsøk).

Og jeg husker det, at troppsjef Frøshaug og jeg, vi havna ganske likt vel, på resultatlistene.

Og jeg la merke til det, at jeg hadde fått bedre resultat enn han, på en del-konkurranse, hvor vi skulle krysse av forskjellige poster, på et kart da.

Fordelt ut over et område på bare 10-20 meter, eller noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg fikk infanterimerket, så husker jeg at sersjant Johansen, (fra Vestlandet), kommenterte det merket, og kalte det for '1940-mannen'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo skutt mye med luftgevær, da jeg bodde på Bergeråsen.

Og AG3-skytinga, gikk bra.

Så bra faktisk, at jeg kom med blant de fem beste skytterne i troppen, som fikk være med, i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992.

Dette var uka etter, at vi hadde vært statister under innspillingen av Sekondløitnanten, (mener jeg).

Og jeg hadde forsatt vondt i armen, (husker jeg).

Vi var bare fem folk, fra troppen, igjen i leieren, i slutten av denne uka.

De andre måtte være 'forsøkskaniner' for Ski- og Vinterskolen, og teste nye gassmasker.

De andre i troppen hadde visst hatt et helvete, denne uka.

De måtte gå med gassmaske på seg, i flere dager i strekk, for å teste forskjellige nye slag av gassmasker, som Forsvaret kanskje skulle begynne med da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg levde jo litt i mitt eget helvete selv og.

Smertene i armen min var så store, at jeg bare lå bak i en bil og vrei meg, (i ti minutter, eller noe, vel), når jeg ble med noen folk i troppen, til en plateforretning, i Elverum.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg blei med ut, på torsdagskvelden, for da pleide alle soldatene å feste da.

Men vi var på en pub, hvor dem også solgte is da.

Så jeg dreit meg ut da, for jeg hadde visst plutselig kjøpt meg en tallerken med iskrem og, innimellom alle halvliterne.

(Sa Berget, på lag 3 vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke hvem alle de fem i troppen var, som fikk være med, på garnisjonsmesterskapet, i skyting.

Men jeg husker at Berget og Frisell var med.

Og meg selv da.

Men hvem de to siste var, det husker jeg ikke.

Selve mesterskapet, det gikk dårlig, for mitt vedkommende.

Til vanlig, så fikk vi bruke støtte, når vi skøyt.

Men så ikke på garnisjonsmesterskapet.

Der, så måtte vi bruke overarmene, som støtte.

Og jeg har ganske lange armer, så jeg syntes at det var ganske vanskelig, å holde geværet støtt sånn da.

Så jeg gikk ikke noe særlig bra poengsum da.

Frisell, (fra Drøbak), derimot, som lå ved siden av meg, på den elektroniske skytebanen der.

(Og som var bygget som en bryggesjauer cirka, må man vel si).

Han prikka inn 9-ere, og sånn da, hele tida.

Noe han viste meg, på skjermen sin der, mens vi skøyt da, (husker jeg).

Jeg kjeda meg litt der, for å være ærlig.

(Jeg hadde jo også gått på smertestillende, osv).

For skytinga var rimelig omstendelig da, og jeg skøyt ikke så bra uten støtte.

Så på skytinga av et skudd, så glemte jeg det, å ta på meg hørselvernet da.

Og det som skjedde da, det var at jeg hørte en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.

For det smalt så høyt, på skytebanen, så jeg hørte en slags veldig spesiell klirre-lyd da, (eller hva man skal kalle det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers, så tok fenrik Brødreskift oss med, for å prøve å ta skyttermerket, etter noen få måneder der.

Jeg klarte faktisk bronsjemerket, på den første gjennomføringen, og sølvmerket, på den andre gjennomføringen der, husker jeg.

Selv om Brødreskift lot resultatlistene ligge og vi ikke fikk merkene, før sersjant Dybvig fant igjen Brødreskifts papirer, etter jul engang vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øvelse Elg, i 1992, den var vi vel på, før rekrutt-tida, var ferdig.

Jeg husker det, at jeg fikk i jobb, å lage en stilling, eller noe, av lagfører Bricen vel.

Men at jeg ikke helt skjønte hva jeg skulle gjøre da.

Så jeg fant et tre, (som lå på bakken), som jeg flytta litt på, for å prøve å lage en stilling da.

Men det ble ikke så veldig bra vel.

Og troppsjef Frøshaug kom og så på det treet og vel.

Også måtte vi flytte teltet mange ganger, midt på natta da.

Fordi det ble alarm og sånn da.

Og vi kjøpte med mye sjokolade, og sånn, fordi man ble så sultne og slitne, på disse øvelsene da.

Og den øvelse Elg, den varte vel i en uke, tror jeg.

Hvor vi flytta rundt i knappeteltene våre, og lekte krig da, i skogene ved Kongsvinger, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å være geværsoldat, under førstegangstjenesten.

Så da Paulsen, (fra Kløfta), sa til meg noe om ledige EDB-jobber, så søkte jeg på dem da.

To data-offiserer, de hadde jobbintervju med meg da.

Men jeg var sliten, for dette var midt i rekrutt-tida da.

Disse IT-offiserene, de så ut som hippier omtrent, med langt skjegg, osv., da.

De stussa på at jeg hadde slutta hos Norsk Hagetidend, for å jobbe hos Matland/OBS Triaden, i det friåret mitt, fra NHI da.

(Noe som var fordi at jobben hos Norsk Hagetidend kun var en praksisplass da, som var lavt betalt).

Men NHI spurte de vel ikke så mye om vel.

De spurte også om hvorfor jeg kun hadde en kopi, av vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, (som jeg hadde tulla med da, som jeg skrev om, i Min Bok).

Og jeg måtte finne på noe 'lurt' svar på det da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk ikke en vanlig datajobb, men jeg ble tilbudt en tremånedersjobb, som assistent på et datakurs, for høyere offiserer, hos Ski- og Vinterskolen, (må det vel ha vært).

Og den jobben fikk jeg bare ha, i en dag da, husker jeg.

Så fikk jeg beskjed om det, at jeg var stridsdyktig, så meg ville de heller ha, som geværsoldat.

Også fikk en annen kar i troppen, (en ganske lav kar, med mørkt hår, fra Hedmark vel), han fikk jobben, som kursassistent da, (istedet for meg da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ble jeg så sur, husker jeg.

At jeg gikk inn i det lagsteltet, som vi bodde i da, i HV-leieren, på Terningmoen.

(For noen reserveoffiserer, (eller noe), bodde på brakkene våre, på den her tiden, mens de var på en rep.).

Også sang jeg masse anti-krigs-sanger da, som 'War', med Frankie goes to Hollywood og 'I Don't Want to be a Hero', med Johnny Hates Jazz, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.