Min Bok 4 - Kapittel 16: Mer fra Ungbo

Da Pia flytta inn, på rommet mitt, på Ungbo, sommeren 1993, så lærte hu meg å steike kjøttdeig, (husker jeg).

Man skulle bare dele opp alle de røde bitene, (med stekespaden), til de ble brune da, husker jeg, at søstera mi sa.

Pia lærte meg også hvordan de kokte spagetti, i Somalia.

(For Somalia hadde vært en italiensk koloni da, i gamle dager, så derfor spiste de så mye spagetti der, da.

Forklarte søstera mi).

Og det man skulle gjøre da, for å sjekke, om spagettien var klar til å spises.

Det var at man skulle kaste en 'spagetti-orm', på kjøkkenskap-døra, da.

Og hvis marken falt ned fra døra, så var ikke spagettien klar til å spises enda, da.

Men hvis spagettien hang fast, så var spagettien ferdig kokt, da.

(Eller 'al dente', som vel italienerne sier, tror jeg).

Så Pia hadde nok lært å lage mat, av Keyton fra Somalia og kameratene hans antagelig, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Pia lærte meg, å brune kjøttdeig og koke spagetti.

Så begynte jeg å lage spagetti og kjøttdeig en del, på Ungbo.

Jeg pleide å lage den retten sånn som Mette Holter, (stemora til Axel), pleide å lage den, i Høybråtenveien.

(Eller noe lignende ihvertfall).

For når kjøttdeigen var ferdig brunet.

Så pleide jeg å helle oppi en boks, med hermetiske tomater.

Og så kokte dette omtrent i steikepanna, til vannet fra tomatboksen var fordampet da.

Noe som kunne ta litt tid.

Men det ble ganske godt da, syntes jeg.

Og hu Hildegunn, (fra Stovner vel), hu sa til Pia og meg, at vi lagde 'ordentlige' middager hele tida.

(En gang som jeg lagde sånn spagetti og kjøttdeig, da).

Men sånne kjøttdeig-retter, det var ikke noe jeg pleide å lage, før søstera mi flytta inn hos meg, på Ungbo.

Men etter at Pia lærte meg å brune kjøttdeig, så pleide jeg å lage forskjellige retter som inneholdt kjøttdeig da.

Som for eksempel chilli con carne, (som Leif Jørgensen viste meg en gang at han pleide å lage, med et sånt glass med saus, fra Uncle Bens, eller noe), og Pasta de Napoli, (fra Toro), pleide jeg også å lage, etter at jeg hadde blitt nysgjerrig på den retten, en gang, som jeg handla mat, eller noe, da.

Og etterhvert så fikk jeg bra appetitt, av å trene så mye badminton, tennis og fotball, som jeg dreiv med.

Og fra å legge opp kjølevarer, flere ganger i uka, på Rimi Nylænde, da.

(Noe som er den tyngste jobben, i en butikk, må man vel si).

Så jeg kunne etterhvert spise en hel sånn kjøttdeigpakke på 450 gram.

Etter at jeg for eksempel hadde hatt den oppi en sånn ferdiglaget gryte med Toro Pasta de Napoli, da.

Også ville jeg da også vanligivs spise fire brødskiver vel, med for eksempel Ladegårdens kneipbrød, med Brelett-margarin på, (som Mette Holter pleide å kjøpe), ved siden av.

Noe også ei av 'Ungbo-damene' bemerket en gang, husker jeg, når jeg spiste Pasta de Napoli, (husker jeg), at jeg spiste så store middager.

(En gang det skulle være Ungbo-møte, da.

Noe det var cirka en gang annenhver måned, (eller noe), vel.

Og disse møtene ble holdt i stua i Ungbo-leiligheten der, da).

Men så jobba jeg også hardt i Rimi da.

Og vekten min har nok økt, omtrent hvert år, med noen få kilo, siden jeg var ferdig med militæret, i 1993, vil jeg si, (selv om jeg ikke har ført statistikk, over vekta mi, akkurat).

Og da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så veide jeg vel 68 kilo, (mener jeg å huske).

Og det var vel 5-6 kilo mer, enn da jeg begynte i militæret.

Men dette var nok da bare muskler, vil jeg si, de kiloene, som jeg la på meg, i militæret.

For jeg hadde ikke noe mage akkurat, etter militæret, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og nå, så veier jeg vel rundt 100 kilo.

(Selv om jeg har litt mage nå da).

Så jeg har gått opp noen få kilo i året, hvert år, de siste 20 årene cirka, vel.

(Noe sånt).

Og det hadde jeg vel kanskje ikke gjort, hvis jeg hadde fortsatt med å bare spise Pizza Grandiosa og andre sånne ferdigretter, da.

(Som folk liksom ikke kaller for 'ordentlige' middager, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo også glad i hamburgere da, osv.

Men jeg tjente vel ikke så bra i Rimi, at jeg hadde hatt råd til å spise meg mett, på McDonalds, for eksempel, hver dag.

Det var kanskje en eller to ganger i måneden, (eller noe), at jeg gikk på McDonalds, (eller Burger King), på den her tida, da, (mens jeg bodde på Ungbo).

For det ble litt for dyrt da.

(Og jeg hadde vel også andre ting jeg ønsket å bruke penger på, enn mat vel).

Da var det billigere, (og mer mettende), å kjøpe en pakke kjøttdeig, og lage en kasserolle eller steikepanne med mat da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den første tiden, etter millitæret, når jeg lagde sånne kjøttdeig-retter.

Så kjøpte jeg sånn frossen kjøttdeig, (som Mette Holter pleide å kjøpe).

For den var billigere, da.

Den kjøttdeigen kosta 22 kroner, (eller noe), for 450 gram vel.

Og så kosta en pakke spagetti cirka 5-6 kroner, da.

Og en boks hermetiske tomater kosta cirka 4 kroner, vel.

(På Rimi og Rema, osv., da).

Og da kunne man få mat til to-tre personer, da.

Og fortsatt ha litt spagetti igjen.

Så det er mulig at Glenn Hesler også fikk sånn spagetti og kjøttdeig, som jeg lagde, noen ganger.

For han lagde en gang, (litt seinere vel), en gryte med mexikansk grytterett, (eller noe), fra Toro, for Pia og meg, da.

Og det var vel fordi, at han hadde fått noe mat, som jeg hadde laget, en gang, tror jeg.

På den tida som Pia og jeg hadde felles, (min), økonomi da, antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Rune, (kjæresten til Hildegunn), han hadde gått kokkeskole, (eller noe).

Og en gang, som jeg tinte en sånn pakke med frossen kjøttdeig, da.

Så sa han til meg, at når man tiner kjøttdeig, så burde man bruke kaldt vann, for da tinte kjøttdeigen raskere.

Mens jeg kanskje hadde lært å bruke varmt vann, da.

Og da måtte jeg nesten høre på han Rune, (syntes jeg), siden han hadde gått på kokkeskole, da.

Men jeg er fortsatt ikke sikker på om det han sa, var riktig.

Hvordan kan kjøttdeig tine raskere i kaldt vann, liksom?

Nei, dette var nok en slags skrøne, fra kokkeskolen, tenkte vel jeg, (når jeg fikk summet meg litt, ihvertfall).

Og en gang, så hadde Rune og Hildegunn, (og muligens også søstera mi vel).

De hadde et slags middagsselskap, på Ungbo der, da.

Og jeg var invitert, da.

Og da brukte vi spisestuebordet der, da.

(Et bord som ganske sjelden ble brukt vel).

Og da satt Rune på en De Lillos-sang, som het 'Kokken Tor', på nesten 'full guffe', fra et stereoanlegg, som stod inne på rommet til Hildegunn der, (som var det rommet nærmest stua), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, på Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.