Min Bok 3 - Kapittel 59: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VII

Furuset, (NM-mesteren i karate, fra Brumunddal, på lag 3), han huket tak i meg, en gang, på brakka, på Terningmoen, og forklarte meg det, at han også likte the Cure, og da spesielt en sang, som var ny, på den her tiden, som het 'Friday I'm in Love'.

Jeg svarte vel ikke så mye, om den sangen, for jeg syntes vel det, at den var litt enkel kanskje.

Det var ikke min favoritt the Cure-sang, for å si det sånn.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg fortalte Furuset det, (om det var den her gangen, eller en annen gang), at jeg hadde sett et TV-program om Brumunddal, på TV, like før det her, og ei utenlandsk, mørkhudet dame, hadde blitt intervjuet, i det TV-programmet, og hu hadde ledd litt, av det stedet, fordi at folka der, noen ganger kjørte traktor, når de skulle på byen, osv.

Furuset sa noe dritt om hu dama da, husker jeg.

Men vi snakka ikke så mye om det her.

Furuset var vel en litt ordknapp kar kanskje.

Det er mulig.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg hadde sett på det TV-programmet, fra Brumunddal, på NRK.

Det var det, at jeg hadde først trodd det, at jeg kom til å ende opp, i Nord-Norge, (eller noe), da jeg skulle i militæret.

(Og jeg var kanskje litt redd for at videoen min ville blitt tulla med, eller brukt mye, i stua på Ungbo, mens jeg var i militæret).

Så jeg hadde lånt bort videoen min, til Magne Winnem, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet, da.

For jeg trodde vel det, at den videoen, var tryggere hos Winnem, enn i stua på Ungbo da, (mens jeg var langt unna, et sted da, mens jeg avtjente verneplikten).

Og den TV-en jeg hadde, mens jeg bodde på Ungbo.

Det var en TV, som jeg hadde kjøpt, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

(En gang jeg fikk stipend, noe som Kjetil Holshagen, hadde forklart meg om, hvordan man kunne få).

Så den TV-en, den var fra midten av 80-tallet, da.

Og det var en 20 tommers Mitsubishi-TV, husker jeg.

Som hadde kostet 3900, i sin tid.

(Men jeg hadde ikke så greie på å kjøpe TV-er, på den her tiden, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), så jeg bare kjøpte en TV, som de hadde en stor utstilling for, på Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men den Mitsubishi-TV-en.

Den hadde ikke digital tuner.

Den hadde bare noen sånne hjul, til å skru på, for å få inn norsk og svensk TV, (for det meste, da).

Så den TV-en var nesten som en 70-talls TV da, (kan man vel kanskje si).

Så derfor fikk jeg ikke inn kanaler som MTV, osv., det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Når jeg hadde helgeperm, og satt for meg selv, (oftest), i stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde sittet aleine, og sett på det her TV-programmet, fra Brumunddal. Kanskje mens jeg samtidig leste i avisa og spiste noe god mat, eller noe, da).

(For jeg pleide å bruke videoen sin digitale tuner, for å få sett på kanaler som MTV, for da satt jeg kanalvelgeren, på TV-en, på kanal 12, hvor videoen var stilt inn, og brukte så fjernkontrollen til videoen, for å velge TV-kanal, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det siste året, som jeg gikk, på NHI, forresten.

(Månedene før jeg måtte i militæret).

Så hadde min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, tilbudt meg å få låne en timer, til stereoanlegget mitt, forresten.

For jeg hadde i perioder store problemer, det året, med å komme meg opp om morgenen, når jeg skulle på forelesninger, på NHI, da.

Så jeg fikk låne den timeren, da.

Som var til å koble på strømnettet, (altså at den hadde 220 volts strømforsyning, da).

Også kunne den timeren stilles sånn, at jeg sovnet inn, til kanskje cirka en time, med musikk, på lav lydstyrke, om kvelden.

Men om morgenen, så ville jeg våkne opp, til kjempehøy musikk, fra stereoanlegget, da.

Som da vel begynte å spille, den første sangen, som lå, i CD-magasinet, (for det var den ganske avanserte Pioneer-CD-spilleren, som jeg hadde kjøpt brukt, av Øystein Andersen, (etter at han hadde mast litt vel), det året jeg hadde det vikariatet, på OBS Triaden).

Så da våkna jeg plutselig, hver morgen, (når jeg hadde stilt inn den timeren ihvertfall), til 'High', med the Cure, da.

En CD-singel, som jeg hadde kjøpt, det siste året, som jeg gikk, på NHI, vel.

Så det var ikke sånn at jeg ikke visste om, at the Cure, hadde en sang, som het 'Friday I'm in Love'.

Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes, om det her nye the Cure-albumet da.

Og jeg hørte vel en del på den 'High'-sangen, for å liksom prøve å bestemme meg, da.

På sammen måte som jeg vel hadde hørt en del på den 'Never Enough'-sangen, (til the Cure), et år eller to, før det her igjen, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også, det året, som jeg var i Geværkompaniet.

At jeg i en helgeperm, så et program, på norsk eller svensk TV.

På Ungbo da, en helg jeg satt hjemme og spiste mat kanskje, (siden jeg fikk så bra appetitt, av å være, i Geværkompaniet).

(Hvis det ikke var på MTV, eller noe, året før dette igjen da).

Og det TV-programmet, det var et musikk-program da, om blant annet Smashing Pumpkins, vel.

Og der spilte de litt av sangen Rhinoceros, (tror jeg at det må ha vært), en sang som jeg husker at jeg syntes var fin da.

Men jeg fikk ikke helt tak i hvilken sang det var.

Og jeg hadde vel aldri hørt om det her bandet før.

Men de ble rimelig kjente, i tiden etter at jeg hadde vært i militæret.

Med sanger som 'Today' og 'Disarm', og jeg kjøpte ihvertfall CD-singelen til 'Disarm' etterhvert, husker jeg.

Etter militæret da, mens jeg jobba på Rimi.

For så å finne igjen den Rhinoceros-sangen, på internett da, mange år seinere.

For jeg hadde ikke så god råd, etter militæret, så det ble mest CD-singler, som jeg kjøpte, på den tiden, husker jeg.

Jeg husker også at jeg kjøpte 'Plush', med Stone Temple Pilots vel, (blant annet), på CD-singel, etter militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nestlagfører Frydenlund, sa en gang, at man kunne bruke det samme håndkleet, flere ganger, før man vaska det igjen, (husker jeg).

Til meg og noen andre på laget, som vel diskuterte om det her, på rommet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På feltidrettsmerke-konkurransen.

Som ble avholdt, 27. april 1993, (står det på tjenestebevist mitt, ihvertfall).

Så var det fortsatt litt is, på bakken, i Elverum, husker jeg.

Og da sersjant Dybvig sendte meg avgårde, i denne konkurransen.

Så sa han til meg, at han forventet av meg, at jeg kom til å vinne hele konkurransen, (eller noe).

Så jeg ble litt sånn 'stiv' da, av forventningspress.

(Eller hva man skal kalle det).

Og jeg falt jo på isen, (på de glatte feltstøvlene mine), allerede i den første bakken, (på den uasfalterte skytterbaneveien, må det vel ha vært), mens Dybvig og en eller to andre troppsbefal, stod og fulgte med på meg da, (husker jeg).

Og resten av konkurransen var også preget av det, at jeg kjempet for å unngå å skli, på isen, for mange ganger da, husker jeg.

Men jeg hadde jo forventingspress på meg.

(Både fra Dybvig og meg selv vel).

Så da jeg så Bø, på lag 1, under orienteringsdelen, av konkurransen.

Så bare fulgte jeg etter han, på noen poster, for jeg skjønte jo det, at vi var på den samme delen, av konkurransen, da.

Så jeg måtte liksom prøve å være ganske kald og rolig da, under den her konkurransen, for å liksom vite hvor jeg kunne løpe fort, osv.

Uten å skade meg, ved å falle på isen, da.

For jeg var jo høy og tynn, og hadde det samme problemet, på vinterøvelsen, nemlig at jeg lett falt, når jeg stod i nedoverbakker, på ski, osv.

(Noe som vel sersjant Dybvig må ha fått med seg.

For han fulgte jo med på meg, (husker jeg), ned den siste bakken, på vinterøvelsen, hvor jeg falt så mange ganger, i mørket, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.